Åteplassen februar 2015.

 Slik sitter ungfuglen tidlig om morgenen og koser seg. Høyt oppe i det gamle treet vi satt opp i høst har han oversikten utover sitt rike. Det er nok andre hauker som bestrider min påstand, men la det være slik for en tid.
Det har ikke vært en lett Hønsehauk-sesong for oss fotografer. Vinteren har nesten uteblitt og da finner hauken mat andre steder.
I januar kom snøen, kulda og vinteren. Da kom også hauken ned og da ble fotografene fornøyd.

Etter å ha fått søvnen ut av øynene, setter unghauken kursen mot matfatet. Det er høne på menyen og det smaker godt. Det vil si det ligger et rådyr der også, men høna lokker mer.

 Vel på plass på høna er det ingen drunting, den setter igang med ribbing og deretter spising.
Denne hauken har to plasser på Åteplassen. Det store nye treet og deretter åta. Det er ikke så mange varianter billedmessig, men får ta med seg det en kan.

Et Ekorn og to har funnet veien til matfatet. De lever som regel farlig når storhauken er i nærheten, men han enser dem bare med noen blikk. Maten er jo servert.
Kvelden i forveien har Glenn vært oppe med to høner og hauken kommer til et ganske så ferskt måltid.
Det er to hauker som er i området, men den voksne hauken er så sjenert at den tør nesten ikke vise seg.

Kjernebiteren har nå ankommet Åteplassen. Det tar lengre tid før den kommer, men nå er den på plass sammen med Dompapen, Bjørkefinken, Grønnsisiken osv.

 Nøtteskrika er basisfuglen på Åteplassen. Uten den hadde det ikke vært det samme.

Dompapen skaper liv på plassen. Lenge før den kommer seilende ned, har den annonsert sin ankomst med flotte plystrelyder.

Ekornet ja, det lever farlig. Det står høyt på storhaukens menyliste.

Blåmeisen er alltid flott å se. Den lyser opp med sin flotte blåfarge.

Grønnsisiken er ikke store karen, men en flott liten fugl som også ankommer med sin sang.