Åteplassen: Spurvehauk - Spurvehauk og atter Spurvehauk.

 Det er ennå mørkt og jeg er på vei til Åtebua. Det er stjerneklart og det er meldt et nydelig vær. Vind er det ikke mer av enn det må være. Har med meg 10 brød og 2,5 kg solsikkefrø. Håper på en fin dag på Åteplassen ikke bare værmessig, men også Rovfuglmessig.
Dagen begynner bra og før det er helt lyst sitter Spurvehauken på sittepinnen rett ved vinduet mitt som egentlig er ment for småfugler. Avstanden er ca 3 m og her har Hønsehauken også sitti. Utrolig nærme til en Rovfugl å være. Spurvehauken tar seg god tid. Den sitter og steller fjærne sine og det er viktig at alle fjærne ligger som de skal på en fugl som er skapt for fart og smidighet. Samtidig er den på vakt og jeg ser at hodet beveges i alle rettninger for å holde øye med omgivelsene. Like raskt som den kom, forsvant den igjen. Snart hører jeg Nøtteskrikene skriker til i nærheten og jeg ser en i full fart med SpHauken etter seg. Så roer det seg og Nøtteskrikene kommer til meg og spiser brød og solsikkefrø. Småfuglene er også på plass sammen med Trostene. Det går ikke mange minuttene så flyr fuglene til alle kanter og en Nøtteskrike får Hauken nærmere enn de andre.

Den skriker til og du skulle tro at dens siste time har kommet, men snart ser jeg Hauken på vingene igjen så den spiser ikke noe bytte. Den er så artig SpHauken, den annonserer at den kommer. Den gir fra seg en slags koselyd når den sitter. Nå hører jeg den på motsatt side og ganske riktig, der sitter den på en annen sittepinne ca 1 m lenger borte. Her sitter den ikke for lenge, da den har sett en Nøtteskrike som har satt seg like i nærheten. Straks etter den har kastet seg på vingene, hører jeg et lurveleven igjen og ser at to fugler flyr synkronflyging nedover lia.

 Slik går formiddagen og inn i ettermiddagen. Spise, det har jeg nesten ikke tid til. Må ta noen biter innimellom slagene på Åteplassen. Dette har jeg ikke opplevd før. Så lang tid og så mange angrep og knuffing mellom N-skrike og Sp-hauk. Morro? Ja, det er så morro og dette har vi drømt om i hele sommer. Jeg bare nyter dette og mange bilder blir det. Sender melding til Glenn og Willy om forholdene og ikke lenge etter tikker det inn gladmeldinger fra dem. Nå nærmer det seg tiden da jeg skal gå hjem, men jeg undres hvordan jeg skal få dette til uten at Spurvehauken ser meg?
Problemet ser ut til å løse seg av seg selv, for plutselig flyr Hønsehauken rett forbi vinduet mitt. Foreløpig ser vi den bare, men vi håper at den snart vil sette seg og spise. Mat er det nok av.
For første gang på lenge kommer jeg hjem med mange flere bilder av Rovfugl enn av Småfugl. Det er en fornøyd fotograf som lusker seg vekk fra Åteplasen denne fredagsettermiddagen og setter kursen hjem.

I år har vi besøk av Toppmeisen. Det ser ut for at den har slått seg til her.

Listalandskap:



Voksvollviga med Gulebua.

Verevågen en havn helt ute mot havet.