Prosjekt Spurvehauk på rede

 Ugleungene fra forrige prosjekt er nå ute av redet. Det nye prosjektet er Spurvehauken. For en tid siden kom Glenn å sa at han hadde funnet et Spurvehauk rede som ikke var så alt for langt fra åteplassen vi hadde i vinter. Han hadde vært oppe og sjekket og det var fire egg. Mye tydet på at dette kunne være mulig å fotografere. Tiden var ikke moden ennå, men når ungene var klekt kunne vi se nærmere på dette. Tiden gikk og en dag sa Glenn at nå var var det på tide å ta en tur til Spurvehaukrede. Vi var tre som la i vei til vårt første møte med denne flotte fuglen. Glenn som oppdaget redet, Willy min fotokamerat og jeg. Vi hørte den før vi så den og vanskelig var det å få øye på redet. Vi oppdaget ganske raskt at det var fotografisk ganske vanskelig å jobbe pågrunn av at vi burde høyere opp + at det var endel grener i veien for sikten. Sikten mente Glenn at det skulle vi fikse for han var en "gammel" treklatrer. Ganske riktig et par turer til redet, en stige, noe klatring og en sag så var det i orden. En dags arbeid, så var en platform på plass og vi hadde kommet oss opp i høyden. Under arbeidet i dag sjekket Glenn redet igjen og det viste seg å være fem små nøster oppe i redet. De to øverste bildene i dette innlegget er fra prøvefotograferingen i dag. Synes selv at de ble ganske bra, men det er ikke lett å få de gode bildene for reirskåla er omgitt av kvister og autofokusen kan lett ta feil. Planen er å følge Spurvehaukfamilien fra fotoplattformen en tid framover og kanskje se de små ta til vingene.

Kan dette være fru Spurvehauk?? En kjent skapning som besøkte oss mange ganger på åteplassen i fjord høst. Det vi håper på er at de små som er i redet nå, kommer og besøker oss på åteplassen til høsten igjen.









Den som følger med vil dersom alt lykkes få høre mer om Spurvehauken på redet.

Hagesangeren hos Svein i Austad

 Jeg traff Svein på Rema 1000. Han fortalte at han hadde slått grass-busker langs veien og plutselig kom det til syne et fuglerede. Ble med han ut for å fotografere dette. Da jeg ankom lå ho mor på redet. Nærmet meg forsiktig mens jeg tok bilder. Den lå helt stille og så på meg. Da jeg trakk meg litt tilbake fløy den raskt vekk. Mens den var vekk benyttet jeg anledningen til å fotografere det som var oppe i redet. Det var to unger + et egg som ikke var utklekt. La meg flat ned på veien og ventet. Etter en stund kom fuglen tilbake med insekt i nebbet. Den var skeptisk og gjemte seg under noen blader. Trakk meg tilbake slik at mor kunne komme på plass igjen og mate/varme unger og egg. Hagesangeren hadde nok ikke ventet å komme fram i lyset på denne måten og Svein hadde nok ikke ventet å finne et rede på denne plassen. Redet lå ca 30 cm over bakken. Håper bare at de får være i fred for fugler og dyr.

Da Kattugle-ungen hoppet ut av kassa.

 Etter ca en uke på Lista, kom jeg tilbake til Lyngdal tirsdag ettermiddag. Det var nå en uke siden sist jeg var oppe ved kassa. Hadde bestemt meg for at i kveld måtte jeg opp for å se til Uglene. Passerte kassa på vei opp for å snu, men det var stille og dunkelt i Eikeskogen. Parkerte bilen og fikk med meg utstyret. Var spent på hvordan det kom til å gå i kveld. Nesten oppe ved kassa, synes jeg at jeg så et lite hode som stakk ut av åpningen. Ganske riktig i åpningen satt en av ungene og så på meg. Hjerte begynte å slå fortere for dette hadde jeg drømt om. Fikk satt meg på plass med stativ, kamera og blitz. Så startet jeg fotograferingen. Etter en tid var det som om det var noe som puffet på innenfra kassa og ugla ble litt ustø i åpningen. Snart satt den tryggt igjen. Var veldig opptatt av hva jeg holdt på med. Så var det som om noen puffet på fra innsiden igjen og jeg tenkte at nå må du ikke dette ut for det er ganske bratt og høyt fra kassa og ned. Ungen gjennvant balansen, men plutselig så kastet den seg ut i lufta og flakset ned mot skråningen ovenfor veien. Den forsvant vekk fra mitt synsfelt. Jeg tenkte at nå kommer vel den andre ungen til syne. Ventet litt, men intet skjedde. Min tanke var: "Hva gjør jeg nå"? Jo, jeg fikk bort stativet, frigjort apparatet og krøp fram mot kanten for å se etter ungen. Den hadde karret seg bort på en grassflate og satt å så på meg. Tok en del bilder av den før jeg satt meg på plass igjen. Uglemor kunne jo komme når som helst og da ville den vel fly inn i kassa. Uglefar kom snart med mat og uglemor fløy den imøte for å overta byttet. Uglemor kom ikke til kassa, men holdt seg i nærheten av ungen. Krøp fram til kanten for å se etter ungen, men den var borte. Det var blitt litt mørkt så det var ikke så lett med en gang å få øye på den. Plutselig så jeg den et godt stykke borte, den hadde satt seg rett ovenfor veien. Gikk forsiktig etter den for å ta noen bilder, men da ble det liv i ho mor. Ho la på vingene og kom med noen klynkende lyder. Jeg stoppet et stykke fra ungen og det var som om mor forsto at jeg ikke ville gjøre ungen noe ondt. Gikk tilbake til plassen min, pakket sammen sakene og gikk til bilen. Før jeg satte kursen hjemover, ville jeg ta noen få bilder av ungen der den satt på oversiden av veien.

 

Dagen etter fikk jeg telefon fra Willy. Han hadde vært oppe og sett til Uglene og etter endel leting hadde han funnet begge ungene i skogen på oversiden av kassa. Ergo så var begge ungene som jeg trodde ute av redet. Han hadde tatt noen bilder av ungene som han var fornøyd med. På kvelden dro jeg opp om mulig å finne dem og få bilde når de satt i trærne. Det viste seg at det ikke var så enkelt. Lette ganske mye, men ingen ugler å se. Måtte gå hjem uten resultat. Dro opp igjen i dag ved middagstider og fortsatte letingen. Ingen ting å se og var ved å gi opp, da jeg så et lite nøste høyt oppe i en stor Eik som satt å så på meg med halvåpne øyne. Tenkte som sådan, hvordan hadde dette lille nøstet klart å komme så høyt opp som dette? Tok en del bilder der den satt på en gren tett intil stammen. Så var det å lete etter den andre. Den kunne ikke være så langt unna, men måtte til slutt gi opp. Litt trist, men samtidig glad for at de klarer å gjemme seg da det er mange farer som truer for et slikt lite nøste. Samtidig er jeg takknemlig for å ha opplevd alt dette. Her avsluttes Uglehistorien for i år, men er i gang med et nytt prosjekt. Den som følger med får se om jeg har lykke med det nye prosjektet!