Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

lørdag 24. januar 2015

Åteplassen Januar 2015.


 Det skulle vært midt i Hønsehauk sesongen nå, men hauken har latt vente på seg. Ikke det at den ikke har vært der, men den har ikke landet mens vi har vært der. Da kommer det alltid et hvorfor?
Gjør vi noe galt? eller er det fordi den finner mat andre steder? eller er det fordi det ikke er vinter her sør i år? Som du skjønner det er mange hvorfor.

 Tirsdag 20 januar våknet jeg opp til snø/snøvær. Det snødde hele dagen og det kom vel bortimot 40-50 cm vil jeg tro. Utpå kvelden ble jeg urolig og kjente etterhvert igjen uroen, det var Åteplassen som kalte. Sent på kvelden tok jeg beslutningen, i morgen tidlig drar jeg for å se til haukene. Det var meldt fint vær utpå dagen onsdag og flott vær torsdag. Erfaringen min sa at hauken bryr seg ikke om vær. Kjente at spenningen steg, men hadde ikke fått sagt fra til de andre at jeg dro og nå var det for sent til å sende en melding.
Tidlig oppe i otta, på plass før lyset kommer.
Det var tungt å stabbe seg gjennom skogen i snø som rakk til knærne og vel oppe var Åteplassen nedsnødd.
Måtte få vekk noe av snøen fra åta og slik at småfuglene kom til frø og brød.
Ganske gåen når jeg entret stolen i bua, men strevet var fort glemt med håpet om storhauken som jeg ventet på.
Her kommer det opp en gulpebolle mens den sitter og koser seg.
Det begynte å lysne og nysnøen gjorde det enda lysere når jeg så utover Åteplassen. Hvor ville den lande? Den hadde vært nede i et sekund av gangen tidligere, men kastet seg raskt på vingene igjen. Da hadde den landet i furutreet til høyre for meg. Mens jeg satt og funderte hørte jeg vingeslag og der satt den i det nye treet vi har satt opp midt på plassen. Der hvor Spurvehauken likte seg så godt i høst.
Kjente jeg stivnet til, rolig Knut, rolig. La den få sitte og føle seg trygg. Ingen bevegelse fra Åtebua.
Hadde brent oss på det tidligere, en liten bevegelse og så var fuglen borte.
Det så ut for at han koste seg der han satt i grålysningen, ja for det var nok en ungfugl han når jeg ser på størrelsen.
Etter 20min av en halvtime, begynte jeg forsiktig å bevege linsa mot fuglen. Skal jeg endelig få et bilde av hauken denne sesongen? Var så redd den skulle merke meg og endelig hadde jeg kamera i stilling og fuglen i søkeren. Det var fremdeles dårlig lys, men på ISO 6400 tikket det første bildet inn på brikka. Samtidig tikket det inn første bildet med Canons nye 100-400 mm objektiv på brikka. Herlig var det når bildene var i boks og jeg kunne slappe mer av. Om den fløy nå så hadde jeg fått noen bilder uansett.
I ca 10 min etter mitt første bilde satt den bare å så seg rundt. Så kastet den seg ut i lufta og landet på åta. Åta var noen rester av to høner som hadde ligget der en stund.
Etter en stund fant jeg ut at dette var ingen lettskremt kar. Det ble lettere å bevege kameraet etter hvert og da slappet jeg enda mer av. Vi hadde sett to hauker her tidligere, en voksen han og denne ungfuglen. Håpet var at den voksne skulle komme og innby til kamp om maten, men ble skuffet. Det var noe i lufta kunne jeg merke på ungfuglen, men ingen kom ned.
Det blir til at ungfuglen sitter og spiser eller rett opp og ned. Dette blir det ikke så mye variasjon av, men jeg skyter og skyter i glede over at hauken er tilbake.
Etterhvert skjønner jeg at jeg har et problem.
Hauken den sitter og sitter og sitter......................
Det nærmer seg tiden da jeg skal gå, men hauken har ikke tenkt å rikke på seg. Prøver med noen lyder, men det er som å skvette vann på Gåsa. Den ser seg rundt og fortsetter å spise. Prøver forskjellige ting, men intet hjelper. Tilslutt stikker jeg ut en pinne gjennom luka og når den kommer langt nok ut blir den urolig. Så tar den tak i restene av høna, røsker til og der flyr hauken av gårde.

Neste morgen er Knut tilbake. Kommer den i dag tro eller ble den skremt?
Stiller inn kameraet på greina den landet på dagen før og har snorutløseren klar.
Det begynner å lysne. Sjekker kameraet og instillinger en siste gang, ISO 10 000 i dag.
Retter meg opp for å se ut og der sitter den som dagen før????
Hvor kom den fra? hadde just sjekket i søkeren? Hørte ikke noe som helst?
Ja-ja, den er på plass og det er det viktigste.
Ellers ble det som dagen før, den ble sittende hele dagen og spise.
Veldig nysgjerrig på Nøtteskrikene som kom og gikk, veldig nysgjerrig på to Ekorn som hadde ankommet mens jeg var opptatt med hauken.
Samme problemet denne dagen som dagen før, kom meg ikke hjem.
Samme taktikken denne dagen som dagen før. Stakk votten ut av gluggen og viftet med den. Hauken tok tak i høna og røsket til, men den ble skuffet. Den for ned på bakken med et brak og høna lå der den skulle ligge. Opp igjen og et nytt tak, røsket til med samme resultat. Nå tok den til vingene og seilte ut over dalen. Nå kunne han Knut gå heim til kåna.