Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

lørdag 30. november 2013

Kongen har landet på Åteplassen.

 Det startet som en vanlig dag på Åteplassen, Jeg satt og ventet på Spurvehauken / Hønsehauken. Vi hadde vært veldig heldige denne høsten med flere Spurvehauker som holder seg nær Åteplassen. Opptil tre hauker nede samtidig, deriblant en flott han. I det siste har vi foret med høne og grevling og Hønsehauken har vært nede. Det er aldri sikkert hva som kommer ned og man håper alltid på en overraskelse.
Denne dagen hadde ikke Hønsehauken vært nede, men Spurvehaukene jaget småfugl, Nøtteskriker og Skjærer. Ravnen har vært fraværende, men denne dagen kom det en ned og spiste litt. Så kom en periode da det ble ganske så stille. Klokka hadde passert 13.00 og jeg begynte å tenke så smått på å dra hjem. Jeg har en video på mobilen som jeg tok opp av to Hønsehauker i vinter. De sitter og gaper noe forferdelig. Denne bruker jeg av og til når det blir stille, så også denne dagen. Jeg hadde kjørt lyden fra videoen et par ganger da det sjedde.
 I venstre øyekrok ser jeg en stor skikkelse komme mot meg. Hele min oppmerksomhet ble rettet mot det som skjedde og der ser jeg en stor fugl komme flygende og den satt seg på toppen av furua til høyre for meg. Det var Kongen som hadde landet. En gang før har jeg sett den fly lavt over plassen, da var det også meg som var her alene. Tankene kvernet i hodet mitt: Hva gjør jeg nå? Jeg ble sittende stille som mus, torde nesten ikke røre meg. Satt bare å betraktet denne flotte fuglen som satt i treet.
 Den kikket seg rundt og snart var det flere skjærer som danset rundt den, tydelig at de ikke likte at den var her. Den brydde seg ikke så mye om de små skogsfuglene som til og med prøvde å dra den i halefæra. Den var mer interessert i det som lå under treet. Den strakte hals, fikk litt ubalanse og måtte ut med vingene for å kompensere. Tok seg litt tid til å stelle vingefjærne mens den holt øye med omgivelsene. Mitt store spørsmål der jeg satt inne i Åtebua var, kommer den ned eller flyr den sin vei? Etter en tid snur den på seg og kikker mer og mer ned på åta. Så løfter den vingene og flyr. På et øyeblikk har jeg rettet kameraet mot den store stokken midt på plassen om den skulle lande. Straks etter satt den der og de første bildene satt på brikka.
 Var veldig forsiktig med bevegelser, da jeg var redd for å skremme den. Straks beveget den seg mot åta og jeg fulgte den med kameraet mens den beveget seg. Satt en liten stund og så ned på høna før den tok tak og prøvde å røske den med seg. Den gang ei sa Knut, høna var tjoret godt og dermed flakset fuglen ned på fjellet. Straks var den på vei tilbake, satte seg på Grevlingen og betraktet den litt før den begynte å spise. Her ble den sittende i ca tre kvarter. Den var ikke mye redd der den satt. Andre rovfugler ser seg omkring ganske ofte, men Kongen trenger ikke det.
Mens den sitter og spiser på Åta, går Spurvehauken nesten amokk. Den jager Nøtteskriker og Skjærer og det blir et lurveleven på plassen. Det virker som om det blir for mye for Kongen og plutselig tar den til vingene og snart lander den ganske langt nede på noen graner i bakkant av Åteplassen. Her blir den sittende og sittende. Håper at den skal komme tilbake, men det skjer ikke. Jeg skulle ha vært hjemme for lengst, men det er viktig at den ikke forbinder mennesker med Åta. Jeg må lukke luka forran åpningen min og det må den ikke se. Blir sittende i flere timer og det begynner å bli mørkt. Prøver å skremme den ved å kaste gjenstander opp i lufta fra baksiden av bua, men det biter den ikke på. Tilslutt går jeg bakover fra Åtebua, snur meg og går forsiktig tilbake. Tilslutt ser jeg at den er borte. Har jeg gjort feil nå? Kommer den ikke tilbake? I kampens hete, har jeg sendt melding til Willy og Glenn at Kongen har landet. Meldinger tikker inn at dette var gøy. Neste morgen skal Willy opp og det viser seg at den ble ikke skremt for ca kl: 09.00 lander den igjen på Åta. Neste dag kontakter Glenn Stavanger Museum med avlesningen vi har kunnet få ut av bildene. Svaret tilbake var at dette var ei ho, født og oppvokst i Telemark, Fyresdal og den er godt og vel 5 år/1976 dager(2008). Morro at det var en Telemarking som gjestet en Telemarking.
Tre ganger har jeg nå møtt Kongeørna, men aldri så nær som nå. Fuglen satt på ca 8 meters avstand og dere kan skjønne jeg måtte være forsiktig med bevegelsene. Håpet er at den skal komme igjen og at vi får mange fine stunder med den!

torsdag 14. november 2013

Nå er det liv på Åteplassen.

 Det er september 2013 og Spurvehauken har landet for første gang denne høsten. Kjempegøy å se disse flotte jegerne i aksjon. Ja for det er flere av dem, opptil 3 stykker nede samtidig, men ikke på samme grein(dessverre). I begynnelsen var det bare jaging og lek i lufta, men så plutselig satt den der på ca 6 meters avstand. Kikket seg rundt før den satte av sted igjen.
Etterhvert som dagene gikk ble det flere og flere landinger. Noen tok seg tid til å pusse på fjerne til og med. Det var nok flere enn 3 hauker som var innom, men tre ble sett samtidig i lufta og tre ble sett nede samtidig.
 Midt i all fuglefotograferinga fikk jeg se et fint motiv. Ytterst på den ene sittepinnen hadde en Edderkopp lagd seg ei felle og når det rette lyset kom så vi det så fint. Den var veldig utsatt med disse spitfirene som suste rundt både her og der.
 Innimellom angrepene og landingene var det noen som våget seg ut for om mulig få seg en matbit.
Bjørkefinken lever farlig, men den er rask den også.
Her har hauken fått øye på en fugl som er noe dristig.
For første gang har jeg i høst sett Sphauken ta et bytte på Åteplassen. En av ungfuglene er veldig liten og fantastisk rask. Det var denne fuglen som tok byttet og det var en Grønnfink som ble maten for hauken.
Her er en liten oppvisning.

I en liten pause på Åteplassen fikk jeg besøk av denne fuglen. Har vært på jakt etter den lenge, men uten resultat.
Så en dag hørte jeg en uvant lyd og der i furua satt Svartspetten og kikket seg rundt.
Ganske tøft av den og sette seg på greina til Spurvehauken og Hønsehauken. Ja den skulle bare vist.
 Om det er en ungfugl eller ei ho er jeg ikke sikker på, men det kan kanskje dere fortelle meg og hvorfor?
 Her har hauken sett seg ut et bytte og er på vei mot bua jeg sitter i.
Det samme er den her. Småfuglene er rett utenfor bua jeg sitter i og varsellyden har allerede gått. Noe bytte ble det ikke.

 Både Willy og jeg har hatt en drøm om å få oppleve at en voksen han skulle sette seg i høst. Plutselig en dag satt den bare tre-fire meter fra meg. Den hadde landet og fin var den. Siden har den landet flere ganger til vår store glede.
 Det er høst og med den blir det mange fine farger i naturen. Her er en av dem.
 Her sitter Sphauken og ser ut over sitt rike. God oversikt her.
 Like før den letter, kan se det på øynene. Et bytte blir iakttatt.
 Denne lille krabaten tør å komme fram innimellom.
En flott Toppmeis som liker solsikkefrø.
I begynnelsen hadde vi besøk av Jernspurven og det er første gang jeg har sett den her oppe. Siden har den nok blitt redd og vi ser den ikke mer nå.


Disse bildene er fra september 2013.
Kommer tilbake med bilder fra oktober og november etterhvert.

Kan opplyse at onsdag 13 november 2013 så landet Hønsehauken for første gang for å spise høne. Willy hadde sett den lande en gang før, men det var for et kort øyeblikk. Denne gangen satt den i nesten et kvarter og spiste. Som alltid, et mektig syn når "Storhauken" lander.

Mølen et lite stykke Lista.

 Sist Mona var på Lista, sa hun at når jeg kom til Skien, måtte jeg besøke Mølen. Dette var et navn jeg nok hadde hørt, men ante ikke hvor det lå.
For cirka ei uke siden var kona og jeg en tur hos familien i Skien. Søster mi, Thordis hadde sagt at Mona(min niese) ville ha meg med til Mølen.
Det hørtes spennende ut og torsdag ettermiddag dro vi til Mølen.
Spennende, stein på stein, vinden blåste og bølgene beveget steinen når de slo mot land.
 Når jeg begynner å fotografere blir det svært ofte til at jeg glemmer alt og er fansinert av motivene. Etter en stund så jeg meg rundt og lurte på hvor er Mona? Omsider fant jeg henne med blikket og saken var den at hun var like opptatt med å fotografere hun som jeg.
 Mange fasinerende motiver og etterhvert så lå sola i horisonten, snart var den borte og nå kom fargene fram. Er veldig fasinert av solnedganger og ettergløden når sola er borte i horisonten.
Det ble endel flotte bilder denne ettermiddagen av bølger, steiner og bølger, solnedgang og bølger og fargene i horisonten.


Mona roper til meg at det blir snart bekmørkt og det kan være vanskelig å finne stien tilbake. Ikke noe problem roper jeg tilbake, har med hodelykt.
Etterhvert blir det ganske kaldt og vi legger turen tilbake til bilen. Når vi går tilbake prater vi om hvor fint det er her ute. En ettermiddag er ikke nok, får ta en tur en annen gang og utforske dette stedet nøyere.
Vi hadde en koselig tur, første gang vi har vært på fototur sammen og det er jo ikke sikkert det blir den siste. I tankene mine sviver det en liten setning: "Mølen, et lite stykke Lista".