Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

mandag 30. mai 2011

Ringmerking av to små nøster.

 At jeg skulle bli en del av ringmerkingsteamet, hadde jeg ikke drømt om. Det var problemer med å få noen til å gjøre jobben. Kom på at jeg kjente en kar på Jølle som drev med blant annet dette. Ringte han og det var ingen problem, Jarl Marius stilte opp. Lørdag kl: 11.00 skulle vi møtes. Dagen kom med regn og vi var litt betenkt, men en stor paraply ble løsningen. Da vi ankom uglekassa var en velkomstkomite på plass. Det var Arve, eieren av kassa, min gode venn Glenn og flere barn. Vi var alle spent på å se hva som var i kassa. Skulle prøve å få ringmerket ho mor også, så vi måtte være stille. Arve hadde med en hov som han holdt forran kasseåpningen, så banket han på kassa, men intet hendte. Når han tok av taket på kassa så han at det ikke var noen mor der. Det var derimot to små ugleunger. Nå var det Marius sin tur. Han puttet ungene i to poser som han hadde med seg og tok dem med ned på bakken for å ringmerke. Marius ringmerket mens Glenn holdt paraplyen. Fotografen, det var meg og her ser dere en liten gruppe med foto etter at ringmerkingen var ferdig. Det blir feil å si at ugleungene på dette stadiet er vakre, men det er en overgang sa reven da han ble flådd. Morro var det å få være med på denne handlingen. Spennende blir det om jeg får oppleve når de kommer opp i kasseåpningen og når de kommer ut av kassa. Den som følger med får se.


onsdag 25. mai 2011

At Kattugla bare spiser mus er en myte!

 Ny tur til uglekassa. Willy og jeg skulle ha oss en tur til uglekassa, men noe kom i veien for Willy. Dermed ble det en ensom tur på meg. Reiste senere opp enn vanlig og var veldig spent på hvordan det ville bli. Var på plass ca 21.15 og deretter var det bare å vente. Hadde ventet ca en time da jeg plutselig hørte han far satt rett i nærheten av meg. Han sendte melding og kort etterpå svarte ho mor lenger nede i dalen. Hørte han fløy nedover for å avlevere byttet til mor. Han fløy faktisk ganske nær meg. Nå måtte jeg være klar for ganske snart ville ho mor komme med mat. Ganske riktig, plutselig kom ho og jeg trykket på knappen. Bildene var på kortet. Ho var snar inne og så var det til å trykke igjen. Så var det ut på ny jakttur. Jeg satt der i mørket som kom sigende og ventet på et nytt innslag i kassa. Det var ikke så alt for lenge så hørte jeg dem igjen. Det var blitt ganske mørkt så jeg håpet at jeg kunne se når ugla kom flygende i god fart mot kassa. Det gikk bra, 7D gikk av med flash flere ganger når ugla kom mot kassa. Det var ikke lenge før den forlot kassa denne gangen heller. Det kunne bety at ungene begynte å bli så store at de tok seg av byttet selv, eller at ho hamstra for å ta seg av det senere. Klokka hadde passert 24.00 og det var så mørkt at jeg nesten ikke kunne se noe. Skulle jeg vente på neste tur inn i kassa, eller skulle jeg gå hjem? Avgjørelsen falt iløpet av kort tid, da ho mor ringte. Det var på tide å gå hjem!
Når jeg kjørte bildene inn på PCén, så jeg raskt at jeg i mørket hadde bommet litt på fokusen. Ble veldig skuffet for bildene ellers var ganske bra. Bestemte meg i dag at jeg alikevell ville legge bildene ut på bloggen for at dere skulle få se at det er en myte at ugla bare spiser mus. Først kom den hjem med en Svarttrost, deretter kom den hjem med en Bokfink(tror jeg). Håper dere er overbærende med at ikke bildene er klare.

søndag 22. mai 2011

Willy og Knut sin fototur til Lista.

 Willy og jeg hadde bestemt en tur til Lista. Onsdag som opprinnelig var avsatt kom med mye regn, derfor ble turen flyttet til torsdag. Vi håpet å få se rovfugler, men det viste seg å bli negativt. Som nogenlunde kjentmann prøvde jeg å velge noen steder jeg viste det kunne være fugl. En av stedene var et lite vann hvor det var observert hekkende grågås. Ganske riktig, når vi kom til vannet så vi et par med 5 unger. Når vi kom la de ut fra land vekk fra disse to brysomme fotografene.
 Vi måtte bortom Vogsvollviga for der var det jo alltid fugl. Noen få sniper så vi + ærfugl, måker, kaier og diverse småfugl. Vi gikk mot en liten dam hvor vi så blant annet Gravender. Når vi nærmet oss, tok de til vingene og her ser dere et av bildene jeg tok.
 Det er mye småfugl rundt omkring og når vi kjører i bilen har vi noe kamuflasje. Småfuglene tør å nærme seg og da kan det bli bra bilder. Her er en Grønnsisik som skal ned på bakken for å hente mat.
 Svaler er det mye av på Lista, i flere varianter. Det er noen flotte fugler enten de er i lufta eller de sitter og hviler seg. Denne låvesvala tar seg en hvil og litt fjærpuss.
 Sandsvala er også flott. Den må også ha en pust i bakken og litt fjærstell.
Viba er noe spesielt på Lista. Det er et sikkert vårtegn. Den fyller landskapet med sine lyder og fantastiske oppvisninger i flygekunst. Når ungene har kommet er de ikke redde for å gå i nærkamp med hvem som helst. Selv Spurvhauken kan ikke føle seg trygg.
Ja dette var noen enkle bilder fra vår fototur på Lista. Vi har en sukkerbit i bakhånda. I kveld skal vi opp til uglekassa og fotografere Kattugle og det gleder vi oss til. Resultatet ser dere på innlegget nedenfor.

fredag 20. mai 2011

Ny tur til Uglekassa

 Det har blitt to nye turer til uglekassa siden sist. Spennende er det når jeg nærmer meg kassa. Det er kveld og belysningen er dunkel. Det er stille og fra kassa hører jeg intet, men er ganske sikker på at inni kassa der ligger ho mor og passer på de små. Det er en ganske bratt skåning jeg må opp for å komme til plassen jeg sitter på, men vel oppe er det bare å komme seg på plass uten å bråke for mye. Så er det bare å vente, vente og atter vente. Etter en par timers venting prøver jeg lokken min, men intet hender. Venter igjen og prøver så lokken. Plutselig sitter ugla i åpningen og deretter kaster hun seg ut i lufta og seiler nedover dalen for å finne mat til ungene. Her er det om å gjøre å være klar, for alt sjer fort. Alt gikk bra og dokumentasjonen ligger på brikka. Etter flere timer, hører jeg de kommer tilbake. Ja, for nå er både mor og far her. Klokka har blitt ca 22.30 og det er ganske mørkt. Kan egentlig bare se fuglen som en mørk skygge. Fokusen på 7Dèn min, har jeg låst på kasseåpningen og blitzen er på plass. Nå er det bare om jeg klarer å se når mor/far komme flygende inn til kassa. Første forsøk gikk ikke. Den hadde sett meg bevege armen og det var nok til å styre unna. Ventet på neste forsøk og det kom fort. Ja så fort at jeg klarte å kutte noe av fuglen på bildet. Har tatt utsnitt til et nærbilde(som ikke er så godt, men synes dere skal få se når mor kommer med mat) og i klørne kan dere se at mor har med ei mus hjem i kveld.


lørdag 14. mai 2011

Kattugla er ikke alltid lett å få bilde av.

Jeg håpet at jeg denne sesongen skulle få bilde av Kattugla. I fjord vår fikk jeg bilde av Kattugle-unge, så håpet var mor eller far Ugle. Det viser seg at det er få kasser med Kattugle som hekker i år. Gleden var derfor stor når Glenn ringte og sa at nå hadde han funnet en plass som jeg kunne fotografere Kattugla. Han hadde vært oppe og da satt far Ugle på en gren utenfor kassa ca. kl: 17. To dager senere var jeg på plass ca kl: 17 og forhåpningene var store. Fant meg en plass hvor jeg hadde god oversikt over kassa. Satt så stille som jeg kunne. Det var som det pleier å være der uglekassene blir plassert, dunkel belysning. Det varte og det rakk, intet tegn til liv. Lyset ble etterhvert heller dårlig, så jeg måtte om jeg ville eller ei, fram med blitzen. Etter en stund fant jeg fram mobiltelefonen min og spilte lyden til Kattugla. Prøvde dette flere ganger og var klar med fotoapparatet hver gang. Det kunne jo hende den dukket fram. Plutselig satt den i kasseåpningen. Den så rett fram, jeg fyrte av mine første skudd. Så rettet den blikket mot blitzen, så kom mine neste skudd + noen skudd til. Deretter kastet Kattuglemor seg på vingene og fløy av sted for å finne mus til sine barn. 

fredag 6. mai 2011

Etter ca 2 år fant jeg den endelig i Mandal.

Tirsdag kveld fikk jeg melding fra en kammerat at nå var den sett i Mandal. Onsdag hadde jeg ikke anledning, men torsdag morgen var jeg på plass i Mandal. Den var sett på to plasser og jeg pendlet imellom disse plassene, men intet å se. Begynte å miste motet, så jeg ringte en kammerat og spurte om han kunne gå inn på Artsobservasjoner og se om det var noen som hadde sett den i dag. Den var ikke meldt sett i dag(torsdag). Kjørte meg en tur for å se langs en annen strandlinje om den kunne være der, men intet å se. Tenkte jeg skulle se en gang til på den ene plassen før jeg reiste hjem. Tok med meg fotoapparatet+kikkerten og gikk mot stranda. To fugler langs strandkanten tok min oppmerksomhet og der i kikkerten kunne jeg for første gang se fuglen jeg hadde vært på jakt etter i ca to år - Mandarinanda. Det vil si det var to stykker, to flotte hanner. Resultatet ble noen flotte bilder av en fantastisk flott fugl.