Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 23. desember 2012

GOD JUL til alle mine følgere og lesere.

 Med disse bildene vil jeg ønske dere alle:
GOD JUL OG GODT NYTTÅR
Enten du er en fast leser, en som er innom bare denne ene gangen eller en av dem som gjevnlig legger inn kommentarer.
I skrivende stund Lillejulaften sitter jeg på Lista godt og varmt inne, mens stormen uler ute. Huset ser ut som en stor snøhytte og det er bare så vidt vi kan se ut. Det er riktig Julestemning her sør. I slikt vær er det best å holde seg inne, men måtte en tur til Vanse for å handle litt. Det var ingen fornøyelse. Store fenner og dårlig sikt, men hva kan vel stoppe en Toyota Yaris Verso når den først kommer igang. Måtte enten til Vanse eller Lyngdal, da jeg hadde glemt strømledningen til PCèn hjemme. De hadde en i Vanse.
Bildene jeg starter med i dag er en av Farsunds store stoltheter. Loshavn en vakker plass helt ute mot havet. En plass der det ikke er plass for biler, men hvor du må ta "Apostlenes hester" ibruk. En vakker sommerdag kommer nok denne plassen best til sin rett, men du verden hvor vakker den er en vinterdag også. En typisk Sørlandidyll, kan man si med de "hvide husene".
Deretter kommer det to bilder fra henholdsvis Vågsvollviga og Jølle. Alt i vinterlandskap! 

Høsten/vinteren 2012 har vært et bra år for meg personlig når det gjelder fotografering av Spurvehauken. Har fått mange flotte bilder av denne lynraske fuglen. Her legger den hodet på skakke, noe den ofte gjør når den ser fugler som beveger seg. Har mange ganger lurt på hvorfor? Kan det være at den tar mål av fuglen og kalkulerer hvor stor fart den trenger bort til denne fuglen og hva avstanden er? Ikke hvet jeg!!
Spurvehauken er en nokså enkel fugl å fotografere når du først har fått den til Foringsplassen. Den er ikke så skvetten som Hønsehauken. Foringsplassen ville ikke vært den samme uten den.

 En ny art på Foringsplassen i år er Flaggspetten. Synes dette er en vakker fugl og liker at det kommer nye arter. Denne var nokså tillitsfull.

 Som sagt tidligere så blir nok Hønsehauk- fotograferingen en heller dårlig sesong i år. Det kan selvfølgelig komme overraskelser, men den er veldig var og er lite nede og spiser. Det har blitt meg fortalt at det er ganske vanlig dette for han fugler. Vi ønsker oss besøk av ungfuglen og ei ho.
En annen ting er at det er nok den vakreste Hønsehauken jeg har sett på Foringsplassen noen gang.
 En av de siste gangene jeg var på Foringsplassen, kom den og satt seg på den store nye stokken. Jeg satt musestille og bare ventet for å se dens neste trekk. Plutselig hoppet den bortover stokken til et Ekorn som vi hadde skrudd fast der. Den prøvde å få tatt det med seg ved å røske det vekk, men den havnet bare på bakken for Ekornet satt fast.
Nå var tiden inne for meg å forsiktig bevege kameraet og ta bilder. Bildene bærer nok preg av at det ikke var ordentlig lyst når den kom.
Den andre nye arten i år er Ekornet. Til sine tider har vi sågar tre stykker som hopper rundt.
Dette er morsomt for de skaper liv på plassen. Ofte setter de en fart uten like når en av dem kommer for nærme inn på matfatet til den andre.

Her må det sjekkes om alt er trygt å komme fram igjen etter et angrep.
Første gang i år at Gråtrosten er på besøk. Som før nevnt synes jeg det er en vakker fugl.
 Til sist drar vi ut mot havet igjen.
En dag for en tid siden så jeg et seilskip passere Lista. Var raskt på plass og fikk noen bilder av det. Det viste seg å være Statsråd Lehmkuhl og idet den passerte fikk jeg også med en sørfer som hoppet. Det triste i situasjonen var at ikke seilene var ute.
Et lite fyr rett ut for Loshavn, Katland fyr.
Ikke bemannet idag som så mange andre fyr i Norge, men det ligger der vakkert og minner om en svunnen tid.

søndag 9. desember 2012

Foringsplassen November/Desember - 2012

Høsten 2012, kom Hønsehauken tidlig til Foringsplassen vår. Det var en tid tre stk på en gang og sesongen så lovende ut. Det så ut for meg at det var en hel familie der. En voksen hun, en voksen han og en Juv(ungfugl). I den senere tid ser det ut for at det er kun en tilbake og den er veldig sky. Det er tredje året vi har hatt denne Foringsplassen og vi har hatt Hønsehauken alle årene, men dette er spesielt. Sa forleden til min fotokamerat Willy at dersom det er denne hauken som blir her i vinter, så blir det et magert utbytte. Forsto ganske tidlig at det var en spesiell fugl. Ved en anledning hadde jeg stilt inn søkeren på den nye stokken vår, for der hadde den landet før. Så jeg håpte!!
Ganske riktig en morgen kom den plutselig og landet der. Hele fuglen var ikke i bildet og jeg beveget linsa forsiktig litt mot venstre. Det var nok! Plutselig var den på vingene før noe bilde ble tatt og dett var dett. Skuffende selvfølgelig, men en får endel skuffelser når en er fotograf og satser på fugler. Neste gang går det bedre tenkte jeg. Noen dager senere var den der igjen på samme plassen. Hadde bestemt meg for at om den kom igjen, skulle jeg sitte helt rolig og ikke bevege noe. Den satt en stund og kjente på atmosfæren og plutselig var den på vingene igjen, men nå landet den på åta. Først når den begynte å spise torde jeg lee på kameraet. Hver gang den tok en bit, beveget jeg og fokuserte når den så opp. Slik fikk jeg noen bilder. Vi kan høre at den er i nærheten og jager Nøtteskriker, Skjærer og Kråker. Noen ganger ser vi den på siden av skjulet, men den er sparsom med å sette seg.
 Vi håper at nå når snøen har kommet vil alt bli så meget bedre. Snøen og kulda bør gjøre at det blir mindre mat og da må den ned for å spise.
En dag jeg kom kjørende i bilen mot Listastrendene, ble jeg var en kjent figur i landskapet. Der ut mot havet så jeg Rådyret speide. Det oppholder seg i området, men har aldri sett det så langt ute før. Stranda ligger rett nedenfor, så kanskje den var på badetur?
Som tidligere nevnt har vi Ekorn på Foringsplassen for første gang i år. Dette synes jeg er veldig morro, da jeg nesten ikke har sett disse flotte skapningene på mange år. De lever farlig blandt Spurvehauker og Hønsehauker, men det ser ut til at de klarer seg bra. Morro er det når de klatrer opp på sittepinnene for å sjekke om kysten er klar. Mange artige opplevelser der.


Denne gangen tar jeg dere med til Ny Hellesund i landskapsbildene. Bare for å vise litt av denne uthavna utenfor Søgne på Sørlandskysten. En vakker plass å besøke en sommerdag.

 Dette er en plass med mye historie. Røros - Bergstaden som er kjent for oss alle. Også dette en vakker plass å besøke en sommerdag. Skulle likt å oppleve Rørosmarknaden på vinteren.



Sist, men ikke minst Skjæra som går inn for landing på åta.

fredag 23. november 2012

Åteplassen - Lyngdal - Skotfoss

 Denne gangen blir det en salig blanding av bilder. Vi starter i Lyngdal hvor jeg har bodd i over 30 år. En vakker sørlands-dal med 7000-8000 innbyggere. En by med store muligheter, mye pågrunn av beliggenheten og positive mennesker. Beliggenheten er ca 3,5 mil / 30 minutter fra Lista.
I Lyngdal ligger Åteplassen hvor jeg er meget aktiv gjennom høst-vinter-vår. I disse dager har jeg opplevd å ha tre Hønsehauker og to Spurvehauker på samme dagen. Alle var ikke nede samtidig, men de fleste av dem var nede en eller annen gang iløpet av tiden jeg var der. Fantastisk, dette er bare noe vi har drømt om. Den gjeveste fuglen som har vært nede til nå, er Hønsehauken
 Her driver Ungfuglen/Hønsehauken med vingetrening. Så den fløy sammen med en av de voksne på jakt etter Kråke.
 På dette bildet tar Spurvehauken en velfortjent hvil på stokken. Det er en full arbeidsdag og vell så det den har på Åteplassen. Stadig i tottene på Nøtteskrike, Skjære og Kråke. Av og til tar den sikte på Ekornet også, så det lever farlig.
Samme sittepinnen, men denne ganger er det Storhauken som tar seg en hvil. Den er mer skeptisk den enn den lille. Den ene av de voksne Hønsehauken er veldig var, skal nesten ikke bevege linsa før den kaster seg på vingene igjen.
 Av og til må Ekornet opp i treet eller opp i en av sittepinnene for å sjekke om farvannet er klart. Når det kriges for mye trekker det seg tilbake til et lunt sted.
 En fantastisk klatrer og hvilken fart når den er i fare. Kan ikke være greit å klatre med hodet først ned.
 Den største og beste action på Åteplassen, står Spurvehauken for. For en fantastisk flyger og hvilken fart. Her har den sett en Nøtteskrike som den må prøve å terge.
 Lyngdal har to store badestrender. Her er bilde fra en av dem, Kvaviksanden. En vakker plass som det også er mange som bruker til turer.
Lyngdal er fjell, dal, fjord og hav. Alt i en sekk. Her fra Korshavn ut mot havet.
 På forsommeren har Daniel, sønnen min og jeg en tur til en av fjelltoppene som omgir Lyngdal. Her er det flott utsikt og da vanker det som regel en del bilder også.
Mine barnesko har jeg trådd på Skotfoss i Telemark. Bygda som lenge var uten veiforbindelse, kunn med båt kunne du komme dit. Underlig når en tenker på at det lå en stor industribedrift der, Skotfoss bruk var del av Unionen i Skien. Det mest kjente motivet fra Skotfoss er kirka med den vakre beliggenheten og Løveidkanalen. På dette vannet som dere ser her, hadde vi skøytebane om vinteren og her ble det en tid arrangert Skotfossmesterskapet.
Dette er et velkjent syn for de som har vokst opp på Skotfoss. Klubbene som er tømmerstokker buntet sammen for å transporteres til papirfabrikken, enten på Skotfoss eller til Union i Skien. Her var en yndet fiskeplass for oss unger. Under klubben oppholdt det seg endel fisk og her lå vi med fiskesnøre og mark. Vi kunne se at fisken beit på og det var spennende. Mange ganger lå vi med panneluggen nede i vannet. Kan huske en gang jeg lå der og fisket etter "Tryte" eller Abbor som det så fint heter. Plutselig så jeg et stort monster komme mot kroken og jeg rygget tilbake og opp på klubben. Det var for sent, den hadde bitt på kroken. Vel oppe på klubben så viste det seg at det var en Ål. Fisken som spreller selv i stekepanna. Denne opplevelsen glemmer jeg aldrig. Mange minner fra stedet som ligger ca 6 km fra Skien sentrum.
Ja det ble litt av hvert denne gangen, men håper dere liker noe annet enn bare fugler. Kan jo bli for mye av det av og til. Neste gang er vi nok tilbake i fugleverden igjen.

lørdag 17. november 2012

Hønsehauken har landet

 Jeg sitter her på Åteplassen igjen og venter. Det er mørkt, men stjerneklart og værmeldingen er super. Har opplevd mye action her i år, mest fra Spurvehauken, men også fra Hønsehauken. Spurvehauken lander rett som det er mellom angrepene. Mange ganger sitter den oppe i furua til høyre for meg. Vi er ikke så begeistret for dette, da den sitter i motlys mot himmelen. Vi har lekt med tanken å sage hele treet ned, men hva vil da skje? Vil den sette seg bak bua eller vil den benytte en av sittepinnene våre???
For noen uker siden tidlig om morgenen så jeg så vidt snurten av Hønsehauken da den landet på den nye store sittestokken vår. Fikk ikke kameraet i posisjon før den lettet igjen. Siden har jeg ikke hatt den nede.
Det begynner og lysne, men Svarttrostene som har kommet først av alle, hører jeg ikke lenger noe til. De er redde og holder seg i bakgrunnen.
De er redd for Hønsehauken!!
Nå hører jeg en velkjent lyd nede fra dalen. Er ofte i tvil om det er ungfuglen eller om det er Nøtteskrika som etterligner. I dag er det ungfuglen som ikke er helt fornøyd og gir uttrykk for det. Lite fugler å se, ikke engang Nøtteskrikene er modige. Etterhvert ser jeg de komme, men de setter seg i trærne. Noe er på gang! Noen få Nøtteskriker våger seg ned for å spise brød og frø. Tydelig at de ikke er trygge og så skjer det. Et forferdelig leven, de flyr til alle kanter og der kommer storhauken i fart, men den er for sen. Ser den tar en svingom og setter seg litt gjemt i furua rett imot meg. En flott posisjon,
men avstanden er for stor. Jeg venter i spenning, hva vil nå skje?
Hønsehauken tar seg som regel god tid, studerer forholdene og legger en plan. Etter lenge venting ser jeg den kaster seg på vingene og har rettning rett mot meg. Har følgefokus på og prøver å følge den. Ser snart at den vil lande på den nye store stokken vår. Skyter hele tiden og når den lander viser det seg at jeg har vært ganske heldig med et av bildene. Den blir sittende og stelle fjærne en stund(ca 10 min), så ser den noen Nøtteskriker og snart er den på vingene. Bom denne gangen også. Tar seg en svingom og lander igjen på en sittepinne, men nå mye nærmere. Får noen flotte bilder av den før den haster videre. Tydelig at den ikke har ro i kroppen. Ser den flere ganger etterpå, men bare i lufta og helst på siden av bua.
 En fantastisk opplevelse!!
Det ser for meg ut som om det er en ny fugl dette. En hanfugl og så fin som han er. Veldig markert i ansiktet og hvilken fjørdrakt. Dette var morro! En voksen Hønsehauk på bare 6-8 meter.
Ja, mange av dere sier at jeg er heldig og det er riktig. Jeg er veldig heldig som kan være med på denne åteplassen og det er jeg takknemlig for. Håper derfor at dere synes det er greit at jeg formidler noen av opplevelsene her oppe til dere?
En takknemlig og inspirert fotograf forlater Åteplassen denne dagen.

Den lever farlig denne fuglen på Åteplassen. Ikke mye ro før angrep kommer. Er det ikke Spurvehauken, så er det Hønsehauken. Uten denne fuglen hadde nok plassen vært mer kjedelig.
 Den lever farlig denne tassen også. Har sett flere ganger den har løpt for livet. Allikevel kommer den tilbake daglig for å spise.

 Her er den oppe på en sittepinne for å sjekke etter et angrep.
 Denne gangen kommer landskapsbildene fra Danmark, nærmere bestemt Skagen og Løkken.
Her fra løkken og vi ser Vesterhavet spiser seg inn i Danmark. Ytterst kan dere se noen hus som ligger helt på kanten, bare noen meter igjen.
 På Grenen i Skagen, kom jeg over dette unge parret som satt og så utover sjøen. Med tillatelse fikk jeg ta dette bildet. Fikk adressen deres og skulle sende det, men et eller annet gikk feil. Adressen var ikke riktig(mail), så jeg har aldrig fått levert det. Vakkert er det i alle fall.
Til slutt en solnedgang fra Løkken strand idet solen går ned i Vesterhavet.