Endelig, vi er i gang på Haukeplassen(åteplassen)

 Endelig er Haukeplassen ferdig til bruk. Etter mange timer med jobbing, skiveprolaps og 5 dager på sykehus, er jeg på vei opp til åteplassen vår. Klokka er ikke passert 06.00 ennå, det er mørkt og lommelyktlys fører meg opp de tunge bakkene. Snart har jeg rigget meg til her oppe, nå er det bare å vente. Det er alltid spennende å sitte her oppe om morgenen. Hvem kommer i dag tro? Kommer Svarttrosten først som han pleier, eller har det endret seg? Det er lenge mørkt denne morgenen for noen mørke skyer ligger over fjellet og dalen nedenfor. Det er ikke lyst ennå når jeg hører den velkjente lyden til Svarttrosten. Det har ikke endret seg siden forrige sesong!

Etterhvert kommer småfuglene fra alle kanter. Svartmeis, blåmeis, kjøttmeis, granmeis, bokfink og bjørkefink.
Så hører jeg langt borte fra at kråka er på vei. Ikke lenge etter kommer skjæra seilende som i en berg og dalbane.
Merker at fuglene er litt skvetne og det tar ikke lang tid før alle fuglene flyr i alle verdens retninger og så blir det stille. Kikker forsiktig ut av gluggen, men kan først ikke se noe spesielt. Så plutselig oppunder krona på furua, ser jeg Spurvehauken sitte og se seg omkring. Den blir sittende her litt mens den steller fjærne. Jeg fyrer løs noen skudd, men det er fremdeles litt mørkt. Sitter å reflekterer og tenker om dette kan være en av familien jeg fulgte i sommer og som vi ringmerket? Ingen ring å se. Kan det være ho mor som sitter her? Eller kan det være den ungen som var så liten, som vi lot bli tilbake i redet og dermed ikke fikk ringmerket? Er ikke så sikker på hvem som er hvem her, men det er en mulighet. Spennende!

 Utover formiddagen er det liv rundt meg og spurvehauken kommer snart seilende fra den ene kanten og snart fra den andre kanten. Den jager småfugler for å få mat, men den jager kråke / skjære også for å terge dem. Hver gang den kommer overraskende på skjære/kråke, så høres et rabalder mens de flyr i le under en trekrone.

 Der ser jeg den slår ned på fjellet og hopper opp og ned mens den vifter med vingene. Hva var det nå den tok? Spennende, må studere bildene. Hva er det den har i klørne, er det en småfugl? Forstår ingen ting, for meg ser det ut som en kongle. Ganske riktig, en kongle. Setter seg opp i furua igjen og leker litt med konglen. Plutselig kaster den seg utfor dalen igjen med konglen i klørne, merkelig?

 Her kommer den nesten midt imot og er ganske konsentrert.

Her har den angrepet konglen.

 På plass i furua mens den leker med konglen.

Selvom den er opptatt med konglen, er haukeblikket på plass og her har noe fanget interessen.

 For en vakker fugl denne lille jegeren er. Det sies at enkelte steder i vårt land, er bilder av spurvehauken rangert høyere enn ørn og andre rovfugler. Ikke hvet jeg, men her på haukeplassen er det flere av dem og vi håper at de blir her en stund til.

Har satt opp en sittestokk ikke langt fra gluggen min i hytta(ca 2-3m unna). Her pleier småfuglene å sitte før de går ned for å spise solsikkefrø. Det kan være 3-4-5 stk av gangen der. Plutselig når jeg ser ut ser jeg småfuglene forsvinne og hauken komme seielende. Den setter seg på denne stokken en liten stund. Ikke lenge, men lenge nok til at jeg får noen portrettbilder av den og her ser dere et av dem.
Dette har Willy og jeg gledet oss til lenge, nå får vi oppleve det og vi deler det med dere der ute i vårt langstrakte land.