Hos Fiskeørnen for siste gang i år.

 Turen ut til Fiskeørnene sammen med Nils og Mikael, gav mersmak. Tenkte og tenkte, hvordan skal jeg komme meg ut uten å bruke båt. Var inne på internett og studerte kart og så fant jeg løsningen etter å ha snakket med lokale kjentfolk. Jeg skulle gå ut fra Austad, eller nærmere bestemt Lervika. Da jeg kom til Lervika, fikk jeg kontakt med Roy. Jeg var ikke sikker på hvor stien gikk utover, men om jeg ventet i fem minutter så skulle han vise meg veien, mens han gikk tur med hunden.

 Dette var ingen lett vei, men bedre enn forrige gang jeg skulle gå. Når vi nærmet oss, skilte Roy og jeg lag. Han skulle hjem igjen, mens jeg skulle videre til Håberget. Nedstigningen til reiret er ganske bratt og jeg måtte være stille i håp om å komme fram uten å bli oppdaget. Nesten framme hørte jeg den velkjente lyden fra mora. Advarselen til ungene, jeg var oppdaget. Lå under et tre og når jeg hørte varselsskriket fra mora, la jeg meg rett ned i lyngen. Der lå jeg helt stille i ca femten minutter.

 Etterhvert ble hun stille og forsvant. Forsiktig krøp jeg bort til ei fjellhylle og kikket forsiktig over kanten. Synet jeg da fikk se var bilde nummer en. Forsiktig la jeg meg tilbake, fikk fram fotoapparatet og fikk lagt meg i fotostilling. Så begynte jeg å skyte, men var veldig redd for at de skulle kaste seg ut fra det tørre treet. Oppdaget at det var noen strå i veien for å få gode bilder, så jeg måtte komme meg lenger fram med linsa. Dette kunne være risikabelt, da jeg ble mer synlig.

 5 D Mark III, har en unik funksjon. Den har en innstilling som gjør at bildene blir tatt ganske stille. Antallet pr sek går da ned til tre, men det gjør ikke noe i denne situasjonen for fuglene sitter der. Etter en tid finner den ene på å ta seg en flytur. Jeg tenker at nå har jeg skremt dem og den andre kommer sikkert til å dra den også. Det viser seg at den andre synes det er greit å sitte på greina. Der sitter den i flere timer og etter hvert så blir den sulten og roper på ho mor. I mellomtiden har den andre ungen landet på treet igjen. Fikk noen landingsbilder, blant annet nr to. Av og til ser jeg noen båter som kommer ganske nær. Nå drar den, tenker jeg. Nei da, ungen blir sittende. Så ser jeg den beveger seg på treet som ligger på skrå nedover og tenker, nå drar den. Nei da den blir sittende. Etterhvert forstår jeg at ho mor ikke har glemt meg. Hun har sett meg og av og til kommer hun en tur bortom og varsler. Ungene derimot er litt frustrert for de har tydeligvis ikke sett meg. De ser seg rundt og skjønner nok etterhvert at det er noe oppe på hylla, men hva?

Etter en tid intar den siste ungen en stilling som om den vil kaste seg ut, men intet skjer. Det blåser endel og hver gang vinden tar skikkelig tak, må ungen holde seg fast for ikke å bli vippet av pinnen. Så plutselig kaster den seg ut over sjøen. Det blir ikke lange flyturen for jeg forstår at den lander i reiret som ligger rett nedenfor på skrå for det tørre treet de satt på.

Etter en tid kryper jeg til neste hylle og ser ned. Der sitter begge ungene i reiret og skriker på mora. Nå har mora oppdaget at jeg har kommet nærmere reiret og er på vingene for å varsle ungene. Tar noen bilder og finner ut at tiden for hjemreisen er nær. Å komme ned til reiret er en ting, men å komme opp er vel så ille. Når jeg kommer meg opp på toppen er jeg ganske pumpa og klokka har blitt seint på kvelden. Roy hadde sagt at om du synes det blir tøft på returen, så ring meg og det tar ca ti minutter så er jeg der for å hente deg. Nesten på toppen ringer jeg Roy og spør om han kunne tenke seg å hente meg? Ikke nei i hans munn og før jeg er nede på andre sida ved sjøen, hører jeg en båt og ganske riktig der ser jeg Roy i farta. Skynder meg nedover lia og plutselig går det for fort og faller. Det blir noen ruller nedover før jeg stanser. Heldigvis så gikk det godt og snart er jeg ombord i båten til Roy. Mens båten suser på bølgetoppene, sitter en takknemlig kar og tenker på den strabasiøse turen han har sluppet å gå. Bildene fra turen blir bra og to dager etter er jeg tilbake hos Roy og kona med ferske forstørrede bilder av Fiskeørnen.