Etter mye storm og regn, kom det noen fine dager her sør. Det kunne komme noen regnbyger innimellom, men det kan bare bli fint på bildene. Det store trekkplasteret på åteplassen er hønsehauken. I år mener vi at det har vært innom tre stykker. En voksen og to ungfugler. Personlig har jeg bare møtt en foruten den som sang solo med den på videoen. Det er slik med haukene at innimellom så ser vi de ikke på åteplassen på flere dager, men så er de tilbake og da kan de være i flere dager. Vi merker nok at det ikke er ordentlig vinter her sør. Uten snø og kulde, blir det nok lettere for rovfuglene å finne mat. Mat er det nok av på åteplassen. Høne, kråke, ribbe og en hel sau. Sauen ja, det er et kapittel for seg selv. Glenn og jeg var og hentet den. Det viste seg at det var en ganske stor en, ca 70 kg. Fra bilvei og opp til åteplassen er det et stykke. Jeg tenkte hvordan skal vi få denne opp dit? Vi snakket om flere løsninger, men ikke noe helt konkret ble avtalt. Lørdag kveld ringte Glenn og sa at han og broren Frank tok dette som en trening og dro sauen opp til åteplassen. Kjempeflott gjort mot en som ennå ikke er så god i ryggen.
Det viser seg at sauen har falt i smak hos hauken og da er det nok mat på en stund. Ellers kråke er godt stoff for en sulten hauk. Det første bildet, slik sitter den ofte i skumringen om morgenen. Plutselig er den bare der. Hører omtrent ikke at den kommer. Sitter og gnir søvnen ut av øynene og tar seg en morgenvask, sonderer terenget og om det er trygt å hoppe ned på åta. Plutselig kommer den seilende og svarttrostene og andre fugler flyr veggemellom av skrekk. Det er Kongen av åteplassen som er på plass. Som oftest lander den på kråka om det er noen kråke, ellers så tar den til takke med ei høne også. Sist jeg var oppe satt den og spiste på høna i over fire timer. Det er da jeg får tid til å studere matvanene til Kongen. Å plukke ei høne er han ekspert på: Han liker det som er fett best, men kjøtt er ikke å forakte. Når han har fått åpnet høna ordentlig, er det visse ting han ikke kan spise. Han tar tak i tarmene, drar dem ut og vekk med dem. Det han liker går ned på høykant, men innimellom er han årvåken og er opptatt av egen sikkerhet.
Etter at den har landet på åta, prøver den dersom det er fugl å dra den med seg. Derfor er det viktig å surre byttet fast til stokken. Hele tiden mens den spiser og eventuelt hopper fra bytte til bytte, er det andre fugler på åteplassen som også spiser. Skulle han derimot løfte litt på vingene blir det full panikk i leiren.
Plutselig kan han kaste seg på vingene og da er det viktig å gjøre det samme.
Av og til sitter han og betrakter de andre fuglene som er innom åteplassen. Han legger hodet på skakke, løfter litt på hodet og en uinvidd kan lure på hva i alle dager han holder på med. Beregner han avstanden og tidsforløpet til nøtteskrika, har han noen sjanse på denne steika??
Småfuglene kan være ganske sikre for Kongen, men redde er de allikevell. Blåmeisen er en av mine favoritter. Når det kommer litt sollys og treffer denne fuglen, kommer fargene så fint fram.
Den minste fuglen på åteplassen er svartmeisen. I år har vi sett toppmeisen der også, men ikke noe bilde av den ennå.
Kjernebiteren er en vanlig gjest der oppe. Den blander seg inn i en stor flokk med grønnfink som har slått seg ned.
Nøtteskrika er selvskreven. Du hører den lang vei og den er en mester til å immitere. Flere ganger har den lurt meg. Nå kommer ungfuglen tenker jeg, men så viser det seg at det er nøtteskrika som kommer. Her kommer det en regnskur når den ankommer. Det var alt for denne gang, men om været blir fint kommer det nok flere rapporter fra åteplassen. Håper på å møte de to andre haukene også.
Det viser seg at sauen har falt i smak hos hauken og da er det nok mat på en stund. Ellers kråke er godt stoff for en sulten hauk. Det første bildet, slik sitter den ofte i skumringen om morgenen. Plutselig er den bare der. Hører omtrent ikke at den kommer. Sitter og gnir søvnen ut av øynene og tar seg en morgenvask, sonderer terenget og om det er trygt å hoppe ned på åta. Plutselig kommer den seilende og svarttrostene og andre fugler flyr veggemellom av skrekk. Det er Kongen av åteplassen som er på plass. Som oftest lander den på kråka om det er noen kråke, ellers så tar den til takke med ei høne også. Sist jeg var oppe satt den og spiste på høna i over fire timer. Det er da jeg får tid til å studere matvanene til Kongen. Å plukke ei høne er han ekspert på: Han liker det som er fett best, men kjøtt er ikke å forakte. Når han har fått åpnet høna ordentlig, er det visse ting han ikke kan spise. Han tar tak i tarmene, drar dem ut og vekk med dem. Det han liker går ned på høykant, men innimellom er han årvåken og er opptatt av egen sikkerhet.
Etter at den har landet på åta, prøver den dersom det er fugl å dra den med seg. Derfor er det viktig å surre byttet fast til stokken. Hele tiden mens den spiser og eventuelt hopper fra bytte til bytte, er det andre fugler på åteplassen som også spiser. Skulle han derimot løfte litt på vingene blir det full panikk i leiren.
Plutselig kan han kaste seg på vingene og da er det viktig å gjøre det samme.
Av og til sitter han og betrakter de andre fuglene som er innom åteplassen. Han legger hodet på skakke, løfter litt på hodet og en uinvidd kan lure på hva i alle dager han holder på med. Beregner han avstanden og tidsforløpet til nøtteskrika, har han noen sjanse på denne steika??
Småfuglene kan være ganske sikre for Kongen, men redde er de allikevell. Blåmeisen er en av mine favoritter. Når det kommer litt sollys og treffer denne fuglen, kommer fargene så fint fram.
Den minste fuglen på åteplassen er svartmeisen. I år har vi sett toppmeisen der også, men ikke noe bilde av den ennå.
Kjernebiteren er en vanlig gjest der oppe. Den blander seg inn i en stor flokk med grønnfink som har slått seg ned.
Nøtteskrika er selvskreven. Du hører den lang vei og den er en mester til å immitere. Flere ganger har den lurt meg. Nå kommer ungfuglen tenker jeg, men så viser det seg at det er nøtteskrika som kommer. Her kommer det en regnskur når den ankommer. Det var alt for denne gang, men om været blir fint kommer det nok flere rapporter fra åteplassen. Håper på å møte de to andre haukene også.
21 kommentarer:
Her var det mange flotte bilder.
Skulle virkelig ha hatt muligheten til og
fått meg slik åte,sukk!!
Hans R.
Åte er tingen, flotte bilder
morten
Knallfine bilder av god kvalitet, likte alle men haukebildene var et flott syn!
Ottar
Fantastiske fine bilder fra åta.
Må være spennende og sitte og studere fuglelivet der oppe ja.
Oppland
Igjen fine bilder fra den "hellige freds plass".
Skjønner godt at du og Willy stortrives her oppe.
Som du sier Knut, ingen dager er like på åteplassen.
Haukebildene er bare helt råe.
Glenn B.
Skjønne bilder fra åteplassen.
Ungfuglbildene var nydelige.
Magda.
Flott bildeserie fra åtet.
Moro og se på nydelige bilder.
Da spesielt hønsehauken.
Er det sånn at den er på åta så og si hver dag?
Kåre.
Moro og følge bloggen din Knut.
Du har utrolig mange fine bilder og skriver godt.
Skulle vært morsomt og hatt ei åte selv.
Nina S.
Nordland
Mange fine bilder fra forskjellige arter som oppholder seg ved en åteplass.
Ved og ha en slik åteplass redder man livet og gjør det enklere for småfuglene også om vinteren.
Marit
Telemark
Flotte bilder.
Arnhild
Utrolig fine bilder.
Fint lys over haukebildene.
Hans
R.
Härliga fina bilder !
Fine bilder.
God tekst til bildene
Kjell
Soknedal
Lekre bilder og tekst til.
Gunnar O.
Oslo
Igjen fine bilder og tekst.
Lykke til videre med åteplassen.
Molde.
fine bilder av hauk og småfuglene.
Kåre
Aust-Agder
Fine glimt fra åteplassen.
ketil
Nice.
Både bilder og tekst.
Trond K.
Varanger.
Her var mange flotte bilder gitt.
Bildet av blåmeisen var kjempeflott.
Sander K.
Hei alle sammen. Takk for mange koselige kommentarer. Har det slik at jeg også får kommentarene på mobilen. Snart tikker det inn den ene og snart den andre. I denne måneden har jeg hatt bloggen oppe å gå i et år. Dette er morro og jeg prøver å gi dere noe av det beste jeg har. Nå er jeg tilbake på åteplassen og har vært der noen ganger siden nyttår. Kona begynner å bremse meg og sier at jeg må ta det litt med ro. Nei Kåre den er ikke på åteplassen hver dag. Vi har noen dager der oppe hvor vi sitter og tvinner tomler. Da blir det småfuglene vi foreviger. Det blir mange flotte bilder av dem også. Høydepunktet er alltid når det kommer en fugl med krumt nebb og gjerne gule øyne. Hilsen Knut
Legg inn en kommentar