Rødvingetrosten en flott sanger.

Jeg er på vei ut i skogen for om mulig å treffe på Stjertmeisen. En nydelig fugl som har et utseende som ikke ligner fugler som oppholder seg i norsk natur. Er spent på om jeg treffer på den. Har vært ute en gang før i våres, men negativt resultat. Når jeg er ute, bruker jeg en del mobiltelefonen. Der har jeg lagret de fleste fuglelydene til Nordens fugler ca 305 stk. Finner meg en sitteplass i eikeskogen. Det er stille utenom at det blåser litt. Deilig å sitte slik i skogen. Kjenner at jeg faller til ro og snart høres lyden av Stjertmeis som runger ut i skogen.

Etter en stund hører jeg lyden av en fugl som nærmer seg. Skal jeg tippe, så er det Kjøttmeisen som er ute for å sjekke hva dette er. Ganske riktig snart ser jeg det gule lille nøstet som kommer til syne, men den forsvinner snart. Etterhvert hører jeg at flere fugler begynner å synge, men Stjertmeisen ser jeg ikke noe til. Det er kanskje for tidlig? De holder seg ofte i flokker og er ikke alltid så lett å oppdage. Etter en tid skifter jeg over til Ringtrosten og det er ikke lenge etter før jeg hører en velkjent låt som nærmer seg.

Snart ser jeg den rett i nærheten, enda den går for å være ganske sky. Rødvingetrosten har en vakker sang. Nest etter Svarttrosten, synes jeg Rødvingetrostens og Måltrostens sang er de vakreste blant "våre" troster. Den flyr fram og tilbake, men kommer nærmere og nærmere. Lyset er litt dårlig her inne i skogen med mange trær som skygger, så etter en stund flytter jeg meg litt i utkanten av skogen. Forflyttingen går stille og rolig for seg, så når jeg begynner å spille sangen igjen, er den der ganske snart. Hører flere ganger den sitter ganske nær bak meg og stemmer i sangen. Den flyr litt lenger bort, men plutselig sitter den på en gren rett forran meg og synger. Det er nå jeg får det beste bildet. Den reagerer ikke på lyden fra kameraet, men jeg må være forsiktig med bevegelsene mine. Det er en flott fugl som sitter der og synger. Det rare er det at om du studerer de forskjellige trostene på nært hold, så er det noen vakre fugler. Mange av oss er vokst opp med trosten som en plageånd i hagen. Jordbær, moreller, rips, solbær går ned på høykant. Derfor er trosten ikke alltid så attraktiv.

 Denne holdningen tiltross, hindrer ikke at Trostene er vakre fugler. Jeg kan nok ikke telle alle de gangene jeg har sitti i skogen og lyttet til Svarttrostens sang, men det er mange. Spesielt morgen og kveld når det er stille ellers i skogen. Har du ikke hørt det, må du ta deg en tur ganske snart. Finn deg en sitteplass og sitt helt stille og lytt!! Det sies at Rødvingetrosten er ganske sky, men jeg opplevde at den satt og sang på 3-4m hold. Det ble ikke besøk av Stjertmeisen denne gangen, men jeg henger ikke med leppa av den grunn for trosten var en god erstatter.

Tar med noen av de andre trostene slik at du skal få se hvor vakre de er. Måltrost - Gråtrost og Svarttrost. Det er nå de synger på sitt vakreste om våren. Selvom jeg forstår at endel steder i vårt langstrakte land så er det ennå vinter, men fortvil ikke våren er i anmarsj og snart må snøen og kuldegradene vike for sola. Våren varer ikke så lenge så derfor en oppfordring: Nyt våren mens den er her og lytt til de mange vakre lydene fra skogen. Snart kommer en som har en av de vakreste sangene her nord og det gleder jeg meg til. Løvsangeren er det jeg venter på. Har ikke hørt den ennå, men det kan ikke være lenge før den er her. Den er vel verd å lytte til, så gled deg!

Vågsvollviga fuglenes matfat.

Vågsvollviga!
For den som er interessert i fugler og har vært på Lista, kommer en ikke utenom Vågsvollviga. Her er det fugler av mange slag. Etter å ha tilbrakt noen timer der en ettermiddag, kan jeg levere disse bildene.

Var ute og kjørte en ettermiddag. Er alltid på jakt etter nye fugler og nye bilder. På mine kjøreturer må jeg alltid utom fyret, så også denne dagen. Så at det var veldig liv i Vågsvollviga, mye fugler som var i lufta og da er det mye fugler på bakken også. Da jeg kom til viga, fløy det mange fugler opp. Parkerte bilen så jeg kunne sitte i den. Bilen er en god kamuflasje, kommer mange ganger nærmere fuglene når jeg sitter i den. Etter kort tid roet fuglene seg, men det var stor aktivitet i selve viga. Det var noe i sjøen som tilltrakk seg fuglene. Er ikke sikker på hva det var, men det var mat.

Det var måker av alle slag, hettemåke, ærfugl, stokkender, kvinender, storspove, tjeld, gravender, kråke, kaie, stær, linerle, forskjellige piplerker og en mink. I lufta var det også vibe, heilo og diverse småfugl. De skulle ned på sjøen alle for der var maten. Innimellom så jeg hvordan hele skaren la på vingene utover sjøen eller inn over land. Det var rovfugl i nærheten!

Havella er en flott fugl. Liker så godt lydene den lager. Den og ærfuglen lager noen lyder som for meg virker beroligende. Tror det er spesielt på våren de lager disse lydene.

Storspova er sammen med viba, vårfuglen for meg. Fantastisk å høre disse lydene om våren.
I år synes jeg den kom veldig tidlig her sør. Det var nok endel fugler som fikk seg en overraskelse når det ble så kaldt igjen med mange kuldegrader om natta. Sikkert ikke bra for fuglene, men slik er livet.

Tjelden er ikke vanskelig å oppdage. Du kan bare gå etter lyden. Den holder et leven uten like om noen kommer for nær.

Stæren er en vakker fugl. Når sola skinner på fjærdrakten, får en se de flotte fargene som hjemmer seg i det mørke. Det er alltid mye stær i viga. En av årsakene til at rovfuglen har dette som fast rute og den slår til når en minst aner det. Som regel spurvehauk og vandrefalk.

En flokk med viber passerte over viga, kanskje de just hadde kommet og lurte på hva slags liv det var i viga.

Her er noen tjeld som er på flukt etter et rovfuglangrep. Det er om å gjøre å være rask på labben og vise at man er frisk og rask.

Her er jegeren over alle jegere, Vandrefalken. Verdens raskeste fugl!! Det er morro å sitte og betrakte denne fuglen. En gang så jeg den slå ned på en lappspove akkuratt her i viga. Lappspova var like stor om ikke større en den selv. Den så meg i øyekroken, satte ut over viga, men den ble for tung og til slutt måtte den slippe spova.
Det har kommet endel fugler til Lista, men den store strømmen lar vente på seg. Det er nok for kaldt ennå, men de er i komminga. 

En liten Påskehilsen fra Lyngdal

 Jeg vil ønske alle mine lesere/følgere en riktig GOD PÅSKE med dette bildet fra Lyngdal. En vakker bygd hvor to fjordarmer munner og en elv renner ut. Her er jeg på min årlige tur til en av toppene rundt Lyngdal. Flott utsikt og fint vær, men det har nok ikke kommet de store mengdene med trekkfugler ennå.

I hele vinter har jeg hatt flere rødstruper i hagen min. Når jeg kom ned fra fjellet og hadde satt meg i bilen, dukket denne flotte fuglen opp. Den var ganske nysgjerrig og lurte på hva jeg drev med. Ganske tillitsfull satt den på gjerdet og lot seg fotografere. Først fra den ene siden og så fra den andre.

 For den som ikke er klar over det, dette er norges minste fugl. Fuglekongen. Det fortelles at den fikk navnet sitt på følgende måte: Fuglene skulle finne ut hvem som var konge blandt dem. Dette skulle gjøres ved en konkurranse om hvem som kunne fly høyest. Fuglekongen tenkte at den som sikkert kom til å vinne var Ørna, så den gjemte seg i fjæra til Kongeørnen. Konkurransen var i gang og den ene etter den andre måtte gi seg, men Ørna fløy lekent høyere. Til slutt måtte den også gi seg og da var det at en liten fugl hoppet ut av ørnefjæra og fløy videre opp og ble vinneren. Derav Fuglekongen.

Det er en veldig vanskelig fugl å få gode bilder av, da den ikke kan sitte stille. Skulle nesten tro den hadde "lopper i blodet". For å få Fuglekongen fram, må jeg lokke med sangen dens. Er det noen i nærheten, kommer den som regel ganske snart.

 Denne fuglen er også ganske liten, Gjerdesmetten. I begynnelsen av min fuglefotografering, var det som regel den første fuglen som kom når jeg lokket med låter. Uansett hva jeg lokket med, så kom Gjerdesmetten. En artig liten krabat som er ganske nysgjerrig. Så kom de to veldig kalde vintrene her sør og etterpå så har jeg nesten ikke sett den i det hele tatt. Har lokket på den flere ganger uten resultat. Da jeg kom gående ned fra min tur på fjellet, hørte jeg en fugl som sang så fint. Så den ikke med en gang, men tenkte er ikke dette Gjerdesmetten?

Så fikk jeg se den med den karakterristiske lille stjerten som står rett opp. Det var morro å se den igjen. De har nok blitt redusert i antallet etter de kalde vintrene og må nok bygges opp artsmessig igjen. Satte meg i bilen, opp med mobiltelefonen og kaldte på den. Det tok ikke lang tid før den satte seg like i nærheten og begynte å synge med. Det gledet mitt hjerte å se den der den satt og sang.

Tar med et bilde fra Lista også denne gangen. Trodde det var en dykker jeg hadde tatt bilde av, men da jeg kom hjem og så bildet, forsto jeg det var en Svartand. En ny art for meg. Har ikke sett den før og har heller ikke noe bilde av den før nå.

GOD PÅSKE!