Jeg er på tur inn i Hønsehauk-land. I fjord sommer fulgte jeg en Spurvehauk-familie og en Hønsehauk-famile sto høyt på ønskelisten i år. Plutselig åpnet det seg en mulighet for akkuratt dette nå i sommer. En kjenning av meg kjente til et rede som lå slik til at jeg kunne fotografere fra bakkenivå og det er dette redet jeg er på vei til nå.
Har vært her tidligere og fikk da bilde av mora mens ho var inne på redet. Forskjellen mellom SpHauken og Hønsehauken er stor. Ikke bare i størrelse, men også i varheten. Allerede på god avstand fra redet, begynner den å varsle. Jeg har funnet meg en plass inne blant noen graner, som gir meg en viss kamuflasje. Rigger meg til med utstyr og snart er det bare å vente. Rovfuglene har blitt stille nå, hører bare noen småfugler som synger i nærheten. Redene som er i nærheten av hønsehaukrede, kan føle seg trygge for eggrøvere, ifølge en studie.
Jeg sitter her og venter på at ho mor skal komme inn på redet med mat til ungene. Det lar vente på seg. Etterhvert som rovfuglene blir stille, stiger håpet om at den plutselig sitter der med noe i nebbet eller kloa. Holder hele tiden øye med redet i søkeren og plutselig blir jeg var en bevegelse der oppe. Hva er dette for noe fint? Jo et lite nøste som stikker hodet opp over reirkanten og kikker ut i den store verden. Jeg kan se to om ikke tre hoder som beveger seg der oppe. Det er tydelig at den ene har et mål for øye og ganske riktig, snart står strålen ut i det fri.
Ungene er ganske like SpHauk-ungene. Lyse grå over det hele, men etter hvert vil det bli ulikheter. Det er nå en uke siden jeg var her sist. Har som mål å besøke dem en gang i uka. Vil da se forrandringene som har skjedd. Plutselig hører jeg ho mor som kommer skrikende/flygende og setter seg på en grein ikke så langt fra der jeg sitter. Ungene har fått beskjed om å legge seg ned, for nå er de ikke synlige der oppe. Uten at jeg har merket det, har ho mor forflytta seg lenger opp i skogen og snart er det stille igjen. En stund senere ser jeg et hode stikke opp over reirkanten igjen. Det er nok det samme lille nøstet som er nyfiken og nysgjerrig. Etterhvert skjønner jeg at ho mor ikke vil komme inn på reiret i dag. Derfor pakker jeg sammen og begir meg mot bilen. Har ikke kommet så langt vekk fra kamuflasjen min før ho mor kommer seilende og varsler. Ho skjønner snart at jeg er på vei vekk fra redet og derfor blir hun stille. Må si at Hønsehauken har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Det er en komplett jeger blant fuglene, den er vakker, men samtidig vill og rå. Utbyttet på minnebrikka har ikke blitt så mye ennå, men håper på mer når ungene blir litt større. Selvom ikke bildene denne gangen er førsteklasse, så synes jeg dere skal få se dem. Det er sikkert noen som aldri har sett disse små nøstene som ligger i redet. Personlig hadde jeg ikke sett dem før, så derfor var det morro når de stakk hodene over kanten. Gleder meg til neste gang jeg skal på besøk. Håper da at ungene har spist mye og at de har vokst.
Har vært her tidligere og fikk da bilde av mora mens ho var inne på redet. Forskjellen mellom SpHauken og Hønsehauken er stor. Ikke bare i størrelse, men også i varheten. Allerede på god avstand fra redet, begynner den å varsle. Jeg har funnet meg en plass inne blant noen graner, som gir meg en viss kamuflasje. Rigger meg til med utstyr og snart er det bare å vente. Rovfuglene har blitt stille nå, hører bare noen småfugler som synger i nærheten. Redene som er i nærheten av hønsehaukrede, kan føle seg trygge for eggrøvere, ifølge en studie.
Jeg sitter her og venter på at ho mor skal komme inn på redet med mat til ungene. Det lar vente på seg. Etterhvert som rovfuglene blir stille, stiger håpet om at den plutselig sitter der med noe i nebbet eller kloa. Holder hele tiden øye med redet i søkeren og plutselig blir jeg var en bevegelse der oppe. Hva er dette for noe fint? Jo et lite nøste som stikker hodet opp over reirkanten og kikker ut i den store verden. Jeg kan se to om ikke tre hoder som beveger seg der oppe. Det er tydelig at den ene har et mål for øye og ganske riktig, snart står strålen ut i det fri.
20 kommentarer:
Dette var spennende bilder må jeg si.
Du er flink til og dekke mange arter.
Rovfugl er topp.
Gunnar Olsen.
Oslo
Utrolig tøft.
Må være moro og følge med her på reiret.
Flott tekst og bilder.
Arnfinn
Det er noe spesielt med disse rovfuglene.
Utrolig spennende bilder her.
Har aldri sett ett hønsehaukreir men er overrasket over størrelsen på reiret som bildet viser.
Du har mye spennende på bloggen din.
Marit.
Telemark
Dette var rått.
Fine bilder av en fantastisk rovfugl.
Stian
Varhaug
Fine og spennende bilder.
Misunner deg skikkelig her.
Trond K.
Varanger
Flotte bilder av en Hønsehauken.
Fine små nøster i reiret.
Utrolig stort reir!!
Magda
Veldig spennende bilder.
Nydelig rovfugl.
Nina S.
Nordland
Utrolig flotte blinkskudd.
Dette misunner jeg deg.
Her kan du få noen kjempespennende bilder etterhvert.
Åge
Mandal
Veldig flotte bilder og tekst.
Dette er spennende.
Kjell
Soknedal
Fine bilder av Hønsehaukens rede med flott tekst.
Ottar
Flotte bilder og god tekst.
Blir spennende og høre om hvor mange unger det er i kullet.
Oppland
Fine bilder.
Jeg har også to hønsehaukreir jeg besøker igjennom våren/sommeren.
Men dessverre ingen hekkinger iår.
Kåre.
Aust-Agder
Meget spennende bilder må jeg si.
Her blir det interresant og følge med.
Arnhild.
Gøy og se bilder fra hønsehaukreiret.
Fine bilder og tekst.
Men må vel ære litt forsiktig med og ikke forstyrre dem for ofte?
Monica
Romsdal
Kjempebilder! Har til gode selv å finne Hønsehaukreir =) Bra dokumentert!
- Dagfinn
Flotte bilder.
Du er god til og komme med nytt stoff på bloggen din.
Dette er veldig hyggelig iallfall for meg som ikke kan komme meg rundt så mye som før.
Setter stor pris på denne bloggen.
Molde.
Igjen flotte bilder og tekst.
Kåre.
Lekre bilder av en staselig rovfugl.
En stund siden jeg har besøkt bloggen din, men her må jeg inn og se oftere.
Du har mange flotte bilder og tekst.
Lykke til.
Tor Vegard O.
Hei alle sammen. Flott at dere liker innlegget om Hønsehauken. Takk for mange oppmuntrende kommentarer. Ja, Monica her må jeg være forsiktig. Prøver så godt jeg kan og ikke forstyrre for mye. Sitter i et granholt så jeg ikke er synlig for fuglen. Har et kamuflasjenett rundt meg. Har vært oppe nok en gang og da var den voksne inne hele tre ganger med mat. Det tyder bra. Hilsen Knut
Legg inn en kommentar