Da Kattugle-ungen hoppet ut av kassa.

 Etter ca en uke på Lista, kom jeg tilbake til Lyngdal tirsdag ettermiddag. Det var nå en uke siden sist jeg var oppe ved kassa. Hadde bestemt meg for at i kveld måtte jeg opp for å se til Uglene. Passerte kassa på vei opp for å snu, men det var stille og dunkelt i Eikeskogen. Parkerte bilen og fikk med meg utstyret. Var spent på hvordan det kom til å gå i kveld. Nesten oppe ved kassa, synes jeg at jeg så et lite hode som stakk ut av åpningen. Ganske riktig i åpningen satt en av ungene og så på meg. Hjerte begynte å slå fortere for dette hadde jeg drømt om. Fikk satt meg på plass med stativ, kamera og blitz. Så startet jeg fotograferingen. Etter en tid var det som om det var noe som puffet på innenfra kassa og ugla ble litt ustø i åpningen. Snart satt den tryggt igjen. Var veldig opptatt av hva jeg holdt på med. Så var det som om noen puffet på fra innsiden igjen og jeg tenkte at nå må du ikke dette ut for det er ganske bratt og høyt fra kassa og ned. Ungen gjennvant balansen, men plutselig så kastet den seg ut i lufta og flakset ned mot skråningen ovenfor veien. Den forsvant vekk fra mitt synsfelt. Jeg tenkte at nå kommer vel den andre ungen til syne. Ventet litt, men intet skjedde. Min tanke var: "Hva gjør jeg nå"? Jo, jeg fikk bort stativet, frigjort apparatet og krøp fram mot kanten for å se etter ungen. Den hadde karret seg bort på en grassflate og satt å så på meg. Tok en del bilder av den før jeg satt meg på plass igjen. Uglemor kunne jo komme når som helst og da ville den vel fly inn i kassa. Uglefar kom snart med mat og uglemor fløy den imøte for å overta byttet. Uglemor kom ikke til kassa, men holdt seg i nærheten av ungen. Krøp fram til kanten for å se etter ungen, men den var borte. Det var blitt litt mørkt så det var ikke så lett med en gang å få øye på den. Plutselig så jeg den et godt stykke borte, den hadde satt seg rett ovenfor veien. Gikk forsiktig etter den for å ta noen bilder, men da ble det liv i ho mor. Ho la på vingene og kom med noen klynkende lyder. Jeg stoppet et stykke fra ungen og det var som om mor forsto at jeg ikke ville gjøre ungen noe ondt. Gikk tilbake til plassen min, pakket sammen sakene og gikk til bilen. Før jeg satte kursen hjemover, ville jeg ta noen få bilder av ungen der den satt på oversiden av veien.

 

Dagen etter fikk jeg telefon fra Willy. Han hadde vært oppe og sett til Uglene og etter endel leting hadde han funnet begge ungene i skogen på oversiden av kassa. Ergo så var begge ungene som jeg trodde ute av redet. Han hadde tatt noen bilder av ungene som han var fornøyd med. På kvelden dro jeg opp om mulig å finne dem og få bilde når de satt i trærne. Det viste seg at det ikke var så enkelt. Lette ganske mye, men ingen ugler å se. Måtte gå hjem uten resultat. Dro opp igjen i dag ved middagstider og fortsatte letingen. Ingen ting å se og var ved å gi opp, da jeg så et lite nøste høyt oppe i en stor Eik som satt å så på meg med halvåpne øyne. Tenkte som sådan, hvordan hadde dette lille nøstet klart å komme så høyt opp som dette? Tok en del bilder der den satt på en gren tett intil stammen. Så var det å lete etter den andre. Den kunne ikke være så langt unna, men måtte til slutt gi opp. Litt trist, men samtidig glad for at de klarer å gjemme seg da det er mange farer som truer for et slikt lite nøste. Samtidig er jeg takknemlig for å ha opplevd alt dette. Her avsluttes Uglehistorien for i år, men er i gang med et nytt prosjekt. Den som følger med får se om jeg har lykke med det nye prosjektet!