For en som har tilbrakt mye tid ute i naturen og fotografert fugler, men som for tiden må tilbringe mye tid på divanen i påvente av opperasjon, blir dagene fort lange. Ville gjerne vært på Haukeplassen sammen med Willy, eller på Lista for å fotografere ugler. Har ingen ferske bilder å vise dere og derfor mimrer jeg litt fra sist vinter.
Det var slik jeg gjerne så den når den kom om morgenen. Den satt på furugrena og loddet stemningen. Jeg hørte ikke den kom engang, så stille var den. Så kom den seilende de få meterne ned på stokken.
Her på stokken likte den seg. Den hoppet, fløy, spiste og lekte i opptil flere timer. Det var mange timer med givende fotografering. Husker første gangen den kom til Haukeplassen. Så den så vidt når den passerte i bakkant av åteplassen. Kjente hjertet begynte å slå veldig. Hva skjer nå? Drar den sin vei igjen? Sitter den i et tre bak åtebua? Vi var begge ganske spent både Willy og jeg. Willy hadde sagt at når den kommer, så setter den seg på stokken(6-8m unna). Jeg hadde ingen tro på dette, da den synes for nær, ved første gangs ankomst. Plutselig hørte vi tunge vingeslag og hvem andre satt seg på stokken enn "Gamla".Det varte ikke lenge. Den satte seg på fjellet litt lenger borte.
Plutselig en dag hørte vi et forferdelig lurveleven. Fram kom det en stor fugl til og satte seg i det samme treet som gamla pleide å sitte i. Det var en ungfugl hønsehauk. Det ble litt knuffing mellom disse to. En dag mens gamla satt på stokken og spiste, kom ungfuglen og puffet gamla ned av stokken. Dette likte ikke gamla og dermed var bråket igang.
Her er de inne i en liten kamp om maten og den som må vike er ungfuglen.
Her kommer gamla inn for landing på stokken. Det var alltid en godbit der og derfor mange flotte nærbilder. Det var aldri noen tvil om hvem som var sjefen på åteplassen, det var "Gamla".
Det er godt å mimre litt mens man venter.
Hønsehauken har ikke vist seg her ennå. Det har derimot Spurvehauken. Den er der daglig til fotografens glede og til småfuglenes redsel. Det er gøy når vi får noen uker med Sphauken på høsten. Vi er klar over at når Hønsehauken viser seg på åteplassen, da kommer ikke Sphauken dit mer. Derfor er det bare å kose seg med den, mens vi venter.
Det var slik jeg gjerne så den når den kom om morgenen. Den satt på furugrena og loddet stemningen. Jeg hørte ikke den kom engang, så stille var den. Så kom den seilende de få meterne ned på stokken.
Her på stokken likte den seg. Den hoppet, fløy, spiste og lekte i opptil flere timer. Det var mange timer med givende fotografering. Husker første gangen den kom til Haukeplassen. Så den så vidt når den passerte i bakkant av åteplassen. Kjente hjertet begynte å slå veldig. Hva skjer nå? Drar den sin vei igjen? Sitter den i et tre bak åtebua? Vi var begge ganske spent både Willy og jeg. Willy hadde sagt at når den kommer, så setter den seg på stokken(6-8m unna). Jeg hadde ingen tro på dette, da den synes for nær, ved første gangs ankomst. Plutselig hørte vi tunge vingeslag og hvem andre satt seg på stokken enn "Gamla".Det varte ikke lenge. Den satte seg på fjellet litt lenger borte.
Plutselig en dag hørte vi et forferdelig lurveleven. Fram kom det en stor fugl til og satte seg i det samme treet som gamla pleide å sitte i. Det var en ungfugl hønsehauk. Det ble litt knuffing mellom disse to. En dag mens gamla satt på stokken og spiste, kom ungfuglen og puffet gamla ned av stokken. Dette likte ikke gamla og dermed var bråket igang.
Her er de inne i en liten kamp om maten og den som må vike er ungfuglen.
Her kommer gamla inn for landing på stokken. Det var alltid en godbit der og derfor mange flotte nærbilder. Det var aldri noen tvil om hvem som var sjefen på åteplassen, det var "Gamla".
Det er godt å mimre litt mens man venter.
Hønsehauken har ikke vist seg her ennå. Det har derimot Spurvehauken. Den er der daglig til fotografens glede og til småfuglenes redsel. Det er gøy når vi får noen uker med Sphauken på høsten. Vi er klar over at når Hønsehauken viser seg på åteplassen, da kommer ikke Sphauken dit mer. Derfor er det bare å kose seg med den, mens vi venter.
20 kommentarer:
Kjempebilder av noen vakre rå rovfugler.
Veldig flott lys på åteplassen.
Lykke til med operasjonen!!
Marit.
Telemark.
Kongebilder.
God bedring.
Kåre.
Flotte bilder ! :D
greit for du at jeg lager en bok på en måte av det du skriver om det du skriver om? jeg er ikke så glad i å leste vanlige romaner eller lingnede bøker, men det er mye mere spennende det du skriver... (kun1 bok)
tenkte jeg skulle ta med bildene din og .... ?
Hei Knut.
Var leit og høre at du sliter med ryggen.
Lykke til med operasjonen.
Nydelige bilder og tekst.
Du tar kjempefine bilder og skriver fengende.
Likte godt det siste bildet.
Hvilken råskap!!!
Gunnar Olsen.
Oslo.
Nei dette var trist og høre.
Du må ha så mye lykke til med operasjonen Knut.
Det er så moro og se på disse nydelige bildene fra åteplassen.
Blir rent misunnelig.
Håper du kommer deg fort slik at du deler mange sånne flotte bilder med oss igjennom bloggen din i vinter.
Magda.
Hei Knut.
Ja dette vekker minner fra i vinter.
Er enig med Gunnar, det siste bildet er rått.
Vi snakkes.
Glenn Byremo.
Heisan! Bildene fra i fjor vinter er aldeles vakre! Synes også spurvehaukbildene dine er utrolig bra - spesielt et par av fluktbildene rager høyt. Vond rygg og naturfoto er en dårlig kombinasjon. Ønsker deg lykke til med operasjonen og en meget rask bedring! Hilsen Dag Wennesland
Meget vakre bilder fra ifjor vinter.
Gøy og se både ungfugl og voksen på samme bildet.
Lykke til med operasjonen og at du kommer raskt i åtebua iglen.
Arnhild.
Hvilke herlige bilder og for ett fint lys på åteplassen.
God bedring framover.
Kjell.
Soknedal.
Hei Knut.
Kongebilder av voksen og ung hønsehauk.
Takk for tipsene du ga meg.
Har nå lagt ut åte selv og vil prøve meg.
Har noe og strekke meg etter når jeg ser på dine bilder.
Skjønner at jeg har mye og lære.
Likte veldig godt bildet der skyggen av hauken kommer frem i snøen.
Håper du kommer deg fort på bena igjen,lykke til.
Peder L.
Flott lys og meget gode bilder og tekst.
Noen av disse bildene er så bra at du burde sende dem inn til fotokonkurranse.
Spesielt siste bildet er jo unikt.
(god bedring)
Molde.
Kjempetrivlige bilder fra åteplassen din Knut.
Veldig fint lys og atmosfære.
Håper du kommer deg fort etter operasjonen.
Lykke til.
Nina S.
Nordland.
Fine bilder og tekst.
God bedring.
Sander.
Hei alle sammen og takk for stor respons på et innlegg jeg trodde ville gå i glemmeboken. Har jo så mange bilder som ikke er ferske. Takk for alle trøstende ord, de hjelper i ei lang ventetid. Til Sandra: Tror ikke det er så lurt å flytte tekst og bilder. Bedre at alt er der det er, så kan du heller henvise til siden min. Godt at du liker bilder og tekst. Hilsen Knut
Hei Knut.
Gratulerer med kjempebilder fra ifjor.
Fint lys.
Siste bildet må jo være ett "gullbildet".
Toralf.
Hei. Fine bilder. Hadde sansen for det siste bildet. Synes det hadde hevet bildet enda ett hakk dersom hele vingen hadde vært med. Fin blogg.
Her var mange fine bilder.
Fantastisk lys over bildene.
Hadde hele vingen på siste bildet vært med hadde dette bildet kommet langt i en fotokonkuransse.
Oppland.
Kjemmpe fine bilder :)
Malin :)
Hei igjen. Flott å høre at flere likte siste bildet. Liker bildet selv også, men har aldri sett på det som så spesielt. Når jeg leste disse fine kommentarene, måtte jeg igang for å finne orginalbildet for å se hvorfor ikke hele vingen ble med. Etter litt leting fant jeg det og så fort hvorfor. Hele vingen var bare ikke med, så enkelt. Dermed er det vel ikke helt vellykket, men takk for tilbakemeldingen. Knut
Fantastisk flott serie av hauken, likte alle. Teknisk bra utført.
Fin blog forresten.
Ottar
Legg inn en kommentar