Mens jeg venter på Hønsehauken.

For en som har tilbrakt mye tid ute i naturen og fotografert fugler, men som for tiden må tilbringe mye tid på divanen i påvente av opperasjon, blir dagene fort lange. Ville gjerne vært på Haukeplassen sammen med Willy, eller på Lista for å fotografere ugler. Har ingen ferske bilder å vise dere og derfor mimrer jeg litt fra sist vinter.


Det var slik jeg gjerne så den når den kom om morgenen. Den satt på furugrena og loddet stemningen. Jeg hørte ikke den kom engang, så stille var den. Så kom den seilende de få meterne ned på stokken.

 Her på stokken likte den seg. Den hoppet, fløy, spiste og lekte i opptil flere timer. Det var mange timer med givende fotografering. Husker første gangen den kom til Haukeplassen. Så den så vidt når den passerte i bakkant av åteplassen. Kjente hjertet begynte å slå veldig. Hva skjer nå? Drar den sin vei igjen? Sitter den i et tre bak åtebua? Vi var begge ganske spent både Willy og jeg. Willy hadde sagt at når den kommer, så setter den seg på stokken(6-8m unna). Jeg hadde ingen tro på dette, da den synes for nær, ved første gangs ankomst. Plutselig hørte vi tunge vingeslag og hvem andre satt seg på stokken enn "Gamla".Det varte ikke lenge. Den satte seg på fjellet litt lenger borte.

Plutselig en dag hørte vi et forferdelig lurveleven. Fram kom det en stor fugl til og satte seg i det samme treet som gamla pleide å sitte i. Det var en ungfugl hønsehauk. Det ble litt knuffing mellom disse to. En dag mens gamla satt på stokken og spiste, kom ungfuglen og puffet gamla ned av stokken. Dette likte ikke gamla og dermed var bråket igang.

Her er de inne i en liten kamp om maten og den som må vike er ungfuglen.

Her kommer gamla inn for landing på stokken. Det var alltid en godbit der og derfor mange flotte nærbilder. Det var aldri noen tvil om hvem som var sjefen på åteplassen, det var "Gamla".
Det er godt å mimre litt mens man venter.

Hønsehauken har ikke vist seg her ennå. Det har derimot Spurvehauken. Den er der daglig til fotografens glede og til småfuglenes redsel. Det er gøy når vi får noen uker med Sphauken på høsten. Vi er klar over at når Hønsehauken viser seg på åteplassen, da kommer ikke Sphauken dit mer. Derfor er det bare å kose seg med den, mens vi venter.