Du store Alpakka

 Jeg kom kjørende på mandag på en av veiene som går ut på jordene på Lista. Var på jakt etter fugl. Er ikke så mye jeg kan bevege meg ut for tiden, men en liten tur i ny og ne går. Så ikke så mye fugl, det var grått, trist, tåke og yr. Kjørte forbi en treklynge og kom ut i åpent landskap. På jordet til høyre for meg, så jeg et dyr som jeg aldri hadde sett her på Lista før. Jeg skvatt til og tenkte, hva er dette for noe??  Hukommelsen begynte å arbeide. Hm, merkelig. Det var noe som begynte å dra kjenselen på disse dyrene. Var ikke det slike dyr som jeg hadde sett på dyrskuet  i Lyngdal i september?

Kona hadde endog kjøpt et par sokker til meg som var lagd av ulla til disse dyra. Er ikke alltid like god med å huske navn, men disse var ikke noe problem. Det var et velkjent navn fra Stompa i barnetimen. Lektor Tørdal hadde et uttrykk han stadig brukte: "Du store Alpakka". Helt riktig de het Alpakka. De var litt skeptiske med en gang, men da jeg gikk ut av bilen for å fotografere dem, kom de nærmere. Ja de kom faktisk helt bort til meg og den ene begynte å lage noen lyder. Lyden var ikke så vanskelig å etterligne, så etterhvert hadde jeg en slags kommunikasjon med den mørke. Kanskje var det en koselyd og den trengte selskap. Kanskje var det fordi den var våt og klagde på været her på Lista. Ikke hvet jeg, men det så ut som om den likte grasset her ute. Det virket også som om den brune var lederen i flokken. Det regnet så det gikk ikke lenge før jeg krøp inn i bilen igjen og satte kursen hjem til mor og når jeg kjørte inn på parkeringsplassen, så jeg flammene fra ovnen i stua. Det skulle bli godt å komme inn i varmen.

Flott sveis i regnet.

 Denne hadde til og med skjegg.