Fuglebrettet i Knuts hage.

 En av de store gledene gjennom vinteren, er å gi fuglene mat. Hver høst når det lir godt ut på, finner kona og jeg fram fuglematerne og henger de "the same as last year". Det går på solsikkefrø, meiseboller og brød. Når det lir utpå høsten, kan vi merke at det kommer enkeltfugler for å se om det har kommet noe mat. Så når maten er på plass, er det full guffe fra morgen til kveld.. I hagen vår har vi et stort einetre. Dette treet elsker fuglene. Her sitter mange av dem å spiser etter å ha hentet maten på fuglebrettet, her søker de tilflukt når spurvhauken kommer seilende og her sover de om natta.

De mest vanlige fuglene er spurven, kjøttmeisen, blåmeisen, pilfinken, spettmeisen og tyrkerdua. Den første som kommer er kjøttmeisen og den siste som kommer er tyrkerdua. Den er som spurvhauken, den anonserer at den kommer. Her en dag fant jeg fram kamuflasjenettene mine og bygde meg en enkel kamuflasje. Det fungerte og snart var det fult liv i hagen. Den siste som kom var tyrkerdua for den synes det var litt skummelt med nettet og det som var inni. Hadde den på ca 3 meters hold. Det er ikke fult så nært som på åteplassen, der kommer kjøttmeisen og setter seg på linsa. Avstanden er bare 30-40 cm mange ganger.

 Synes mange ganger det er rart at ikke småfuglene kolliderer så mange som det er av dem til og fra brettet. Denne gangen så jeg faktisk flere som kolliderte i lufta. Det går bare så fort at øyet vårt ikke altid får det med seg. Plutselig lyder et varselrop og alle fuglene inn i det store treet og det blir helt stille. Jeg ser meg rundt og spør meg hva er dette for noe? Merkelig, har ikke sett noen fare, men det har nok vært noe. Snart er alt som før, fuglekvitter og spising om hverandre. Det blir endel action bilder av småfuglene og synes det er flott når det blir litt bevegelse i bildet. Nå anonserer dua sin ankomst og ikke lenge etter kommer den flaksende ned på bakken. Den har holdt øye med plassen fra et tre i nærheten og funnet ut at nå er det klart. Noen flotte fugler som startet med to stykker her for noen år siden og som har formeret seg til en flokk i nabolaget.

Dette bildet er hentet fra Lista en sommer. To unger som sitter og tigger av far. En ganske vanlig fugl i Norge, litt kjedelig kanskje. Sett deg ned med kikkerten og studer denne vanlige fuglen en stund. Er ikke så sikker på at du synes den er så vanlig etterpå. Det er en flott fugl.

 Her er en han på vei inn for landing på matfatet. Den må vente litt for rullebanen er opptatt.

 Er jeg ikke fin kanskje? Viser fram vingene, eller er i ferd med et "take off". Også en vanlig fugl, men ved nærmere øyensyn en vakker fugl.

Her er også en som må vente for rullebanen er opptatt.

Denne har tatt et overblikk over hagen og funnet ut at nå er det klart for landing og et bedre måltid.

 En annen flott fugl er spettmeisen. Når den ankommer matfatet, er det den som er skjefen. De andre fuglene holder seg litt på avstand og nåde den dersom det er flere av samme sorten. Da blir det som regel knuffing.

Om våren og sommeren er som regel tyrkerdua vekkeklokka her nede. Kan være slitsomt av og til, men tror jeg vil savne det om den blir borte.

Her sitter de i treet i Knuts hage og er litt skeptiske mot kamuflajen som han har satt opp. Maten er lokkende, så det varer ikke lenge før de lander på bakken og spiser.
Dette var et lite innblikk i Knuts hage. Slik forløper det seg stort sett gjennom høsten og vinteren. Eneste forskjell er at når det blir snø og kalt, kommer noen flere arter på besøk. Såsom: grønnsisikken, flagspetten, dompappen, grønnfinken, bokfinken, bjørkefinken og kjernebiteren. Jeg har helt glemt å nevne skjæra, den er her den også.