Kongeørnen i Agders skoger.

 Kongeørnen, en av våre største rovfugler med et vingespenn på ca 2 meter er for meg en fasinerende fugl. Når jeg fikk anledning til å møte denne flotte fuglen igjen, takket jeg ikke nei. Jeg måtte ut av komunen og inn i en av nabokomunene denne gangen, men dog nærmere enn Dalen. Jeg var spent når jeg la i vei oppover dalen kl: 05.30 om morgenen. Det var et stykke å kjøre, men tankene gikk til åteplassen jeg skulle besøke og hvordan dagen kanskje ville bli. Jeg var skuffet fra mitt besøk der 2 dager før. Mange timers venting og ingen ørn. Håpet det ville bli anerledes denne gangen. Vel framme ved den lille åtebua. Det var mørkt og det var viktig å komme på plass før lyset kom sigende.

Åtebua var ikke stor, den rommet akkuratt meg med mitt utstyr. Ikke noe mer. Egentlig var det en jaktbu for å skyte rev. Kongeørnen, var en bonus. Etter å ha kommet på plass med utstyret, var det bare å vente å se om Kongen kom i dag. Bua var ikke satt opp med tanke på fotografering så fotoforholdene var en utfordring. Jeg hadde motlys noe bildene denne gangen forteller. Ingen god kvalitet, men synes dere skulle få se dem endog. Det var endel kvister i veien så jeg hadde ikke klar bane hele synsfeltet.

Det var blitt meg fortalt at det var sett to ørner nede på åta, så spenningen var stor. I grålysningen kom den seilende bakfra og ned på åta. Plutselig satt den der liksom. Hadde ikke hørt den, men den satte igang med å spise med en gang. Årvåken var den så jeg måtte være veldig forsiktig med bevegelsene mine. Fikk noen få bilder før den fant ut at den ville på vingene igjen og så var den borte fra fotosynsfeltet. Spennende var det å få møte Kongen i Agder. At den har vært her, har jeg vist lenge, men å få den ned det er noe annet.

 Igjen ble det det et par timers venting og jeg hadde just tenkt tanken at nå tror jeg at jeg drar hjem til ho mor. Så kommer den seilende fra samme vinkelen og sikkert samme sittegreina. Landet på åta og lettet igjen med en gang. Det tok omtrent 10 sek fra den kom seilende til den var ute av feltet jeg kunne fotografere i. Spennende, men også irriterende at den ikke kunne sitte lenger. Ville så gjerne hatt noen gode bilder før den stakk avgårde, men slik gikk det ikke.  Det som var viktig for meg var at den var der og muligens ville komme tilbake.

 Helt på tampen tar jeg med to bilder fra Dalen. Synes motivene er flotte, men ikke helt klare. Et helt annet lys der oppe, men dog samme fugl.