På besøk hos Kattugla - Jakten på Gråspetten.

 Det er fredag kveld og to menn vandrer inn i skogen på uglebesøk. Den ene har vært en del turer i skog og mark, den andre skal for første gang prøve seg på Kattuglefotografering. Den ene er bloggeieren og den andre er hans sønn. Knut Daniel er hans navn og han gråt da han ble født. Koselig for meg å ha sønnen min med. Han har fått litt interesse for fotografering i den senere tiden, men fugleinteressen har han hatt siden han var liten. Det er litt regndråper i luften, men vi går i håpet om at regnet skal slutte. Daniel har fått instrukser av faderen om hva som venter og hvordan vi må gå fram. Vel framme ved kassa rigger vi oss til med utstyret. Det tar alltid litt tid å få plassert stativet, kameraet osv. Snart er vi klar og så er det bare å vente. Det skjer lite den første timen, men vi venter i stillhet. Så setter faderen på lyden til Kattugla. Etter en tid svarer ho mor inne i kassa. Tror sikkert at det er han far som kommer med mat, men hun lar seg ikke lure ut. Isteden kommer det plutselig ei ugle til. Kommer så fort og uventet at jeg ikke rekker å skyte før han sitter i åpningen med bakenden utenfor.

Han blir sittende i åpningen litt før han kaster seg ut og seiler ned på ei grein litt lenger nede. Kort tid etter ser jeg noe som rører seg i åpningen og der kommer ho mor. Ho kaster seg ut i lufta og seiler ned til han far. Vi blir siitende  og vente på at mor skal komme tilbake, men det tar tid. Etterhvert blir det så mørkt at jeg har problemer med å se kasseåpningen. Ja, det blir faktisk så mørkt at ho mor kan komme og gå inn i kassa uten at vi ser det. Det betyr at besøket vårt er over for denne gang. Etter å ha pakket sammen utstyret, drar vi hjemover. På nytt vandrer det to menn gjennom skogen, men denne gangen har vi hodelykter på oss. Ja, uten dem hadde vi ikke sett mye. I slutten av kommende uke er planen at ugleungene skal ringmerkes og er vi heldige får vi ringmerket mødrene også. Dette blir spennende! Det hadde vært morro og stå ansikt til ansikt med denne flotte fuglen.

 Dagen etter er jeg i skogen igjen. Denne gangen skal jeg prøve å få bilde av Gråspetten. En fugl jeg aldri har sett før for kort tid siden. Glenn har fortalt meg sånn cirka hvor jeg kan finne den. Har vært her en gang tidligere for å finne han. Den kom, men ikke på skuddhold. Det ble ikke noe på brikka den gangen. Det hadde vært morro med bilde av denne fine fuglen. For å komme til Gråspettens rike, må jeg klatre. Det er ganske bratt for en gammel mann som meg, men opp kommer jeg. Finner meg en sitteplass og begynner å lokke. Hører Løvsangeren synger så fint i nærheten. En av de vakreste sangerne jeg kjenner. Synger litt melankolsk, men vakkert. Gråspetten lar vente på seg. Lokker litt og venter. Lokker litt og venter. Til slutt gir jeg nesten opp. Lokker på Svarthvit fluesnapper istedet. Plutselig hører jeg Gråspetten ganske nær. Hører den, men ser den ikke. Tror den er litt sky. Så flytter den på seg og hører nå lyden lenger borte. Til slutt reiser jeg meg skuffet for å gå. På vei nedover lia kommer jeg over en død Dvergspett som ligger på bakken. I det jeg passerer Dvergspetten, hører jeg Gråspetten ganske nær. Forsiktig beveger jeg meg nærmere der jeg hørte lyden komme fra.

Så får jeg øye på et digert tre som er dødt og i toppen av treet får jeg en aning at den sitter. Går litt nærmere og ganske riktig der flyr den over i et nærliggende tre. Har ikke fri sikt til det gamle treet så jeg beveger meg i riktig posisjon og setter meg på en trestamme som har falt ned. Her sitter jeg stille mens jeg lokker. Det tar litt tid, men så ser jeg den slepper seg ut fra det andre treet og kommer seilende mot det gamle treet igjen. Hvor landet den? Sitter den i treet eller har den dratt igjen? Der ikke langt borte ser jeg den sitter på en gren i det gamle treet. Forsiktig retter jeg linsa mot fuglen og skyter og skyter. Det er motlys så jeg må kompensere mot undereksponering. Bildene blir ikke så bra, men har fått noe som er brukbart. Så ser jeg den klatrer oppover på greinene og stanser utenfor et hull i treet. Et, det er faktisk flere hull der og plutselig så er den borte. Ser den ikke med en gang, men så ser jeg et hode stikke ut av hullet i treet og kikker ned på meg. Det er nesten som den erter meg og sier titt-tei her er jeg. Snart er den på vingene igjen og jeg hører den lenger oppe i lia. Jeg har fått det jeg kom for, bilder av Gråspetten. Så nå er det bare å komme seg helskinnet ned til bilen og så hjem til ho mor.