Kamp på Åteplassen!

 Det er tidlig morgen og jeg sitter her på Åteplassen i mørket og venter. Venter på at fuglene skal komme. Når jeg sitter her oppe i mørket blir det endel tanker som kommer. Tenker mange ganger tilbake på opplevelser fra Åteplassen, men i dag tenker jeg på hvordan jeg skal få lurt denne sky Hønsehauk hannen som vi har her i år. Har aldrig møtt en så sky hauk som denne noen gang.

 Som jeg tidligere har nevnt så er det som regel Svarttrosten som kommer først til Åteplassen om morgenen. Hører den før jeg ser den og det er koselig å høre disse klukkene som den kommer med. Nå hører jeg den lyden og det betyr selvsagt at nå er det like før den er på plass. Omsider tør den komme fram og begynner å spise brød. Hele tiden er den på vakt. Plutselig hører jeg et spetakkel i tussmørket og der farer trosten avgårde i full fart. Samtidig ser jeg en større skikkelse som stille kommer flygende og setter seg på den store stokken. Hva det er er vanskelig å se i tussmørke, men det aner meg at det er Hønsehauken som har ankommet. I Åtebua er det stille som mus og jeg venter på Haukens neste trekk. Den sitter bare der og lodder stemningen og ser om alt er trygt.

Linsa peker på stokken og jeg har litt av fuglen i søkeren. Forsiktig beveger jeg linsa slik at jeg får hele fuglen i sikte. Det er ganske mørkt og ikke noen god situasjon for bilde, men tar nå et par for å se hvordan de blir. Høy ISO og lav lukkertid betyr bevegelse i bildet. I søkeren aner jeg etterhvert at det ikke er hannen som har kommet, men en ungfugl. Den er ikke så var som hannen og derfor slapper jeg litt av. Etterhvert blir ungfuglen trygg på situasjonen og begynner å bevege seg på stokken. Bort til åtet som er satt fast på andre enden. Den setter seg på åtet og skal just begynne å spise da den hopper opp på stokken igjen. Derfra flyr den opp på fjellet hvor jeg ser at det ligger noen rester etter et Rådyr.

Her setter den seg til rette og begynner å spise. Tydelig at den er sulten, den spiser og spiser. Etterhvert kommer lyset og ungfuglen tar seg god tid. Det blir endel bilder og den må ha sittet på åtet i ca en time da det skjer noe uventet. Ja uventet og uventet. Vi har hørt en lyd fra skogen om at det er en hauk til i nærheten. Den har sitti og pepet en stund så den er ventet. Plutselig skjer det, hannen kommer i full fart og angriper ungfuglen. Det er vanskelig å se dem i søkeren så jeg bare skyter og følger dem så godt jeg kan. Kampen fortsetter litt i le av furua på toppen av fjellet, men så fortsetter de

 nedover fjellsida og lander ved den store stokken. Kan se at ungfuglen ligger underst og det er den ikke fornøyd med. Så løser kampen seg opp, ungfuglen hopper opp på stokken og hannen hopper opp til åta på fjellet. Der brer den vingene ut over åta for å fortelle at dette er mitt. Kameraet følger hannen, men jeg kan se at ungfuglen forflytter seg til noe annet åte på plassen og den er ganske nær meg. Tør ikke å flytte linsa, er redd for at hannen skal stikke av. Trist for her kunne jeg fått ganske nærbilder av ungfuglen. Hannen sitter på åta og skriker med jevne mellomrom. Ungfuglen kan jeg se at etterhvert tar den til vingene og setter seg i et tre i nærheten. I over en time sitter hannen og skriker. Hører av og til noen lyder fra ungfuglen i nærheten.

Så skjer det igjen. Angrep, men denne gangen er det ungfuglen som angriper hannen. Den lander litt ovenfor hannen. Her er det også litt åte og den håper vel å få ha dette, men hannen synes dette blir for nær og går til kamp. Kampen går på toppen av fjellet nær furua. En skikkelig kamp hvor mosedotter fyker. Den må gi tapt også denne gangen, ungfuglen. Den flyr avgårde uten noe mat, setter seg i ei gran i nærheten og jamrer. Etterhvert flyr ungfuglen avsted for å finne annet bytte.

Nå slår hannen seg mer til ro og begynner å spise, men nå har han blitt mer var bevegelser også. Den føler seg nok ikke konfortabel, så etter en stund ser jeg den tar godt tak i noe der oppe og røsker til. Der ser jeg den forsvinne med hodet til Rådyret .
Dett var dett!!!

 Nå er det tid for småfuglene og Nøtteskrikene å komme fram. Så lenge haukene har vært på arenaen har de vært borte, men nå er kysten klar.

Etter å ha sett på bildene, tror jeg at det var en han og ei ho som var i kamp. Ungfuglen var nok ei ho, da den virker større enn hannen. Tydelig at hannen fikk kamp for den lå under flere ganger, men til sist var det slik at "de gamle er eldst".

Her ser dere seierherren. Tydelig fornøyd med situasjonen.



En fornøyd fotograf forlater Åteplassen denne dagen og konstaterer at han ikke har opplevd lignende i de tre årene som Åteplassen har vært i drift.Takknemlig!