Tyrkerdua en "venn" gjennom 30 år.

Jeg hadde vært ute på fototur uten at det hadde gitt stor uttelling. I det jeg kjører ned veien til huset, ser jeg to Tyrkerduer som sitter i et pyntetre som kona kjøpte for noen år siden. Treet er veldig populært for fuglene både sommer og vinter. De ser ikke så redde ut. Forsiktig lar jeg bilen trille nedover så jeg får sikt gjennom vinduet. Har allerede fått fram kameraet og snart skyter jeg mot de flotte duene. Det varer ikke lenge før den ene hopper ned på bakken, mens den andre straks etter tar til vingene.

Da vi flyttet til Hamran for over 30 år siden, var det et etablert byggefelt. Det var noen få tomter igjen som en byggmester hadde latt ligge og her etablerte vi vårt eget hjem. Det var endel dugnad på fellesområdene så som lekeplasser og fotballbaner ol. Fotballplassen var en slags myr som ble drenert og det ble plantet en gran og furu-rekke mot de nærmeste hus. Det gikk ikke lange tiden før vi hørte sangen til Tyrkerdua i boligfeltet. Hvor de holdt til i begynnelsen er jeg ikke helt sikker på, men etterhvert slo et parr seg ned i gran/furu-rekken som vi plantet. Med andre ord vi ble nærmeste naboer.

 Tidlig morgen kunne vi høre Tyrkerdua som satt og sang. Utpå sommeren så vi at det var flere duer som fløy omkring. Om vinteren kom de på besøk i hagen sammen med de andre fuglene for å få noe å spise. Alle synes vi det var koselig med disse duene. Det var ikke så lett å overse dem heller for du hørte dem på lang avstand. Av og til satt jeg meg ned i nærheten av der de hadde reiret og tok noen bilder av dem. I den senere tiden har jeg brukt lyden deres til å lokke dem med og det er utrolig hvor nærme de kan komme. Etterhvert ble det flere parr i området og det ble endel knuffing mellom parrene om reirplassene. Uansett på fotballbanen var det alltid et parr som hekket. I boka står det at de har innvandret til Europa fra sør-øst i den senere tid.

Nå har det gått 30 år og "they are still going strong". Håper de fortsatt vil glede oss med sitt nærvær.  Det er noe spesielt med Tyrkerdua, den er liksom mere menneskekjær. Ringdua holder også til i skogen like ved, men vi får ikke den kontakten med den. Når en av Tyrkerduene kommer flygende, kan du være sikker på at den andre er i nærheten. Kommer den ene og setter seg i konas tre i hagen, kan du være sikker på at snart kommer den andre også.

Her bruser dua med vingene. Hvorfor den gjør det kan jeg ikke si, men kanskje den forteller meg at jeg ser deg nok der du sitter i bilen. Kort tid etterpå tok den til vingene og dro!