Det var en nedtur å komme til Vejlerne denne gangen. Sist jeg besøkte Fugletårna i Juni, var det fult av liv her. Tusener av fugler i området og fra hvert enkelt tårn var det liv i overflod.
Bjarne og jeg hadde planlagt denne turen og oppholdet skulle vare fra søndag til fredag. Vi gledet oss veldig og utfra det jeg så i sommer hadde vi store forhåpninger. Skuffelsen ble da stor, da vi ankom det første tårnet. Lite fugler å se og de vi så kunne vi ha møtt på Lista.
Neste tårn var enda verre, så ikke en eneste fugl.
Nå fikk jeg kalde føtter, hadde jeg bommet totalt??
Vi snakket med noen danske fuglefolk og de gav oss noen tips.
Det var to tårn vi hadde spart til sist med hensikt. Her var det liv og nå steg motet.
Sist jeg var her hadde jeg møtt Skjeggmeisen som jeg har gitt dere bilder av tidligere. Hadde hørt at Pungmeisen også var i nærheten, men det var ikke mange som hadde sett den av fuglefolka vi snakket med. Blåstrupa skulle også være der + Rørdrummen + Vannriksa + endel ender og dykkere.
Vi gikk systematisk til verks. Hadde med meg kalle utstyret og det ble flittig brukt.
Bjarne hadde aldri møtt Skjeggmeisen, så snart lokket vi på den.
Det tok ikke så lang tid før vi så noen små nøster som kom frem fra sivskogen. Helt nederst ved vannkanten hoppet de fra siv til siv. De var ganske så nysgjerrige og kom forholdsvis nærme.
Fugletårnet vi tilbrakte mest tid i, var det jeg nevnte for dere sist. Det som lå nede i sivet lavt ved vannet. Et fantastisk sted. Bjarne ble også begeistret for denne plassen.
Det var endel fotografer, fuglefolk og vanlige turgåere som besøkte dette stedet daglig. Etter som dagene gikk var vi en del fotografer som samles her. To tyske ektepar, to danske fotografer + Bjarne og meg.
Det ble litt rift om de beste plassene(lukene), men fordelen vår var at vi kunne styre litt hvor fuglene kom med lokkingen.
En ettermiddag Bjarne og jeg var ganske alene satte jeg på lokkesangen til Pungmeisen. Det tok lang tid, men plutselig så jeg en "ny" fugl som satt i toppen av sivskogen. Det måtte være Pungmeisen og ganske riktig der var den.
Det var to lykkelige fotografer som reiste "hjemover" den kvelden. Vi hadde atter fått en vakker fugl på minnebrikka.
Av og til mens vi satt i hytta ved vannet, hørte vi noen fugler som vi var usikre på. Det viste seg å være Rørdrummen og Vannriksa. To fugler jeg aldri hadde sett. Vannriksa så jeg noen ganger ganske kort idet den fløy over vannet helt uventet. Den ene gangen fikk jeg sendt et skudd etter den og har tatt med dette bildet så dere skal få et innblikk i hvordan den ser ut. Bildet er ikke bra, men dere kan nok se det er Vannriksa.
Det var viktig å være tidlig ute om morgenen for å få de beste plassene, så rundt kl 07.00 var vi på plass. Det ble lange dager og vi koste oss.
Dagene for av sted og det nærmet seg avreise.
Siste dagen ble vi enige om å ta to timer i hytta/tårnet for avreise mot Hirtshals. Vi var tidlig ute som vanlig, men det tyske ekteparet var på plass før oss. Allikevel fikk vi plassene vi ønsket.
Plutselig sier Bjarne, "hva er det som sitter oppe i sivet der borte"? Det viste seg å være Rørdrummen. Vi hadde sett den dagen før idet den fløy over bukta utenfor hytta.
Alles oppmerksomhet ble rettet mot dette stedet og snart hørtes serier med skudd fra mange Canon kameraer. Det var tidlig på morgenen og sola gav flott lys. Det så ut som om den satt og solte seg. Vi prøvde å få den til å fly, men den bare satt. Senere så vi av bildene at den hadde med seg en eller to unger.
Som dere ser av bildene skjulte den seg godt i sivet og vi fikk ikke hele fuglen. Allikevel en flott opplevelse.
Det var litt trist å reise fra Vejlerne. Vi hadde hatt noen flotte dager her nede, men ingenting varer evig. Ikke en skigard heller.
Det var to trette karer som kom ombord på Superspeed denne dagen. Godt at vi fant noen liggestoler og kunne slappe av på veien tilbake til Norge.
Tar med noen landskapsbilder også fra Danmark.
Pungmeisen og Skjeggmeisen.
Sola var helt rød når den gikk ned i havet.
Dvergdykkeren er veldig vanskelig å komme innpå, men da vi lokket på den kom den nærmere. Etterhvert ble den vant til oss og kom ganske så nær.
Rørdrummen der den sitter og nyter varmen om morgenen.
Et overblikk over det området vi oppholdt oss i.
Kan helt på slutten nevne at turkameraten min har ei hjemmeside som er ganske flott. SHOTSofNORWAY. Ta en titt der og du vil bli overrasket.
Bjarne og jeg hadde planlagt denne turen og oppholdet skulle vare fra søndag til fredag. Vi gledet oss veldig og utfra det jeg så i sommer hadde vi store forhåpninger. Skuffelsen ble da stor, da vi ankom det første tårnet. Lite fugler å se og de vi så kunne vi ha møtt på Lista.
Neste tårn var enda verre, så ikke en eneste fugl.
Nå fikk jeg kalde føtter, hadde jeg bommet totalt??
Vi snakket med noen danske fuglefolk og de gav oss noen tips.
Det var to tårn vi hadde spart til sist med hensikt. Her var det liv og nå steg motet.
Sist jeg var her hadde jeg møtt Skjeggmeisen som jeg har gitt dere bilder av tidligere. Hadde hørt at Pungmeisen også var i nærheten, men det var ikke mange som hadde sett den av fuglefolka vi snakket med. Blåstrupa skulle også være der + Rørdrummen + Vannriksa + endel ender og dykkere.
Vi gikk systematisk til verks. Hadde med meg kalle utstyret og det ble flittig brukt.
Bjarne hadde aldri møtt Skjeggmeisen, så snart lokket vi på den.
Det tok ikke så lang tid før vi så noen små nøster som kom frem fra sivskogen. Helt nederst ved vannkanten hoppet de fra siv til siv. De var ganske så nysgjerrige og kom forholdsvis nærme.
Fugletårnet vi tilbrakte mest tid i, var det jeg nevnte for dere sist. Det som lå nede i sivet lavt ved vannet. Et fantastisk sted. Bjarne ble også begeistret for denne plassen.
Det var endel fotografer, fuglefolk og vanlige turgåere som besøkte dette stedet daglig. Etter som dagene gikk var vi en del fotografer som samles her. To tyske ektepar, to danske fotografer + Bjarne og meg.
Det ble litt rift om de beste plassene(lukene), men fordelen vår var at vi kunne styre litt hvor fuglene kom med lokkingen.
En ettermiddag Bjarne og jeg var ganske alene satte jeg på lokkesangen til Pungmeisen. Det tok lang tid, men plutselig så jeg en "ny" fugl som satt i toppen av sivskogen. Det måtte være Pungmeisen og ganske riktig der var den.
Det var to lykkelige fotografer som reiste "hjemover" den kvelden. Vi hadde atter fått en vakker fugl på minnebrikka.
Av og til mens vi satt i hytta ved vannet, hørte vi noen fugler som vi var usikre på. Det viste seg å være Rørdrummen og Vannriksa. To fugler jeg aldri hadde sett. Vannriksa så jeg noen ganger ganske kort idet den fløy over vannet helt uventet. Den ene gangen fikk jeg sendt et skudd etter den og har tatt med dette bildet så dere skal få et innblikk i hvordan den ser ut. Bildet er ikke bra, men dere kan nok se det er Vannriksa.
Det var viktig å være tidlig ute om morgenen for å få de beste plassene, så rundt kl 07.00 var vi på plass. Det ble lange dager og vi koste oss.
Dagene for av sted og det nærmet seg avreise.
Siste dagen ble vi enige om å ta to timer i hytta/tårnet for avreise mot Hirtshals. Vi var tidlig ute som vanlig, men det tyske ekteparet var på plass før oss. Allikevel fikk vi plassene vi ønsket.
Plutselig sier Bjarne, "hva er det som sitter oppe i sivet der borte"? Det viste seg å være Rørdrummen. Vi hadde sett den dagen før idet den fløy over bukta utenfor hytta.
Alles oppmerksomhet ble rettet mot dette stedet og snart hørtes serier med skudd fra mange Canon kameraer. Det var tidlig på morgenen og sola gav flott lys. Det så ut som om den satt og solte seg. Vi prøvde å få den til å fly, men den bare satt. Senere så vi av bildene at den hadde med seg en eller to unger.
Som dere ser av bildene skjulte den seg godt i sivet og vi fikk ikke hele fuglen. Allikevel en flott opplevelse.
Det var litt trist å reise fra Vejlerne. Vi hadde hatt noen flotte dager her nede, men ingenting varer evig. Ikke en skigard heller.
Det var to trette karer som kom ombord på Superspeed denne dagen. Godt at vi fant noen liggestoler og kunne slappe av på veien tilbake til Norge.
Tar med noen landskapsbilder også fra Danmark.
Pungmeisen og Skjeggmeisen.
Sola var helt rød når den gikk ned i havet.
Dvergdykkeren er veldig vanskelig å komme innpå, men da vi lokket på den kom den nærmere. Etterhvert ble den vant til oss og kom ganske så nær.
Rørdrummen der den sitter og nyter varmen om morgenen.
Et overblikk over det området vi oppholdt oss i.
Kan helt på slutten nevne at turkameraten min har ei hjemmeside som er ganske flott. SHOTSofNORWAY. Ta en titt der og du vil bli overrasket.