Silkehegra - Et flott besøk ved Lista fyr.

 Tirsdag i forrige uke mens jeg var ute og så etter Stjertmeisen, ringer telefonen. Det er Willy som er en tur på Lista og har kommet over en Silkehegre. På Artsobservasjoner er den meldt dagen før, men det hadde gått meg forbi. Snart er jeg på vei til Lista for om mulig få et bilde av denne flotte fuglen. En fugl som besøker Lista nesten årlig uten at den hører til her. Vanligvis så er den en fast gjest rundt middelhavsområdet og du kan finne den så langt nord som Frankrike. Overvintrer i Afrika.

Vel ankommet Lista og kjører forsiktig ut mot Fyret. Den skal oppholde seg på Høyre side av Fyrveien og ganske riktig. Når jeg nærmer meg ser jeg en hvit fugl som spankulerer i sumpområdet ved Fyrveien. Kjører forsiktig og stopper bilen, men har fri sikt til fuglen. Skjønner snart at dette ikke blir lett. En forsiktig fugl som holder avstand. I flere timer sitter jeg i bilen i håp om at den skal nærme seg. Den kommer ganske riktig noe nærmere, men ikke nok til at det skal bli et bra bilde. Prøver å gå forsiktig mot den mens den er bak en haug, men nei den ser meg og tar til vingene.

Fredag samme uka drar kona og jeg til Lista. Greit å skifte miljø av og til og Lista er en perle. Hadde nesten glemt Silkehegra, men da jeg kom ut fikk jeg høre at den var der ennå bare på motsatt side av veien. Da jeg kommer ut til Fyret treffer jeg på en kar på sykkel og med et kamera hengende rundt halsen. Det viser seg at han heter Bjarne og er fra Gol i Hallingdal. Vi kommer i snakk og finner snart tonen. Canon mann er han også. Vi blir hengende sammen hele helga og jeg blir en slags guide for han, samtidig som vi fotograferer sammen.

Silkehegra ligger i bakhodet og jeg sier til Bjarne på Lørdag at jeg vil prøve å få et godt bilde av denne fuglen. Ser hvor den sitter og går forsiktig imot den. Som jeg har forventet letter den når jeg nærmer meg. Jeg har med en stol og setter meg i noe høyt vissent siv. Der sitter jeg og holder øye med fuglen i kikkerten. Av og til kommer det en og annen fugl forbi som jeg slenger noen skudd etter og etterhvert ser jeg at fuglen nærmer seg. Den tar et stykke av gangen, men plutselig så sitter den omtrent der den satt da jeg listet meg innpå den.

Avstanden er fremdeles lang og for å få et godt bilde må jeg kroppe endel. Noe som gjør at kvaliteten synker. Nærmere enn dette kommer den ikke denne gangen heller. Den flytter stadig på seg enten ved å gå eller ved korte flyturer, men kommer ikke nærmere. Selvom håpet hele tiden er der så har jeg nok tatt mitt beste bilde av den. Etter ca to timer finner jeg ut at nok er nok. Jeg får greie meg med det jeg har fått på minnebrikka. Som dere ser så er ikke kvaliteten på topp. Ønsker allikevell at dere skal få se denne vakre fuglen.

 En helt hvit fugl, med svarte ben og gule "sko". En fugl som egentlig skulle vært i Syd-Europa, i et varmere land. Har landet på Sørlandet hvor temperaturen ennå holder seg under 10 + grader. Lørdag kveld fikk jeg melding om at nå er fuglen fløyet. Plutselig var den borte, ingen så den fly, men ingen har sett den etterpå.
"Oh lucky day", takknemlig for at jeg var en av dem som fikk nærmere bekjentskap med den.
Forvalter herved videre til dere et lite innblikk i fuglens liv og utseende.

Knut

Duetrost og Polarmåke

Duetrosten.
En dag sønnen min og jeg var noen ærend i Kristiansand ringer telefonen. Det var Asle som lurte på om jeg hadde bilde av Duetrosten? Det hadde jeg ikke og han fortalte at en Duetrost hadde slått seg ned i hagen hans og spiste brødskiver. Neste formiddag var jeg på plass hos Asle. Han hadde satt opp et kamuflasjetelt inne i en vedbod og her fikk jeg sitte. Da denne fuglen er ganske sky, tok det litt tid før den kom. Sola var sterk denne dagen og derfor ikke opptimale fotoforhold, men jeg fikk brukbare bilder

Duetrosten var konge i hagen. Den jaget de andre fuglene som landet for å få mat. Kjøttmeis, Svarttrost osv.
Trostene er ganske vare, det ser jeg fra Åteplassen også. Plutselig forsvant den og da tok det litt tid før den var tilbake. Når den kom tilbake, kunne den godt være på 2-3m avstand uten problemer.

 
Den hadde nok kommet litt tidlig til Lyngdal i år. Hadde nok ikke beregnet at det var så kaldt her nede. Litt godt stell i hagen til Elna og Asle hjalp nok på mens den ventet på vårsola.

 Polarmåke:
Det var egentlig Havørna og rovfugl jeg var på jakt etter denne formiddagen i Påska på Lista. De hadde sett Havørna flere ganger i Verevågen og det var noe for meg. Mange fugler å se i kikkerten, men ikke Ørna. Mens jeg sto der og så i kikkerten hørte jeg det kom en båt tøffende inn i full fart.

Det viser seg å være Kurt en jeg er onkel til og sønnen hans Preben. De har vært oppe i otta og har fisket. Fangsten var ikke så stor, en Lyr(som jeg fikk med meg hjem). Han kunne fortelle at Ørna hadde sitti på en stein da de kom, men forflyttet seg til en tretopp ikke langt unna. Spennende!
Han renset fisken og Preben kastet utti noe av sloet og måkene begynte å røre på seg.
Har du fått bilde av Polarmåka som holder seg her, spurte Kurt. Det hadde jeg ikke, men hadde hørt om den. Den flyr rett bak deg nå, sa han. Snart hadde jeg Polarmåka i søkeren og 6 bilder i sekundet raste inn på brikka. Det ble endel bilder på brikka denne formiddagen for måka var ikke sky og jeg kom på ganske kloss hold. En vakker måke som tydelig var sulten og tok alt den fikk.
Lista snapper opp endel fugler som vanligvis ikke er her og det er ganske spennende. Vinter som sommer har vi besøk av arter som ikke hører til her, men som allikevel slår seg til en tid før de igjen finner sitt naturlige sted.

Denne vakre fuglen har i vinter hatt sitt tilholdssted i Verevågen på Lista.
Samme plassen fylles nå etterhvert opp av trekkfugler som ankommer.
Gravanda er det mange av her, jeg hører Storspova som tuter enten i lufta eller som sitter på en stein. Storskarven begynner å få sommerdrakt.
Et tilbakeslag er det at Vipene har det hardt i år. Det blir funnet ganske mange døde Viper og det er ikke bra. En art som har hatt tilbakegang de senere årene og som kanskje ikke tåler så mye?

 

En ting er sikkert, nå går det mot vår her sør og snart vil det spre seg til hele landet. Våren er en fantastisk tid med mye liv.
Dette er "min årstid", da koser jeg meg mest.

Jan E. Skagen
en høst har forsvunnet
en vinter har gått
det er mai(april)
ny vår har vi fått

 

kveldsola skinner
det er stille og fred
bare toppmeisen synger
så godt at den er med

en herlig aften
en vårdag er på hell
isen har smeltet
hører bekkens sprell

snart blir det sommer
nytt liv vokser frem
i fuglenes reir
som er deres hjem

så vakkert de synger
og jeg lytter til
et sangkor så fyldig
fuglenes spill

Hønsehauken og flere andre fugler på Åteplassen.

 Det var i ferd med å bli vår her sør, da kong vinter plutselig skulle vise sine krefter. Det kalles kanskje Vibe-ria som de sier her på Sørlandet.
Denne dagen som de første bildene viser, så snør det. Det skaper en spesiell stemning. Om Hønsehauken liker det kan jeg ikke si, men den strevde for å få frem noe åte som lå under snøen. Det var to nye høner som var festet til stokkene, men den minnes fra dagen før at Willy hadde festet en høne nede ved den ene stokken. Det ble et fint bilde når snøføyka sto rundt den.

 Når hauken kom på morgenen satt den seg oppe i furua og der satt den lenge og bare følte på stemningen. Det ble litt morgenstell også, hadde tydeligvis ikke rukket å gjøre seg ferdig der den overnattet. Så hoppet den ned på fjellet og begynte å rote i snøen. Det var ikke så lett for det hadde kommet endel snø iløpet av natten.

 Småfuglene har nok hatt en hard vinter i år. Skulle kanskje tro vi har holdt liv i noen her oppe på toppen.
Det er greit å ta et overblikk før de hopper ned på matplassen. De sitter så kjekt sammen og venter.

Kjernebiteren er ikke den første fuglen på Åteplassen. Som regel kommer den ikke før utpå formiddagen, men da kommer det en flokk.

 Svartmeisen er en av de minste fuglene på plassen, men det vil ikke si den er den veikeste. Her er den i kamp med storebror Kjøttmeisen.

 Når Hønsehauken ankommer, opphører alt annet og det blir stille på Åteplassen. Det er ikke noen annen som tør å heve røsten og enhver finner en trygg plass. Først når hauken setter seg til å spise tør de dristigste komme fram. Etterhvert følger de andre på. Leer hauken seg uvanlig, er plassen blåst for fugler. Respekt kan man kalle det eller at man har livet kjært.

 En av de siste gangene jeg var oppe på Åteplassen var jeg så heldig at jeg fikk festet en slåsskamp mellom to Dompap-hunner til minnebrikka.
Det vil si det var vel ei av hunnene som kanskje hadde en dårlig dag.

 Det var den som først satt på pinnen som tydeligvis ikke likte at en annen kom og satt seg ved siden av. Uten forvarsel gikk den ene hunnen til angrep på den andre. Hun ble så overrasket at hun holdt på å dette av pinnen.

 Det er best å ta vingene fatt for denne har nok hatt en dårlig dag.

Sist jeg var oppe på  Åteplassen, hadde jeg med meg Dag. Vi hadde lenge snakket om å ta en tur og nå i påska hadde han fri. Det var endel snø så vi stavret oss oppetter snøstien tidlig på morgenen. Det blir jo så tidlig lyst nå og det er viktig å komme på plass før fuglene kommer. Hauken kom tidlig, men så har den nok sett en bevegelse og følte at her var det nok ikke så trygt. Til vår store skuffelse så stakk den. Spørsmålet var nå: Kommer den tilbake eller var det alt for i dag?
Det gikk noen minutter ja, men så satt den her igjen. Denne gangen satt vi helt stille og lot den roe seg. Snart var den igang med å spise og etterhvert kom det flotte morgenlyset. Som dere ser så ble bildet ganske så bra.

 Litt senere på dagen når voksenfuglen hadde dratt, kom ungfuglen inn for landing. Dessverre var det en som var litt for rask på avtrekkeren og der for den igjen. Beklager Dag. Dag synes Åteplassen var bedre enn han hadde trodd og var godt fornøyd med bildene han hadde fått.

Ekornet lever farlig om dagen. Når Dag og jeg var oppe, var det på nære nippen. Utrolig nok har det gått bra i hele vinter.

 Trostene har økt i antall på plassen den siste uka. Det er mye knuffing mellom dem, men det ser ut for å være ei stor ho som tar grep og ordner opp.

Med dette siste bildet av blåmeisen vil jeg ønske dere alle, enten det er i Norge eller et annet land:

GOD PÅSKE til dere alle.
Vær forsiktig og ta vare på hverandre.

Påskehilsen fra Knut 

Fremdeles aktivitet i Haukeland.

 Det er morgen på Åteplassen. Ungfuglen har ankommet og sitter nå og har oversikten. Det var ikke den som kom først, men den flotte hannen som jeg viste bilde av i forrige innlegg. Den landet først på samme plassen. Den hadde ikke før landet så kommer ungfuglen gapende fra et tre ved siden av bua. Her sitter den på Willy sin stokk og lodder stemningen. Ikke lenge etter flyr den bort på den store stokken. Den har nok sett at det er to nye høner på plass. Det tar ikke lang tid før den er i gang å ribbe så fjærne fyker rundt den. Det er om å gjøre å smi mens hjernet er varmt. Det er ikke sikkert hvor lenge den får sitte der før en annen kommer. Den spiser som om den har fått betaling og det ser ut til å smake godt. Så hører jeg en ny hauk nærme seg. Den sitter og gaper i et tre i nærheten.

Kan se at vingene sprer seg ut på ungfuglen for å gi tegn at dette er mitt. Det hjelper ikke mye for nå kommer den dominerende hoa som er sjef her oppe. Ser bare at ungfuglen hopper til værs og tar til vingene. Den hopper så høyt at den hopper ut av søkeren min og dermed intet bilde. Den nyankomne lodder stemningen  før den hopper bort på  høna og fortsetter der ungfuglen slapp. Det går ned store kjøttbiter og det er klart det går med endel høner når disse store fuglene lander. Det er andre hauker i nærheten det kan jeg se på hoa.

Den stopper opp å spise og legger hodet på skakke for å bedre kunne holde øye med himmelrommet. Hører en hauk som gaper nede fra dalen, men ingen tør å ta opp kampen med denne storspiseren. Av og til så stopper den opp og ser seg omkring og av og til setter den blikket rett på meg der jeg sitter inne i bua og fryder meg. Det er som om den sier: "Jeg hvet nok at du er der, men det gjør jo ingen ting".

 Så har den tydeligvis fått øye på den andre høna og tar til vingene og lander på stokken som er ca 7 meter fra meg. Jeg følger forsiktig med kameraet, men må omfokusere og endre zoomen. Her sitter den lenge og spiser, flere timer. Det kan bli ganske kjedelig når den sitter der i flere timer og intet annet skjer enn at den spiser. Det blir ikke så mange gode bilder ut av dette. Vil helst ha litt aktivitet. Etter lang tid virker det som om den har fått nok. Den hopper ned på bakken og gnir nebbet mot en stokk som ligger der. Den renser nebbet for matrester.

 Så gjør den noe uvanlig. Den spaserer inn i einene som det er en del av på min side. Det er her småfuglene flyr inn for å spise frøa de tar med seg. Det er her som ekornet gjømmer seg. Så skjønner jeg hva den skal. På morgenen når jeg hang opp nye høner, var det noen beinrester igjen på stokken. Disse kastet jeg inn i einene og disse hadde den fått øye på fra toppen av stokken. Skjønte ikke helt hvor den var henne, men så ser jeg den stikker hodet opp mellom to einer. Den ser nok at jeg beveger kameraet for å finne den og blir urolig.

 Ser den tar sats, hopper opp i luften og borte er den. Så blir det stille på Åteplassen. Småfuglene har forsvunnet, ekornet er borte og jeg tar meg en hvil i bakken. Det tar derimot ikke lang tid før jeg hører småfuglene kommer flygende. Faren er over for denne gangen og snart har jeg 20-30 Dompaper, 15-20 Kjernebitere, mange forskjellige meiser, sisiker, finker og en Flaggspett. De koser seg med brød og solsikkefrø. Så fyker de til alle kanter, men noen blir sittende igjen. Et tegn på at de er lettskremte, men ingen rovfugl. Det blir noe tid for småfuglene å fete seg opp før de igjen fyker til alle kanter. Denne gangen er det ingen tilbake. Det betyr rovfugl i nærheten, men jeg ser ingen. Regner med at det er falsk alarm, men så får jeg se at det har ankommet en hauk og den delvis gjemmer seg bak furua. Strekker hals for å få overblikket, tydelig var og jeg skjønner at "hauken den sky" har ankommet. Etter mye speiding kommer den fram på toppen halvt gjemt bak fjellryggen. Der begynner den å spise på et eller annet. Den dukker ned for å spise og opp igjen for å se.

Slik fortsetter den i en god stund. Får tatt noen bilder av den når den titter opp, men ikke så viktige bilder. Mest for at dere skal få se hvor sky den er. Bildet ligger til venstre for teksten her.                        
Så kaster den seg plutselig på vingene og borte er den. Har nok sett at jeg beveget kameraet.

Her sitter den store hoa på den nærmeste pinnen. Et staselig eksemplar for arten.

 Samme fuglen som gaper ut sin frustrasjon.

 Her kommer den inn for landing på stokken.

 Dette er ved ankomsten og etter at ungfuglen har dradd.

Ekornet farer over Åteplassen og opp i furua for å ta et overblikk. Ser ikke noe til hauken og blir nok beroliget av det.

 Her er Grønnsisiken på stokken før den hopper ned til maten.

 Her er Kjernebiteren i samme situasjon.

 Det samme med Rødstupa.
Denne stokken er god å lande på og meget populær.

 Et bilde fra Lista. Ble var en stor fugleflokk som hadde landet på et jorde. Da jeg kom nærmere ble den jo enda større. Her var plenty med Sansvaner, mange Kanadagjess og endel Grågjess. Har aldri sett så mange svaner på en gang før. Fikk ikke alle med i bildet, men det måtte være rundt 100 stk.

 Så noen landskapsbilder fra Lista.

Sen aftenstund over Vestbygda.

 Etter solnedgang over Bausjøsanden.

Her er det soloppgang over Borshavn.
Denne utsikten har vi fra huset vårt på Borhaug.
Det kan være fantastiske soloppganger/nedganger her.

Skal du til Lista for å fotografere i vår/sommer/høst, så ta kontakt. Det kan hende du kan få leie av oss.