Ringmerking av Spurvehauk unger.

 Søndagen kom, jeg var spent og gledet meg for turen opp til Spurvehaukfamilien. Mens jeg forberedte meg for turen, fikk jeg melding fra Marius at han hadde blitt syk. Det var trist for Marius og det var trist for oss. Tror han hadde gledet seg til å være med. Var litt usikker på om vi kunne vente lenger før vi ringmerket. Tok noen telefoner til kjentfolk innen fuglemiljøet og fikk noen navn jeg kunne ringe og iløpet av noen timer fikk jeg beskjed om at Morten fra Mandal kunne komme og ringmerke. Det var kjempe flott for vi ville gjerne få gjort dette før ungene ble for store. Jeg traff Morten i Lyngdal sentrum og sammen dro vi opp til Spurvehaukfamilien. Morten hadde med seg sin fru Anna og sin svigerfamilie, som var fra Sverige. Det var et koselig bekjentskap. Det viste seg at både Morten og Anna var godt bevandret i fuglenes verden. De hadde begge utdannelse som var relatert til fugler og natur og de ringmerket begge to. Det viste seg at Morten var litt av en apekatt i grantreet og det var ikke lenge før han var oppe ved redet. Først trodde han det var fire unger, men så fant han plutselig en til og da var alle intakte. Den ene var mindre enn de andre, så vi lot den være igjen i redet uten å merke den. Det heter seg vist at redet ikke skal være tomt og derfor fikk den minste være tilbake i trygge omgivelser. De fire andre ble lagt i en stor pose og så bar det ned fra treet for merking. Vel nede ble ungene lagt på bakken, men det viste seg at det ikke var så lurt for de fikk endel bøss i fjærdrakta. Morten og Anna ringmerket, mens jeg fikk tatt noen bilder. Det var noen nydelige små unger. Tror ikke jeg har sett så fine fugleunger før. Morten mente jeg måtte prøve meg på å merke en unge jeg også. Det gjorde jeg, men måtte ha han til å sjekke at jeg hadde gjort rett. Anna prøvde å få bort noe av bøsset som ungene hadde fått på seg og det gikk bra. Mens vi holdt på med ungene hørte vi ho mor fløy rundt og var bekymret oppe i tretoppene. Ja, jeg tror faktisk han far også fløy rundt og var bekymret. Det var på tide med en ny klatretur for Morten. Inn i posen med de fire små, posen rundt halsen og snart var ungene tilbake i redet. Det var tre hunfugler og to hannfugler som ble sammen igjen høyt oppe i Grana. Vi var glad for å ha fått ringmerket, for å ha fått møte disse fantastiske rovfuglene og ho mor var nok også glad for å ha fått sine kjære på plass i hjemmet. Enn så lenge, for snart skal de jo ut på vingene i den store verden. En takk til Anna og Morten for at de stilte opp for oss her i Lyngdal. Tror de også synes det var morro. En takk også til mor og far av Anna som var med i de norske skoger. Glenn skulle også ha vært med på denne turen, men pågrunn av tidsforskyvelsen måtte han prioritere familiesammenkomst. Han har fått full rapport i etterkant og han gleder seg sammen med oss. Det blir spennende å følge disse krabatene og snart skal jeg nok ha en ny fototur opp til Spurvehaukfamilien og se om jeg kan få noen blinkskudd av ungene på reirskåla.