Ny tur til Fiskeørnens rike.

Mye hadde sjedd siden jeg var på besøk hos Fiskeørnfamilien i fjorden. Hadde hatt meg en liten ferie sammen med kona og på hjemveien var vi innom oppdretteren på Nodeland og hentet Trio som var 11 uker gammel. Trio er en Cavalier King Charles Spaniel av fargen "Trikkolor". En bedårende liten valp som smelter alle hjerter. Det er alltid litt ekstra strevsomt med en ny hund i familien. Den skal tilpasse seg det nye hjemmet sitt og nå kan jeg vel si etter snart 2 uker at det begynner å komme på plass. 

 Kjente at tiden var inne til Fiskeørnbesøk. Ringte min gode venn Nils og spurte om han kunne tenke seg å hjelpe meg å komme ut til redet. I Nils sin munn var det ikke nei. Vi kjørte i en 14 fots GH med 9,9 hk utover fjorden. Når vi kommer fram til redet, kunne jeg se fra sjøen et hode stikke opp på toppen av furutreet. For å komme meg over redet, må jeg gå et stykke. Et tøft stykke Norge og når jeg kommer på plass er jeg helt gåen. Hadde håpet på å komme fram uten at de hadde lagt merke til meg, men den gang ei. Rett før jeg var på plass hørte jeg varslinga fra de voksne.

 Fikk lagt meg på plass med EOS 5D Mark II og 70-200mm+ 2ganger konverter klar til skudd.

Nå var det bare å vente. La over meg et kamuflasjenett så jeg skulle bli litt mindre synlig. Hørte ho mor varslet, men etter en tid ble det ganske stille. Etter en tid begynte en av ungene å klynke. Tenkte at kanskje noen av dem ville stikke innom redet, for det er jo der de spiser og der de sover. Plutselig så jeg en komme fra siden. Rakk ikke engang å få bilde av den før den satt på reirskåla. Da ble det liv i ho mor. Kunne høre varselrop og merket at ungen ble usikker. Ganske snart la den på vingene.

Etter dette ble det ganske stille. Fant ut at det var på tide med en matbit. Etter hvilen, var jeg klar til aktion igjen, men det ble ganske stille en stund. Plutselig så jeg ungen komme inn på reirskåla og mor kom på vingene med varselrop. Usikkerhet også denne gangen og det varte ikke lenge før den la på vingene igjen. Nå ble det virkelig stille - lenge. Til slutt fant jeg ut at jeg skulle forflytte meg til en plass nærmere redet. Utrolig nok klarte jeg å komme dit uten at mor ble oppmerksom på det. 

 Samtidig som jeg kom på plass, kommer en av ungene flygende og setter seg på reirskåla. Den har tydeligvis ikke merket meg, men det har ho mor. Den nye plassen er mye nærmere redet og denne gangen er varslingen mye mer intens. Ungen legger straks på vingene, men ikke før jeg har fått noen skudd. Legger meg stille ned i lyngen og venter. Det varer ikke lenge før jeg hører lyder fra en av ungene som kommer flygende. Ja, den kommer rett til reirskåla bare ca 10 meter fra meg. Får tatt noen bilder av den før den forsvinner igjen.

 Ganske spennende å oppleve disse flotte store fuglene på så nært hold. Etter en stund reiser jeg meg og da kommer en av de voksne flygende mot meg akkuratt som om den vil si at nå er det nok. Jeg tar noen bilder av den mens den flyr over meg. Ser på klokka at det er på tide å vende tilbake til sjøkanten der jeg har avtalt med Nils at han skal hente meg. En strevsom tur tilbake og når jeg når sjøkanten, kan jeg høre på duren at Nils nærmer seg. Turen tilbake blir koselig, litt kjasing med Nils før jeg vender nesa hjem til ho mor.

På kvelden får jeg meg et sjokk!!!

Når jeg skal overføre bildene fra kortleseren til PCèn, skjer det noe galt. Alle bildene på kortet blir slettet! Prøver på forskjellige måter å hente dem fram igjen, men ingen ting hjelper. Dagen derpå er søndag og humøret er ikke på topp. Det er bare å vente. Har et lite håp igjen. Mandag er jeg på plass før kl: 10.00 og når Kjell åpner databutikken, legger jeg frem problemet mitt. Han setter seg ved datamaskinen og kobler kortet til, mens han åpner et program. Etter en tid hører jeg han sier: "Er det noe av dette du mener"? Når jeg kommer bort, ser jeg at han har funnet dem og gjett om jeg blir glad.

Legg merke til på det første bildet at den har en fisk i klørne. Ikke hvilke som helst fisk, men en Makrell!!!

I morgen er det meningen at Willy og jeg skal ut en siste tur til Fiskeørnfamilien. Det blir en annen fortelling fra meg og sikkert fra Willy også