Tilbake i Fiskeørnens rike.

 Jeg har gått med en gnagende følelse i hele sommer. Kan liksom ikke bli kvitt den. Ute i fjorden holder det til en rovfugl som jeg besøkte flere ganger i fjord. I år hadde jeg ikke vært der av flere årsaker, men så bød anledningen seg. Ringte min gode venn Nils og spurte om han ikke snart skulle ut for å dorge makrell. Det skulle han og tiden ble satt til dagen etter. Jeg kjente spenningen i hele meg. Hvordan hadde de det der ute? Hvor mange unger var det der i år? Hadde fått rapporter som sa at det var unger der og at alt så vel ut.

 Lørdagen kom og på ettermiddagen ca kl 16.00 ringte Nils og spurte om det passet klokken 17.00? Alltid beredt sa jeg og klokka 17.00 tøffet vi utover mot Ørneredet. Det var Nils, minstesønnen Mikael og jeg. En aldeles nydelig dag på sjøen. Hadde med meg jakka, men var ikke behov for den. Det blåste litt, men vinden var bare deilig. Vi hadde ikke tøffet langt før Nils  monterte stengene med makrellkrokene og dorginga var i gang. Det var ikke det store fiskeværet, men noen små pir ble det. Mens Nils og Mikael ordnet fiskeutstyret og fisken, var jeg styrmann ombord.

Kursen ble satt for Håberget der Ørnene hadde sitt hjem og når vi nærmet oss overtok Nils roret og jeg fikk fram utstyret og gikk opp på dekk. Var spent om de var der ennå for det var seint på sesongen. Ikke så mange båter ute og det var en fordel for da ble ikke fuglene så uroet. Mange skulle bort å se på disse fuglene som ikke var et dagligdags  syn.

Når vi rundet Håberget mer og mer fikk jeg se et vakkert syn komme fram. Der satt det en Fiskeørn på et gammelt uttørket tre på skrå overfor reiret. Hadde sett de sitte på dette treet en gang i fjord, men ikke noe bilde da. Bilde nr. 1 forteller litt av det synet jeg fikk se. Jeg tok bilder hele tiden i tilfelle den plutselig stakk, men det var bølger og vanskelig å holde fuglen i fokus selv når den satt der. Plutselig var den på vingene og vips var den borte. Vi tøffet forsiktig forbi reiret, snudde og tøffet tilbake vekk fra reiret. Neste gang vi nærmet oss satt den der igjen, men denne gangen satt den litt lenger. Samtidig var det mer vind og bølger og vanskeligere å holde kameraet i ro. Håpet at jeg fikk noen gode bilder. Vi tøffet fram og tilbake flere ganger, men nå var den ikke å se. Ble enig med Nils at vi skulle ta en tur til og så sette kursen hjemmover. I det vi hadde passert reiret siste gang, ser jeg at det kommer en fugl med kurs for reiret. Den viker av da den ser oss, men Nils setter kursen vekk fra reiret og ut på fjorden. Dog ikke lenger enn at vi kan holde øye med reiret. Snart etter ser vi at en fugl lander på reiret og vi nærmer oss den med forsiktighet. Ser bare hodet som stikker opp over reirkanten. Like før vi har kommet på greit skuddhold hører vi mora varsler  og ungen som sitter i reiret blir frustrert og usikker. Ser den reiser seg og snart er den på vingene igjen. Fikk noen skudd, men ikke av de beste. Nå ser vi den fly høyere og etter hvert blir den borte for oss. Vi hadde nå tøffet rundt i et par timer og det var tid for hjemturen. På veien hjem var det tid for opptelling av makrell. Piren i kassa hadde nådd det fine tallet 7. Ikke det helt store, men dog en liten middag av årets steikemakrell.
Selv var jeg godt fornøyd med kveldens fangst og opplevelse. Hadde igjen fått møte den tredje største ørnen i Norge og det var morro å se den igjen!