Havikstrand - Kviljostrand.

 Der hvor Havikstranden og Kviljostranden møtes kalles Kviljoneset. (I enden av stranden på bilde nr en.) Det er hit mange fotografer og fugletittere setter kursen når høsttrekket starter. I år har jeg ikke truffet på så mange fugler her, men for 2-3 år siden var det en opplevelse å være der. Var heldig og traff på tiden da mange hundre vadere hadde samlet seg i vent på riktig vær og vind før kursen ble satt over Skagerakk.

 Uansett mange fugler eller ikke, så er Kviljoneset med dets tilhørende strender, en fantastisk opplevelse. Fugler er det her alltid, om ikke så mange. Naturen er her alltid i dets skiftende karakter av vær og vind. Det er alltid noe å fotografere enten det er på stranden eller markene innenfor. Du kan treffe på vadere, småfugler, rådyr og rovfugl. Sist jeg var der kom jeg gående over en myr og plutselig stiger det opp fra lyngen en fugl som jeg ved første øyekast ikke kjente igjen. Snart skjønte jeg at det var Jordugla som hadde hatt seg litt søvn i daghiet.

 Hvem som ble mest forskrekket er ikke godt å si, men den var raskt på vingene og det eneste bildet jeg fikk var et der den flyr bort, men for en opplevelse. I et flatt landskap som på Lista er det naturlig at det er endel vind. Det sies at på den stilleste dagen her, blåser ei høne på sjøen. Vinden skaper bølger og når bølgene blir kastet inn på stranda, skapes en krøllebølge som bilde nr to. Dette er et fantastisk fotoobjekt. Når en går her ute og spaserer, må en ikke bare tenke fugl. En må også nyte naturen og la lyset, vinden og bølgene gjøre noe med sinnet. Det er den beste terrapi for sinnet og vandre her ute. Skulle ønske at dere alle fikk denne opplevelsen. Selvsagt er det ikke bare godt vær her ute og sist jeg var her, brygget det opp til regn. Jeg satt da under en busk og ventet på om det skulle komme noen rovfugler. Det ble bom, men jeg fikk ly for været.

Av og til tar rovfuglene en tur ut på neset og da blir det full panikk i fugleflokken. Ferden går ut over sjøen og den fortsetter i bølger på himmelen til rovfuglen er vekk og de går inn for landing ikke så langt fra der de satt før angrepet.

 Når jeg sitter og betrakter livet på disse strendene, er det ganske interessant. Det kan være et fugleparadis og det er endel joggere som finner veien hit. Hver gang jeg er her finner jeg to hjulspor i sanden og mens jeg snakker om sola, så skinner den. Ganske langt borte ser jeg et følge komme mot meg. Det kommer nærmere og nærmere og så ser jeg hva det er som lager disse sporene i sanden. En hest med vogn og en kar som fører hesten. Har sett dem mange ganger. Det ser ut for at de koser seg begge både hesten og kjørekaren.

 Mange turgåere finner veien hit. Ymse alder og kjønn. Det som er ganske vanlig er at turgåerne kommer gående med skoene i handa, eller de ikke har med seg sko i det hele tatt. De er nok i bilen. Her forleden traff jeg en av norges mest kjente skuespillere på stranda, uten sko. Har møtt henne før og da gikk hun og plukket blomster langs landeveien.

Når Jørn og jeg var her ute opplevde vi at en hel skole gikk tur på stranda. På stranda som er lang, kom de puljevis gående norges lovende ungdom fra Lista videregående. De hadde en nydelig dag, sola skinte og vinden var ganske laber.

 Nei nå går det over alle støvleskafter. Når jeg begynner å fortelle om Lista-naturen, er det vanskelig å stoppe. Tror dere har fått et innblikk i denne flotte naturen vi har her ute, men det var jo egentlig fugl jeg skulle snakke om. På en strandvandring er det mye du kan oppleve og uvanlige fugler som en kan møte. Fugler som egentlig ikke skulle være her, men på et annet kontinent eller en annen landsdel.

 For kort tid siden kom jeg kjørende til stranda, da jeg så en rovfugl sitte på et jorde. Opp med kikkerten, men avstanden var lang og vanskeligt å se. Når jeg kom hjem fant jeg ut at det måtte være en Hønsehauk.
Ei bekjent av meg hadde sett en mørk stor fugl ikke langt derfra og utfra bildene måtte det være en ungfugl Havørn. En Glente eller Svartglente er også observert selvom fuglen ikke vanligvis holder til i Norge.

Det blir vist for mye av det gode denne gangen. Det er ikke alltid en får oppleve dette. Mange turer har endt med lite bilder på brikka og skuffelse. Dette  glemmer man derimot når en har positive resultater.
Det man derimot ikke kommer bort ifra er at Listanaturen er fantastisk.