Denne gangen blir det en salig blanding av bilder. Vi starter i Lyngdal hvor jeg har bodd i over 30 år. En vakker sørlands-dal med 7000-8000 innbyggere. En by med store muligheter, mye pågrunn av beliggenheten og positive mennesker. Beliggenheten er ca 3,5 mil / 30 minutter fra Lista.
I Lyngdal ligger Åteplassen hvor jeg er meget aktiv gjennom høst-vinter-vår. I disse dager har jeg opplevd å ha tre Hønsehauker og to Spurvehauker på samme dagen. Alle var ikke nede samtidig, men de fleste av dem var nede en eller annen gang iløpet av tiden jeg var der. Fantastisk, dette er bare noe vi har drømt om. Den gjeveste fuglen som har vært nede til nå, er Hønsehauken
Her driver Ungfuglen/Hønsehauken med vingetrening. Så den fløy sammen med en av de voksne på jakt etter Kråke.
På dette bildet tar Spurvehauken en velfortjent hvil på stokken. Det er en full arbeidsdag og vell så det den har på Åteplassen. Stadig i tottene på Nøtteskrike, Skjære og Kråke. Av og til tar den sikte på Ekornet også, så det lever farlig.
Samme sittepinnen, men denne ganger er det Storhauken som tar seg en hvil. Den er mer skeptisk den enn den lille. Den ene av de voksne Hønsehauken er veldig var, skal nesten ikke bevege linsa før den kaster seg på vingene igjen.
Av og til må Ekornet opp i treet eller opp i en av sittepinnene for å sjekke om farvannet er klart. Når det kriges for mye trekker det seg tilbake til et lunt sted.
En fantastisk klatrer og hvilken fart når den er i fare. Kan ikke være greit å klatre med hodet først ned.
Den største og beste action på Åteplassen, står Spurvehauken for. For en fantastisk flyger og hvilken fart. Her har den sett en Nøtteskrike som den må prøve å terge.
Lyngdal har to store badestrender. Her er bilde fra en av dem, Kvaviksanden. En vakker plass som det også er mange som bruker til turer.
Lyngdal er fjell, dal, fjord og hav. Alt i en sekk. Her fra Korshavn ut mot havet.
På forsommeren har Daniel, sønnen min og jeg en tur til en av fjelltoppene som omgir Lyngdal. Her er det flott utsikt og da vanker det som regel en del bilder også.
Mine barnesko har jeg trådd på Skotfoss i Telemark. Bygda som lenge var uten veiforbindelse, kunn med båt kunne du komme dit. Underlig når en tenker på at det lå en stor industribedrift der, Skotfoss bruk var del av Unionen i Skien. Det mest kjente motivet fra Skotfoss er kirka med den vakre beliggenheten og Løveidkanalen. På dette vannet som dere ser her, hadde vi skøytebane om vinteren og her ble det en tid arrangert Skotfossmesterskapet.
Dette er et velkjent syn for de som har vokst opp på Skotfoss. Klubbene som er tømmerstokker buntet sammen for å transporteres til papirfabrikken, enten på Skotfoss eller til Union i Skien. Her var en yndet fiskeplass for oss unger. Under klubben oppholdt det seg endel fisk og her lå vi med fiskesnøre og mark. Vi kunne se at fisken beit på og det var spennende. Mange ganger lå vi med panneluggen nede i vannet. Kan huske en gang jeg lå der og fisket etter "Tryte" eller Abbor som det så fint heter. Plutselig så jeg et stort monster komme mot kroken og jeg rygget tilbake og opp på klubben. Det var for sent, den hadde bitt på kroken. Vel oppe på klubben så viste det seg at det var en Ål. Fisken som spreller selv i stekepanna. Denne opplevelsen glemmer jeg aldrig. Mange minner fra stedet som ligger ca 6 km fra Skien sentrum.
Ja det ble litt av hvert denne gangen, men håper dere liker noe annet enn bare fugler. Kan jo bli for mye av det av og til. Neste gang er vi nok tilbake i fugleverden igjen.
I Lyngdal ligger Åteplassen hvor jeg er meget aktiv gjennom høst-vinter-vår. I disse dager har jeg opplevd å ha tre Hønsehauker og to Spurvehauker på samme dagen. Alle var ikke nede samtidig, men de fleste av dem var nede en eller annen gang iløpet av tiden jeg var der. Fantastisk, dette er bare noe vi har drømt om. Den gjeveste fuglen som har vært nede til nå, er Hønsehauken
Her driver Ungfuglen/Hønsehauken med vingetrening. Så den fløy sammen med en av de voksne på jakt etter Kråke.
På dette bildet tar Spurvehauken en velfortjent hvil på stokken. Det er en full arbeidsdag og vell så det den har på Åteplassen. Stadig i tottene på Nøtteskrike, Skjære og Kråke. Av og til tar den sikte på Ekornet også, så det lever farlig.
Samme sittepinnen, men denne ganger er det Storhauken som tar seg en hvil. Den er mer skeptisk den enn den lille. Den ene av de voksne Hønsehauken er veldig var, skal nesten ikke bevege linsa før den kaster seg på vingene igjen.
Av og til må Ekornet opp i treet eller opp i en av sittepinnene for å sjekke om farvannet er klart. Når det kriges for mye trekker det seg tilbake til et lunt sted.
En fantastisk klatrer og hvilken fart når den er i fare. Kan ikke være greit å klatre med hodet først ned.
Den største og beste action på Åteplassen, står Spurvehauken for. For en fantastisk flyger og hvilken fart. Her har den sett en Nøtteskrike som den må prøve å terge.
Lyngdal har to store badestrender. Her er bilde fra en av dem, Kvaviksanden. En vakker plass som det også er mange som bruker til turer.
Lyngdal er fjell, dal, fjord og hav. Alt i en sekk. Her fra Korshavn ut mot havet.
På forsommeren har Daniel, sønnen min og jeg en tur til en av fjelltoppene som omgir Lyngdal. Her er det flott utsikt og da vanker det som regel en del bilder også.
Mine barnesko har jeg trådd på Skotfoss i Telemark. Bygda som lenge var uten veiforbindelse, kunn med båt kunne du komme dit. Underlig når en tenker på at det lå en stor industribedrift der, Skotfoss bruk var del av Unionen i Skien. Det mest kjente motivet fra Skotfoss er kirka med den vakre beliggenheten og Løveidkanalen. På dette vannet som dere ser her, hadde vi skøytebane om vinteren og her ble det en tid arrangert Skotfossmesterskapet.
Dette er et velkjent syn for de som har vokst opp på Skotfoss. Klubbene som er tømmerstokker buntet sammen for å transporteres til papirfabrikken, enten på Skotfoss eller til Union i Skien. Her var en yndet fiskeplass for oss unger. Under klubben oppholdt det seg endel fisk og her lå vi med fiskesnøre og mark. Vi kunne se at fisken beit på og det var spennende. Mange ganger lå vi med panneluggen nede i vannet. Kan huske en gang jeg lå der og fisket etter "Tryte" eller Abbor som det så fint heter. Plutselig så jeg et stort monster komme mot kroken og jeg rygget tilbake og opp på klubben. Det var for sent, den hadde bitt på kroken. Vel oppe på klubben så viste det seg at det var en Ål. Fisken som spreller selv i stekepanna. Denne opplevelsen glemmer jeg aldrig. Mange minner fra stedet som ligger ca 6 km fra Skien sentrum.
Ja det ble litt av hvert denne gangen, men håper dere liker noe annet enn bare fugler. Kan jo bli for mye av det av og til. Neste gang er vi nok tilbake i fugleverden igjen.