Ny sjef på Åteplassen

 Som så mange andre morgener er jeg på vei til Åteplassen. I dag er jeg spesielt spent. Fikk melding av Willy i går at kamufleringen av Åtehytta hadde vært vellykket. Han hadde hatt en ny Hauk nede og den hadde sitti og spist i minst 7 timer. Dette var en ny situasjon for oss, som hadde bare hatt korte besøk av gangen. I sekken jeg bar på nakken var det mye godsaker. Brød, solsikkefrø og ei ny stor høne. Det er mørkt og bare hodelykten lyser opp veien der jeg går på den opptråkkede stien i snøen.

 Vel ankommet plassen, høna er på plass på stokken, brød og frø er lagt ut for småfuglene og snart sitter jeg på godstolen i hytta og venter. Det tar alltid litt tid fra jeg går fra bilen til jeg er på plass og kan sitte og vente. Stundene før fuglene kommer er også en gjev tid. Den blir brukt til å slappe av og tenke, ja av og til dubber jeg nok av også. Merker at det har blitt lysere nå og tiden fra nyttår har dagen blitt endel lengre. Klokka 0.700 bør jeg være på plass og stille.

 Hva kommer jeg til å oppleve i dag. Kommer den samme hauken som Willy hadde nede i går eller er det ungfuglen som kommer??? Lyset kommer sigende inn over Åteplassen. Trostene som før meldte sin ankomst og som var de første på plass, er litt mer forsiktig nå. Plutselig så sitter de på pinnen og lodder stemningen før de hopper ned for å spise. Det er som om det har blitt gitt et signal, for straks etter så fyker trostene til alle kanter og der kommer hauken seilende inn på plassen. Den setter seg ikke på åta, men oppe i furua til høyre for meg. Her blir den sittende en lang stund og lodde stemningen, så setter den igang med litt morgenstell. Jeg blir sittende helt stille. Er ikke helt sikker enda på hvem som har ankommet. Lyset er ikke så godt at jeg klarer å se + at jeg har litt motlys mot den lyse himmelen. Å røre på kameraet tør jeg ikke, da jeg er redd den skal ta til vingene. Snart seiler den ned på den store stokken, på åta og nå er jeg klar. Forsiktig beveger jeg kameraet så jeg kan se fuglen i søkeren. Ja, dette er en ny fugl for meg. Sannsynligvis den samme som Willy hadde nede i går. En voksen ho med flott fjærdrakt.

Den er tydelig sulten for stemningen har den loddet og setter dermed igang å ribbe høna og spise. Lenge sitter den der og spiser, men i øyekroken følger den med på hva som skjer. Plutselig hører jeg en ny hauk som gaper fra min venstre side og oppmerksomheten til hoa blir skjerpet. Ser hvordan den brer ut vingene og bøyer hodet, signalet er "Dette er mitt - hold deg på avstand". Så ser det ut som om faren er over og hoa begynner å spise igjen.

Freden varer ikke så lenge for plutselig kommer et angrep og hoa blir vippet av stokken. Ned på bakken bærer det og vill slåsskamp. Det er ungfuglen som har hatt kontrollen over Åteplassen som vil gi seg til kjenne. Denne gangen har den imidlertid kommet til sin "overmann". Ungfuglen blir jaget vekk av hoa. Så hopper seierherren tilbake på åta og fortsetter å spise. Har aldri opplevd maken til spising. Den sitter i timesvis og spiser, men holder øye med luftrommet omkring, for av og til hører jeg en annen hauk som sitter og gaper i nærheten. Så hører jeg gaping rett i nærheten og plutselig så akselerer hoa  mitt imot gluggen der jeg sitter, farer rett forbi og jeg hører mye flaksing bak meg. Så skjønner jeg at hoa har satt seg i et tre bak og der sitter den og gaper. 

 Ser plutselig at en ny hauk lander på den nye sittepinnen ti høyre på fjellet. Tydelig at den er redd, men blir sittende. Ser i søkeren at det er en han med noen flotte markeringer på hodet. Enda en ny hauk. Det viser seg at den er ringmerket også. Så inn fra min venstre side kommer ungfuglen seilende og setter seg på åta. Hører gaping bakfra og dette liker ikke hoa. Hun kommer seilende og lander på den store stokken. Begge de andre haukene tar nå til vingene for de skjønner at her har de ingen mulighet.

Nå har hoa fått det som hun vil og kan spise igjen. Timene går, hun spiser og spiser og det ser ikke ut som om hun har tenkt seg andre steder. Fotografen sitter i bua og koser seg, men er samtidig litt lei for at han ikke fikk dokumentert slosskampen mellom hoa og ungfuglen. Fikk noen bilder ja, men ikke klare nok. 

 Flere ganger ser jeg hoa sette etter en hauk som sitter utenfor mitt synsfelt og gaper noe veldig. Hører endel flaksing, men snart kommer hun seilende tilbake på stokken. Det begynner å nærme seg avgang for fotografen, men det ser ikke ut som om Hauken har tenkt å flytte på seg. Noe må gjøres for å få den til å lette. Jeg prøver med forskjellige ting, men den bare ser bort på bua og snart spiser den igjen. Til slutt må jeg riste litt i myggnettingen som skiller meg og hauken. Omsider tar den hintet og flyr sin vei.

 Fotografen pakker nå raskt sammen og snart er han på vei ned mot bilen. En aldeles fantastisk dag. Har nesten ikke opplevd maken. Hva har skjedd?? Plutselig er det flere nye Hauker på Åteplassen. Det viser seg at vi har hatt nede minst 5 forskjellige hauker denne vinteren og to om ikke tre har kommet etter at vi kamuflerte hytta. Kan det ha noe med kamufleringa av bua å gjøre?? Mye tyder på at kamufleringa har vært vellykket og nå håper vi at Musvåken også skal komme på besøk når de trekker innover i landet. Det hadde vært fantastisk.

 Her om dagen ble jeg fortalt om et tre som Svartspetten hadde lagt sin elsk på. Jeg dro opp for å se det med egne øyne og håpet å få se spetten også. Spetten så jeg ikke noe til, men treet sto der som et bevis på at den hadde vært der. Treet var et vanlig tre av gran, men har aldri sett så mange hull lagd av en fugl før. Det var fra alle kanter, skulle nesten tro at den var ute for å hogge treet ned. Morro var det å se.

Til slutt kan jeg opplyse at våren er i annmarsj her sør. Håper det sprer seg snart til hele landet. Sola skinner, isen smelter og fuglene begynner å synge. Det er nok ikke lenge før jeg kan høre Svarttrosten synge om morgenen når jeg sitter i bua. Fantastisk å sitte og høre denne vakre sangen. Ennå før det er lyst sitter den og synger vårens pris.

Ungfuglen skaper liv på Åteplassen

 På Åteplassen er det nå liv takket være en ungfugl som har vært der ganske lenge. Voksenfuglen er i nærheten, men er sky og skjelden nede. En ideel situasjon for ungfuglen som får boltre seg som den vil. Tidligere har dere sett kamp mellom voksenfugl og ungfugl. Ungfuglen er så stor(muligens ei ho) at den går ikke tilbake for voksen hannen i en kamp. Selvom voksenfuglen vant sist, er jeg ikke sikker på om den ville vunnet igjen. Morro med litt action her oppe

Pågrunn av en del sittepinner er det ikke så godt å beregne hvor hauken setter seg om morgenen. Må bare tippe, men ofte tar en feil. Da er det ikke så lett å få flyttet kameraet til riktig sted. Det er viktig å gå forsiktig frem. Mange ganger tør jeg ikke røre kameraet før hauken forflytter seg for å spise. Som oftest sitter den en god stund etter landing og bare lodder stemningen. Det er morro dersom jeg har valgt riktig sittepinne å betrakte fuglen der den sitter. Morro å se dens årvåkenhet overfor eventuelle farer. Når kysten er klar, er det bare å sette igang med å spise. Ja den kan sitte i timesvis å spise, bare avbrutt av om det kommer en annen rovfugl i nærheten og for å se om den kommer for nær.

 På den nye sittepinnen til Willy har den god utsikt. Når den kommer inn for landing der, kan det bli gode bilder. Her kan den se alt som foregår på Åteplassen. Den kan også se Ekornet som spiser frø rett nedenfor bua. Rett som det er kommer den i full fart for å ta det og da kan jeg høre vingene ta i bua. Her om dagen var jeg sikker på at nå var det hauke mat, men så hørte jeg det under bua.

 Å sitte i bua er konsentrasjon, konsentrasjon og atter konsentrasjon. Du hvet ikke når det skjer! Av og til kan du få et lite forvarsel, men da må du ha fulgt med hele tiden underveis. Spennende å oppleve dette. Timene raser avsted og du glemmer tid og sted.

Når en sitter her oppe time etter time, drømmer en om at det skal komme noen andre rovfugler. Noen andre rovfugler som plutselig går inn for landing på en av sittepinnene. Det har dessverre ikke skjedd, men håpet er der ennå. Vi er sikker på at det er Kongeørn og Musvåk i området, men av en eller annen årsak så kommer de ikke ned. Vi håper på at kamufleringen av bua skal gi resultater.

 Hauken kan som nevnt sitte i timesvis og spise. Fikk melding om noen som hadde sett en hauk ta en Jerpe og det tok ca 2 timer før den var spist. Den er ganske konsentrert når den spiser bare avbrutt av at den innimellom skal på do. Her er det  like før strålen står i været, en fin positur.

 Plutselig blir jeg var en fugl som lander på pinnen til Willy. Nøtteskrikene pleier også å lande her, men synes den er litt ulik dem. Retter kameraet mot den og sannelig der sitter Spurvehauken. Ikke mye vi har sett til den i det siste. Den er tydelig på vakt og krøker seg sammen for det blåser ganske tøft i dag.

 Ellers er det endel andre arter på plassen som ikke får så mye plass i disse spaltene. Vi har mange Dompapper, Grønnfinker, Meiser, Kjernebitere, Grønnsissik, Bjørkefink, Bokfink, Troster, Nøtteskriker, Ekorn, Flaggspett og av og til noen Skjærer.

Å kamuflere Åtebua har gitt resultater. Først forsvant ungfuglen i et par dager, men så kom den tilbake. Sammen med den har vi nå fått en ny flott han. Dette har jeg tenkt å fortelle litt om i neste innlegg.

ÅTEPLASSEN

 Åteplassen februar 2013.
Her ser dere åteplassen vår. Ikke noe hokkus pokkus. Ei bu med endel sittepinner og åte.
Åta er stort sett plassert på den store stokken til høyre på første bildet. Det blir av og til plassert åte på bakken. Det er viktig med sittepinner på plassen. Her setter fuglene seg for å se om plassen er trygg. Rovfuglene kan sitte på pinnene i 15-20 min før de gjør noe som helst. Andre ganger hopper de opp på pinnene når de har spist. Her sitter de og steller fjærdrakta.

 Dette bildet er tatt fra bua. Det er dette jeg ser når jeg ser ut gjennom myggnettingen. Dette bildet er tatt med en vidvinkel og virker langt borte, men er i virkeligheten ganske nær.

Her ser dere bua slik den var før vi dekket den til.

Slik ser bua ut nå.

Om det har hjulpet? Det jeg kan si er at det har kommet en ny voksen hanfugl og fuglene virker mer trygge. De to første dagene etter forandringen, var rovfuglene mer eller mindre ikke nede. Kan ha vært en tillfeldighet, men kan også være forrandringen.

Nå er to hønsehauker stort sett nede hver dag.

Vel et lite overblikk over plassen jeg forteller så ofte fra. Her har jeg hatt mange fine opplevelser og håper på flere.

Ungfuglen har overtatt Åteplassen

 Det er like spennende hver morgen jeg kommer til Åteplassen. Hva skal skje i dag?? Kommer Hauken eller kommer begge to?? Som dere leste i siste innlegg så er det to Hauker på Åteplassen. En voksen hann og en ungfugl. Sist fortalte jeg om kampen mellom disse to og hvordan den voksne hannen vant over ungfuglen. Hannen er veldig sky og tåler ingen bevegelse fra Åtebua før den tar til vingene. Siden sist har jeg bare hatt hannen nede en gang og det var kort. Selv om den ikke er nede, er den i nærheten. Når ungfuglen sitter nede, kan jeg høre den gaper i nærheten.

 Siden siste innlegg har jeg hatt ungfuglen nede alle gangene jeg har vært på Åteplassen, så nær som en gang. Den har ikke vært så lenge nede av gangen, men den har kommet. De siste gangene har den endret seg og nå tar den tid og sitter og spiser i timesvis. Ja det er så ille at jeg må prøve å skremme den uten at den oppfatter at det er mennesker i bua, når jeg skal hjem. Det har gått bra til nå, for neste morgen er den der igjen.

Ville gjerne hatt hannen nede, da den er så vakker. Den flotteste Hønsehauken jeg har sett. Har fått endel bilder av den, men Willy har ikke fått så mange. Vi håper hver gang vi er der oppe at den skal komme.

Det er ikke så mange rovfugler vi ser så derfor håper vi på litt action når de først kommer. Vi mener det er Kongeørn i nærheten, men ser ikke noe til den på Åteplassen. Lurer på om det er bua som er litt for synlig og det har vi tenkt å gjøre noe med. I morgen skal Willy, Glenn og jeg opp for å dekke til bua. Vi er spent på om det har noen virkning eller om det er andre ting som gjør at Musvåken, Ørnen og andre rovfugler ikke viser seg.

 I mellomtiden får vi kose oss med ungfuglen. I dag morges kom den susende over Åteplassen mens det ennå var mørkt og satt seg oppe i furua. Der satt den lenge og bare loddet stemningen. Torde ikke røre apparatet, så jeg bare ventet på neste trekk. Det var ikke ordentlig lyst ennå, så jeg kunne ikke følge blikket dens. Så at Svarttrosten hadde våget seg fram og satt på en grein. Ekornet torde også å vise seg og jeg bare ventet på at nå kom snart angrepet. Så hauken krøke seg sammen oppe på greina, like før angrepet. Så skjedde det, men ikke som jeg hadde forventet. Den seilte ned på en stokk 6-8 m fra meg. På stokken som jeg hadde festet ei høne siste gangen jeg var oppe. Så seg godt omkring igjen og begynte å spise. Ingen tvil, den var sulten. Her satt den og spiste i flere timer. Noen action bilder ble det også, for innimellom prøvde den å ta med seg høna. Resultatet ble at Hauken plutselig lå på bakken og så var det opp igjen. Høna var tjoret ganske bra så ingen unnasniking her nei.

 Den ene gangen jeg var oppe på plassen, kom Hauken med et lynangrep på ekornet. Var sikker på at nå var dagene til ekornet talt. Hørte hvordan vingene slo i veggen på bua og ekornet lagde noen veldige lyder. Så hørte jeg Hauken forsvant, men hørte også murringa til ekornet og det kom fra gulvet under Åtebua. Smarting, ekornet hadde gjemt seg under bua.

Jeg snakker endel om furua, stokken, den nye stokken osv. En gang i nær fremtid, skal jeg vise dere et bilde av Åteplassen sett fra bua. Kan være greit for dere å se hvordan den ser ut.

 Landskapsbildene denne gangen er fra "Blindleia", en sjøstrekning mellom Kristiansand og Lillesand. Her er det vakkert og tenkte det kunne varme med noen sommerbilder i den kolde vinteren. Har kjørt denne strekningen to ganger med båt og det var fantastisk. Vi ble servert "Ræger fra Sørlandet" og det var godt.