Sommeren 2013 på Lista.

I år har sommeren vært fantastisk her sør. 14 dager har jeg tilbrakt her ute i havgapet. Her hvor det på den stilleste dagen blåser to høner på sjøen.
Vind er det som regel alltid og takk for det i sommer. Uten vinden hadde det blitt enda varmere. Ja, det skilte 9 grader mellom Lyngdal og Borhaug. Mens jeg satt på altanen fikk jeg mang en gang sett dette synet som på bilde nr.1. Mang en fritidsbåt passerte i godværet. Ikke alle dager er like, så heller ikke på Lista. Kanskje er det dette som gjør Lista så spennende.

 Lista er så allsidig. Du finner motiver hvor enn du snur deg. Enten det er landskap, fugler, dyr, sommerfugler, innsekter osv.
Hver morgen hadde jeg meg en tur med kameraet og her er et knippe av hva jeg fant.

 Urolig sjø er det svært ofte her ute og en kan fotografere dette i timesvis om en vil.

 Her har skarven gått inn for landing i bølgeskvulpet.

 Det er som man støkker når en går i enga og ser etter sommerfugler, plutselig hopper det fram et Rådyr og setter på sprang. Morro er det å se den grasiøse måten de hopper av gårde.

Det er ikke mange gangene jeg har sett Rev på Lista, men i sommer dukket den plutselig opp i nærheten.

Storspova har begynt å samle seg i flokker. Ikke vanskelig å høre når den nærmer seg.

Mens jeg går på traktorveien i enga, blir jeg plutselig var en Hoggorm i grøfta langs veien. Ved nærmere øyesyn ser jeg at den holder på å svelge en fugl. Ikke lett å se hva slags fugl det er, men kan minne om en Lerke.

Ved hjelp av en pinne får jeg løftet den opp på veien og der går den i forsvarsposisjon. Når jeg har fått bildene jeg vil ha forsvinner den inn i grasset.

Småfuglene har begynt å samle seg i større flokker nå. Her er tre stykker som har satt seg på en grein.

Årets kull av Låvesvale har begynt å vise seg. Her er en overivrig unge som venter på mat.

Og mat fikk den. Plutselig dukket en av foreldrene opp og så var det bare å gape opp.

Stæren har samlet seg i store flokker. Her er en del av flokken som har søkt opp i høyden på en stor stein. Når Stæren sitter slik, er det som regel fare på ferde.

Her er faren og nå er de ikke lenger på steinen, men i lufta. Så faktisk i sommer en flokk med Stær som jagde Vandrefalken vekk.
Ja, tenk at dette er verdens raskeste fugl og den er her på Lista.

Her har Falken tatt en Stær, men av en eller annen grunn mister den byttet sitt.

Dette er jo en kjenning, Gjøken. Symbolet på sommeren. Når Gjøken gol, da kunne vi gå i kortbukse og halvsokker.

 Den ene fugleungen etter den andre dukker opp i landskapet. Er ikke dette en Buskskvett?

 Lerker er det massevis på Lista. Kan dette være en Heipiplerke?

Det var en eldre kar som sa til meg for en del år siden at Gresshoppa, den var utryddet. Hørselen hadde blitt dårligere og de sier at Gresshoppa er den første lyden som forsvinner.
Her er den iallfall og jeg har ikke sett den så nærme før.

Tornsangeren møtte trofast opp da jeg lokket på den. Nysjerrig på hva dette var for en intrenger.

 Det samme gjorde Vendehalsen. Den måtte undersøke hva dette var for noe.

Tar her med et bilde av Sivhauken (han). Ikke så godt bilde, men så den flere ganger på avstand.

Er det vind og bølger, kommer som regel de som surfer og keiter for å prøve bølgene.

Det er artig å se hvordan de mestrer denne sporten og noen ganger setter jeg meg ned i fjæresteinene og fotograferer og snakker med dem. Hyggelige ungdommer som har funnet en flott hobby.

Ja, jeg kunne nok holdt på en stund til med bilder og tekst, men en plass må man stoppe.

Jeg stopper her og minnes en flott sommer her sør!