Nå er det liv på Åteplassen.

 Det er september 2013 og Spurvehauken har landet for første gang denne høsten. Kjempegøy å se disse flotte jegerne i aksjon. Ja for det er flere av dem, opptil 3 stykker nede samtidig, men ikke på samme grein(dessverre). I begynnelsen var det bare jaging og lek i lufta, men så plutselig satt den der på ca 6 meters avstand. Kikket seg rundt før den satte av sted igjen.
Etterhvert som dagene gikk ble det flere og flere landinger. Noen tok seg tid til å pusse på fjerne til og med. Det var nok flere enn 3 hauker som var innom, men tre ble sett samtidig i lufta og tre ble sett nede samtidig.

 Midt i all fuglefotograferinga fikk jeg se et fint motiv. Ytterst på den ene sittepinnen hadde en Edderkopp lagd seg ei felle og når det rette lyset kom så vi det så fint. Den var veldig utsatt med disse spitfirene som suste rundt både her og der.

 Innimellom angrepene og landingene var det noen som våget seg ut for om mulig få seg en matbit.
Bjørkefinken lever farlig, men den er rask den også.

Her har hauken fått øye på en fugl som er noe dristig.
For første gang har jeg i høst sett Sphauken ta et bytte på Åteplassen. En av ungfuglene er veldig liten og fantastisk rask. Det var denne fuglen som tok byttet og det var en Grønnfink som ble maten for hauken.

Her er en liten oppvisning.

I en liten pause på Åteplassen fikk jeg besøk av denne fuglen. Har vært på jakt etter den lenge, men uten resultat.
Så en dag hørte jeg en uvant lyd og der i furua satt Svartspetten og kikket seg rundt.
Ganske tøft av den og sette seg på greina til Spurvehauken og Hønsehauken. Ja den skulle bare vist.

 Om det er en ungfugl eller ei ho er jeg ikke sikker på, men det kan kanskje dere fortelle meg og hvorfor?

 Her har hauken sett seg ut et bytte og er på vei mot bua jeg sitter i.

Det samme er den her. Småfuglene er rett utenfor bua jeg sitter i og varsellyden har allerede gått. Noe bytte ble det ikke.

 Både Willy og jeg har hatt en drøm om å få oppleve at en voksen han skulle sette seg i høst. Plutselig en dag satt den bare tre-fire meter fra meg. Den hadde landet og fin var den. Siden har den landet flere ganger til vår store glede.

 Det er høst og med den blir det mange fine farger i naturen. Her er en av dem.

 Her sitter Sphauken og ser ut over sitt rike. God oversikt her.

 Like før den letter, kan se det på øynene. Et bytte blir iakttatt.

 Denne lille krabaten tør å komme fram innimellom.
En flott Toppmeis som liker solsikkefrø.

I begynnelsen hadde vi besøk av Jernspurven og det er første gang jeg har sett den her oppe. Siden har den nok blitt redd og vi ser den ikke mer nå.


Disse bildene er fra september 2013.
Kommer tilbake med bilder fra oktober og november etterhvert.

Kan opplyse at onsdag 13 november 2013 så landet Hønsehauken for første gang for å spise høne. Willy hadde sett den lande en gang før, men det var for et kort øyeblikk. Denne gangen satt den i nesten et kvarter og spiste. Som alltid, et mektig syn når "Storhauken" lander.