Ungfuglen har overtatt Åteplassen

 Det er like spennende hver morgen jeg kommer til Åteplassen. Hva skal skje i dag?? Kommer Hauken eller kommer begge to?? Som dere leste i siste innlegg så er det to Hauker på Åteplassen. En voksen hann og en ungfugl. Sist fortalte jeg om kampen mellom disse to og hvordan den voksne hannen vant over ungfuglen. Hannen er veldig sky og tåler ingen bevegelse fra Åtebua før den tar til vingene. Siden sist har jeg bare hatt hannen nede en gang og det var kort. Selv om den ikke er nede, er den i nærheten. Når ungfuglen sitter nede, kan jeg høre den gaper i nærheten.

 Siden siste innlegg har jeg hatt ungfuglen nede alle gangene jeg har vært på Åteplassen, så nær som en gang. Den har ikke vært så lenge nede av gangen, men den har kommet. De siste gangene har den endret seg og nå tar den tid og sitter og spiser i timesvis. Ja det er så ille at jeg må prøve å skremme den uten at den oppfatter at det er mennesker i bua, når jeg skal hjem. Det har gått bra til nå, for neste morgen er den der igjen.

Ville gjerne hatt hannen nede, da den er så vakker. Den flotteste Hønsehauken jeg har sett. Har fått endel bilder av den, men Willy har ikke fått så mange. Vi håper hver gang vi er der oppe at den skal komme.

Det er ikke så mange rovfugler vi ser så derfor håper vi på litt action når de først kommer. Vi mener det er Kongeørn i nærheten, men ser ikke noe til den på Åteplassen. Lurer på om det er bua som er litt for synlig og det har vi tenkt å gjøre noe med. I morgen skal Willy, Glenn og jeg opp for å dekke til bua. Vi er spent på om det har noen virkning eller om det er andre ting som gjør at Musvåken, Ørnen og andre rovfugler ikke viser seg.

 I mellomtiden får vi kose oss med ungfuglen. I dag morges kom den susende over Åteplassen mens det ennå var mørkt og satt seg oppe i furua. Der satt den lenge og bare loddet stemningen. Torde ikke røre apparatet, så jeg bare ventet på neste trekk. Det var ikke ordentlig lyst ennå, så jeg kunne ikke følge blikket dens. Så at Svarttrosten hadde våget seg fram og satt på en grein. Ekornet torde også å vise seg og jeg bare ventet på at nå kom snart angrepet. Så hauken krøke seg sammen oppe på greina, like før angrepet. Så skjedde det, men ikke som jeg hadde forventet. Den seilte ned på en stokk 6-8 m fra meg. På stokken som jeg hadde festet ei høne siste gangen jeg var oppe. Så seg godt omkring igjen og begynte å spise. Ingen tvil, den var sulten. Her satt den og spiste i flere timer. Noen action bilder ble det også, for innimellom prøvde den å ta med seg høna. Resultatet ble at Hauken plutselig lå på bakken og så var det opp igjen. Høna var tjoret ganske bra så ingen unnasniking her nei.

 Den ene gangen jeg var oppe på plassen, kom Hauken med et lynangrep på ekornet. Var sikker på at nå var dagene til ekornet talt. Hørte hvordan vingene slo i veggen på bua og ekornet lagde noen veldige lyder. Så hørte jeg Hauken forsvant, men hørte også murringa til ekornet og det kom fra gulvet under Åtebua. Smarting, ekornet hadde gjemt seg under bua.

Jeg snakker endel om furua, stokken, den nye stokken osv. En gang i nær fremtid, skal jeg vise dere et bilde av Åteplassen sett fra bua. Kan være greit for dere å se hvordan den ser ut.

 Landskapsbildene denne gangen er fra "Blindleia", en sjøstrekning mellom Kristiansand og Lillesand. Her er det vakkert og tenkte det kunne varme med noen sommerbilder i den kolde vinteren. Har kjørt denne strekningen to ganger med båt og det var fantastisk. Vi ble servert "Ræger fra Sørlandet" og det var godt.

Haukugle II

 Som tidligere nevnt er det endel Haukugler her sør i år. Personlig trodde jeg det bare var et blaff og at de snart forsvant igjen. Dette har vist seg å være feil. Haukuglene har slått seg til ro i vinter her sør. De trodde kanskje at de skulle få en varmere vinter, men her sør har det også vært kaldt.
En dag jeg var ute for å se til en av uglene og ikke fant den, ringte jeg min venn Willy. Han hadde bare noen dager før kommet over en ny Haukugle ut mot Lindesnes. Willy fortalte meg hvor han hadde sett den og jeg satte kursen for Spangereid. Da jeg ankom stedet hvor Willy hadde sett den, satt jeg fra meg bilen og begynte å gå omkring for å lete. Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal lete, men det er ikke annet enn å gå og bruke kikkerten mye. Hadde gått endel, da jeg husket at Willy sa at han hadde sett den første gangen ved hovedveien ut til Lindesnes. Han mente den oppholdt seg mellom to hyttefelt veier og det var her jeg nå konsentrerte letingen. Langs hovedveien.

 Jeg passerte ei myr med et kjern i, gikk opp en bakke og snudde når jeg nærmet meg en av hyttefelt veiene. Når jeg kom ned i dumpa på veien hadde jeg nå kjernet på venstre hånd. Tenkte at her måtte det være ideelt for en Haukugle å jakte. Kikket rundt på grantre toppene for å se om det var noen fugl og der på toppen av ei gran, satt Haukugla. Den hadde den fineste utsikten over myra/kjernet. I kikkerten så jeg hvor vakker den var. Tok noen bilder av den før jeg begynte å gå nærmere. Det var en skog imellom oss, men av og til fikk jeg øye på den og sikret meg noen bilder om den skulle fly. Jeg nærmet meg, men kunne nå ikke se den pågrunn av trærne. Så ble sikten klar og fikk tatt noen bilder, men det var motlys. Så la den på vingene og fløy over på den andre siden av veien, opp i ei li.
Det var bare å ta beina fatt og følge forsiktig etter. Da jeg kom opp på hovedveien, kunne jeg se den satt oppi et eiketre felt. Jeg fulgte forsiktig etter, men så forsvant den for meg. Passerte stedet hvor jeg hadde sett den sist, men borte var den.

Hadde nå kommet inn på en grusvei med trær på begge sider. Veien svingte og jeg fulgte veien et stykke, men ingen fugl å se. Var skuffet og lei meg for jeg ville så gjerne ha et bedre bilde av fuglen. Skuffet dro jeg samme vei tilbake som jeg kom. På vei forbi eiketre feltet, så jeg plutselig at den satt forholdsvis høyt oppe. Stoppet opp og roet ned, samtidig dro jeg frem blitzen min. Vel montert blitz, gikk jeg videre. Tok bilder(uten blitz) mens jeg skred frem. Ugla så på meg, så seg rundt og så ut til å kose seg der den satt i ettermiddagssolen. Bildevinkelen var ikke så bra. Det ble nedenfra og opp, men måtte sikre meg bildene om den plutselig skulle ta til vingene. Sto ganske rett under treet nå og fant ut at jeg kunne komme opp i høyden på en liten fjellnabb rett opp for meg. Klatret forsiktig oppover og tilslutt hadde jeg ugla i en bedre vinkel. Det var nå jeg hadde bruk for blitzen. Tente denne og begynte å skyte. Ingen reaksjon fra ugla, noe jeg heller ikke hadde regnet med. Sikten var ikke så god der jeg sto så jeg måtte flytte på meg. Fant en bedre posisjon og nå så jeg at bildene ble bra.

 Ugla hadde sitti stille på greina hele tiden, bare hodet ble dreid i begge retninger. Den ga fra seg noen lyder, akkuratt som om den klynket litt. Fikk en følelse av at nå var min tilmålte tid snart forbi, den ble litt urolig og så kastet den seg ut, for nedover lia og landet i et tre lenger nede.Det var en fantastisk opplevelse å møte denne vakre fuglen. Så nært som jeg kom og ved hjelp av blitzen fikk jeg de bildene jeg ønsket meg.
På vei mot bilen så jeg at det hadde kommet en melding og et anrop på mobilen. Anropet var fra kona som synes jeg ble litt lenge nå og meldingen var fra Willy. Han lurte på om jeg hadde sett den og jeg fortalte opplevelsen til han.
Det var igjen en takknemlig fotograf som satte kursen mot Lyngdal.
Det er ikke hver dag en treffer på en Haukugle.

 Noen dager senere fant jeg ut at jeg skulle ta en tur til Lindesnes fyr. Alltid spennende å komme dit. Solen hadde dessverre gått ned over horisonten, men ettergløden var der.
Dette bildet er av fyret som er nå og et gammelt fyr som de fyrte med ild i. Ganske flott å se gammel og ny  teknologi.

 Her er litt av utsikten fra toppen der fyret står

 Lindesnes er et vakkert fyr. Ikke så høyt, men det ligger høyt.

Et fyr som fra havet må være godt synlig i de kolde vinternetter.

Kamp på Åteplassen!

 Det er tidlig morgen og jeg sitter her på Åteplassen i mørket og venter. Venter på at fuglene skal komme. Når jeg sitter her oppe i mørket blir det endel tanker som kommer. Tenker mange ganger tilbake på opplevelser fra Åteplassen, men i dag tenker jeg på hvordan jeg skal få lurt denne sky Hønsehauk hannen som vi har her i år. Har aldrig møtt en så sky hauk som denne noen gang.

 Som jeg tidligere har nevnt så er det som regel Svarttrosten som kommer først til Åteplassen om morgenen. Hører den før jeg ser den og det er koselig å høre disse klukkene som den kommer med. Nå hører jeg den lyden og det betyr selvsagt at nå er det like før den er på plass. Omsider tør den komme fram og begynner å spise brød. Hele tiden er den på vakt. Plutselig hører jeg et spetakkel i tussmørket og der farer trosten avgårde i full fart. Samtidig ser jeg en større skikkelse som stille kommer flygende og setter seg på den store stokken. Hva det er er vanskelig å se i tussmørke, men det aner meg at det er Hønsehauken som har ankommet. I Åtebua er det stille som mus og jeg venter på Haukens neste trekk. Den sitter bare der og lodder stemningen og ser om alt er trygt.

Linsa peker på stokken og jeg har litt av fuglen i søkeren. Forsiktig beveger jeg linsa slik at jeg får hele fuglen i sikte. Det er ganske mørkt og ikke noen god situasjon for bilde, men tar nå et par for å se hvordan de blir. Høy ISO og lav lukkertid betyr bevegelse i bildet. I søkeren aner jeg etterhvert at det ikke er hannen som har kommet, men en ungfugl. Den er ikke så var som hannen og derfor slapper jeg litt av. Etterhvert blir ungfuglen trygg på situasjonen og begynner å bevege seg på stokken. Bort til åtet som er satt fast på andre enden. Den setter seg på åtet og skal just begynne å spise da den hopper opp på stokken igjen. Derfra flyr den opp på fjellet hvor jeg ser at det ligger noen rester etter et Rådyr.

Her setter den seg til rette og begynner å spise. Tydelig at den er sulten, den spiser og spiser. Etterhvert kommer lyset og ungfuglen tar seg god tid. Det blir endel bilder og den må ha sittet på åtet i ca en time da det skjer noe uventet. Ja uventet og uventet. Vi har hørt en lyd fra skogen om at det er en hauk til i nærheten. Den har sitti og pepet en stund så den er ventet. Plutselig skjer det, hannen kommer i full fart og angriper ungfuglen. Det er vanskelig å se dem i søkeren så jeg bare skyter og følger dem så godt jeg kan. Kampen fortsetter litt i le av furua på toppen av fjellet, men så fortsetter de

 nedover fjellsida og lander ved den store stokken. Kan se at ungfuglen ligger underst og det er den ikke fornøyd med. Så løser kampen seg opp, ungfuglen hopper opp på stokken og hannen hopper opp til åta på fjellet. Der brer den vingene ut over åta for å fortelle at dette er mitt. Kameraet følger hannen, men jeg kan se at ungfuglen forflytter seg til noe annet åte på plassen og den er ganske nær meg. Tør ikke å flytte linsa, er redd for at hannen skal stikke av. Trist for her kunne jeg fått ganske nærbilder av ungfuglen. Hannen sitter på åta og skriker med jevne mellomrom. Ungfuglen kan jeg se at etterhvert tar den til vingene og setter seg i et tre i nærheten. I over en time sitter hannen og skriker. Hører av og til noen lyder fra ungfuglen i nærheten.

Så skjer det igjen. Angrep, men denne gangen er det ungfuglen som angriper hannen. Den lander litt ovenfor hannen. Her er det også litt åte og den håper vel å få ha dette, men hannen synes dette blir for nær og går til kamp. Kampen går på toppen av fjellet nær furua. En skikkelig kamp hvor mosedotter fyker. Den må gi tapt også denne gangen, ungfuglen. Den flyr avgårde uten noe mat, setter seg i ei gran i nærheten og jamrer. Etterhvert flyr ungfuglen avsted for å finne annet bytte.

Nå slår hannen seg mer til ro og begynner å spise, men nå har han blitt mer var bevegelser også. Den føler seg nok ikke konfortabel, så etter en stund ser jeg den tar godt tak i noe der oppe og røsker til. Der ser jeg den forsvinne med hodet til Rådyret .
Dett var dett!!!

 Nå er det tid for småfuglene og Nøtteskrikene å komme fram. Så lenge haukene har vært på arenaen har de vært borte, men nå er kysten klar.

Etter å ha sett på bildene, tror jeg at det var en han og ei ho som var i kamp. Ungfuglen var nok ei ho, da den virker større enn hannen. Tydelig at hannen fikk kamp for den lå under flere ganger, men til sist var det slik at "de gamle er eldst".

Her ser dere seierherren. Tydelig fornøyd med situasjonen.



En fornøyd fotograf forlater Åteplassen denne dagen og konstaterer at han ikke har opplevd lignende i de tre årene som Åteplassen har vært i drift.Takknemlig!

Havørn-safari i Lyngdals skjærgården

Det er søndag formiddag og Glenn og jeg er på vei til Korshavn for å treffe Rune. Vi skal være med han ut i skjærgården for å se etter Havørn. To dager etter hverandre har han sett Havørn ute ved Lakseoppdrettet og vi er tre karer som tøffer utover i en solid og stor båt. På veien utover observerer vi endel vadefugler som tar til vingene når vi kommer for nærme. Vel ute på Lakseplassen begynner vi og speide etter den store fuglen, men det er ganske stille rundt Laksenota.

 Rune kaster uti snøret for å prøve fiskelykken og den er ikke lenge uti før han har noe på kroken. Etterhvert blir det litt sei og torsk, men fuglen ser vi ikke noe til. Rune og Glenn speider med kikkertene sine og plutselig får Glennn en stor fugl i siktet. Ja, det er Havørnen som kommer seilende. Der er en til hører jeg de rope og enda en. De to første setter seg på motsatt fjellside av der vi er, mens den tredje seiler over fjellryggen fram og tilbake.
Rune kaster ut en av fiskene som han har fått, men det blir ikke så store reaksjonen.

Etterhvert ser vi lite til Ørnene og vi mister motet. Rune forteller at Ørnen har flere ganger sitti på fjellnabben der borte og så peker han. Da ser vi en fjelltopp som vender mot oss og som ligner på et troll. En stor pannebrask, en diger nese, en stor munn og flere trær som vokser på hodet. Akkuratt slik som et troll skal se ut. På toppen(i panna) pleier den å sitte. Ingen fugl der nå, men vi håper at den skal komme.
Rune starter motoren på båten og skal til å legge fra da Glenn oppdager fuglene igjen, men nå er det to.

Nå ser vi at det nærmer seg noen måker også og forter oss å hive fisk ut i vannet. Ørnene kretser rundt og etterhvert ser vi at de nærmer seg. De kommer seilende høyt der oppe, men avstanden er for stor for min 400 mm og de blir bare fugler på lang avstand. Det blir måkene som spiser den delen av fisken som ikke synker til bunds. Etterhvert kan vi bare konstatere at fuglen har fløyet, vi ser dem ikke mer. Runar skal inn å hente mer mat til foringsannlegget for laksen og Glenn blir med han.

Selv blir jeg sittende på en plattform som en kompressor står og går for om mulig å få besøk av fugler. Det er ganske stille for fugl, men så ser jeg en Skarv komme flygende rett mot meg. Får endel bilder av den før den flyr videre. Ingen fler fugler, men jeg nyter det fine været. Sol fra en klar himmel og blikk stille på sjøen. Snart ser jeg båten nærme seg og sekk for sekk blir lastet opp i matingsannleggene for den norske laksen. Nå har måkene funnet veien til plassen og det blir et måkebilde også.

Det er tid for hjemreise da Rune gjør meg oppmerksom på en liten fugl som svømmer i strandkanten. Kan ikke si at jeg har vært borti denne krabaten før, men det må være Alkekongen. Rune manøvrerer båten slik at vi får en bra posisjon til å ta bilde av den. En av gangene dukker den opp ganske nær båten og da fikk jeg dette bildet.
Mens vi tøffer tilbake til Korshavn oppsummerer vi dagen og er fornøyd med at vi så tre Havørner, men allikevel litt skuffet over at de ikke kom nærmere. Vi håper at det skal bli flere turer og da kanskje??
En stor takk til Rune som lot oss få være med på denne fine turen!

ÅRET 2012 EN LITEN KAVALKADE

 GODT NYTTÅR TIL ALLE BESØKENDE

           PÅ KNUTS FOTOBLOGG!


Et bilde fra Haviksanden i Romjulen 2012

Myrhauken har jeg endel bilder av fra før, men liker å møte
denne flotte flygeren som danser over jordene på sin jakt.

 Så har vi startet på året 2013. Ingen hvet hva dette året bringer og godt er det, men ved inngangen til et nytt år er det vanlig å komme med noen ønsker.
Mitt ønske for 2013 er at året vil bringe med seg at flere mennesker får oppleve fred, at det blir mindre sult og nød i verden og at folk blir mer snille med hverandre.
Dernest at vi på lokalt plan får mange fine naturopplevelser.
Har denne gangen laget en liten kavalkade over året 2012. Ikke kronologisk, men viser noen av bildene jeg har tatt i året som har gått. Flere av disse bildene inneholder nye arter som jeg ikke har fotografert før, andre er arter som er fotografert før, men som jeg har fått nye bilder av.

Tårnfalken er ingen ny art for meg, men liker å se når den "stiller"

På forsommeren fikk jeg gleden av å følge en Hønsehaukfamilie
i noen uker og det var spennende.

Jordugla er for meg en ganske ny art. Ikke
alltid så lett å komme i kontakt med, men
jeg var heldig.

Rødstjerten er for meg en ny art og ved hjelp
av en venn fikk jeg tatt bilder av denne flotte
fuglen.

Spurvehauken er ingen ny art, men en veldig fasinerende fugl. Året som har gått har nok
vært det beste for fotografering av  av denne.

Tårnseileren er som regel en fugl som en ser suser forbi
og er ikke lett å ta bilde av, men her har jeg fanget den-

Mandarinanda har jeg tatt bilder av før, men det er en så vakker
fugl at jeg tar den med igjen.

Stillitsen er også en veldig spesiell fugl.
Vakker og ser nesten ut som en Undolat.

Rødbrystspurv er ingen vanlig art på våre kanter av verden.
Det var da også stor ståhei når den plutselig dukket opp på
Lista en dag i 2012. Det kom fotografer og fugletittere fra
store deler av vårt land og jeg var en av de heldige som
foreviget den.

Denne fuglen trenger vel ingen presentasjon, men Kongeørnen er
en av de store fuglene. Det var mitt første møte med "Kongen" som
jeg fikk på Dalen i 2012.

Fiskeørnen har jeg fotografert før, men fikk
bedre bilder denne gangen og derfor er den
med her.

Gråspetten er en ikke så vanlig fugl på våre
kanter. Spennende var det å oppleve denne
fuglen.

Hvitryggspetten er heller ikke så vanlig.
Hadde jaktet på den lenge og plutselig
satt den rett ved siden av meg.

Rosenfinken er ikke av de mest vanlige
fuglene. Litt sky, men var heldig. Klarte
å lokke den til meg med sang.

Gresshoppesangeren er heller ikke så vanlig. Hadde hørt om
hvor den oppholdt seg og lokket på den- Plutselig satt den på
gjerdet og sang med.

Dette er nok den vakreste Hønsehauken
jeg noen gang har sett. En han med et
veldig strengt blikk.

Spurvehauken i aksjon

Haukugla er det nok endel som har møtt i
dette året. Ingen vanlig fugl på sørlandet,
men i 2012 har det nærmest vært en
invasjon. Jeg var en av de heldige.

Jeg avslutter denne gangen med et stemningsbilde fra Kviljosanden

også dette fra Romjulen 2012.

Et ønske om at året 2013 må bli en velsignet år for den enkelte.

hilsen Knut