Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

tirsdag 17. juli 2012

Endelig fant jeg Rødstjerten.

 Endelig fant jeg Rødstjerten. I boka står det at den hekker stort sett i hele Norge, men jeg har prøvd å kalle på den mange ganger uten hell. Så i våres kom jeg til å nevne for en bekjent av meg at jeg skulle så gjerne hatt bilde av Rødstjerten. Det er ikke noe problem, den hekker på ei hytte vi har i Eiken sa han. Søndag var jeg og fikk anvist vei til hytta og mandag formiddag var jeg på vei. Var veldig spent på om jeg fikk bildene, var den sky eller var den lett å komme inn på? Vel framme ved hytta så jeg kassa den hekker i og snart så jeg fuglen. Kledde meg i kamuflasjeklær og satt meg stille ned og ventet. Snart ser jeg hannen i treet som kassa henger i, men han holder seg i bakgrunnen. Hunnen derimot kommer rett til kassa, setter seg på en grein over kassa og flyr så inn. Jeg skjønner snart at i dag vil jeg bli skuffet. Hannen som er den fineste av dem er veldig sky og holder seg på avstand. Jeg klarer ved to anledninger å skyte den, men er ikke sikker på at bildene blir så bra. Hunnen derimot lar seg fotografere mange ganger. Jeg må til og med bruke blitz, da den sitter i motlys og den reagerer ikke på blitzen.
 Dette er det beste bildet av hannen som jeg fikk. En vakker fugl, bare så synd det ikke ble flere. Svært ofte er det hunnen som er den mest sky, men ikke her. Rødstjerten har to kull. Dette er det andre kullet og ungene er just kommet ut av eggene.
 Her er en unge fra det første kullet. Jeg tok meg en tur rundt i skogen og lokket. Det var da jeg fikk besøk av ungene og de var veldig nysjerrige.
 Her er greina som stikker ut rett over kassa. Svært ofte er det her fuglene setter seg før de flyr inn. Det er da jeg må skyte og det ble noen skudd fra denne plassen og fra forskjellige vinkler.
 Den samme greina og her kan dere se den flotte stjerten den er oppkalt etter. Egentlig så synes jeg hunnen er flott hos Rødstjerten og er veldig begeistret for det første bilde i dette innlegget.
Her er kassa og mor har just kommet for å se til ungene sine.
Jeg var litt skuffet da jeg dro fra Rødstjerten, men når jeg kom hjem og fikk sett bildene, falt jeg mer til ro. Kanskje tar jeg en tur til opp og besøker familien igjen. En ting er sikkert, det var en flott fugl og jeg er heldig som har møtt den.

mandag 16. juli 2012

Besøk på Bjerge.

 Jeg er på vei til Bjerge i Lyngdal kommune. Skal treffe Arve og vi skal ha oss en tur i skogen hans. En av grunnene til at jeg er der er at han har funnet et Bøksanger reir. Dette er litt spesielt og jeg har aldri sett det før. Vel oppe så møter jeg Arve som er klar for turen. Første stopp er Bøksanger reiret. Jeg følger bare etter Arve og om ikke så lenge så sier Arve at nå nærmer vi oss. Han tar meg med under et stort tre og sier,"ser du det"? Jeg må bare si at jeg ser intet reir. Ser du den stikka som står opp der borte? og ved siden av den under en liten gresstur der er det. Må bare si at jeg ser det ikke fortsatt.
Så peker han på ei gresstue til venstre for stikka og da kan jeg se et lite mørkt hull. Jeg går nærmere og der under tua ligger det noen unger og sover. Vanskelig å se dette reiret. Det er så mørkt der inne at autofokusen ikke vil stille seg rett. Arve må gå hjem etter en lommelykt for å skape litt lys inne i reirhullet. Mens Arve er hjemme og henter lykta kan jeg fortelle at han oppdaget reiret ved en tilfeldighet. Han så Bøksangeren fly ut da han kom forbi, men neste gang han skulle finne det igjen hadde han problemer. Derfor måtte han sette ei stikke ved reiret for lett å finne det igjen. Arve er tilbake med lykta og nå går det bedre. Autofokusen har noe å arbeide med og snart er bildene i boks. Må bare si at jeg hadde aldri funnet dette reiret alene og det var morro å oppleve å se hvordan de bygger.
Så går ferden inn i skogen. Vi besøker to vann og ved det ene vannet setter vi oss ned for å hvile litt. Mens vi småprater så kommer ei Strandsnipe flygende, men den er på god avstand. Ikke lenge etter ser vi en Gråhegre komme flygende, men den skjærer av for den så oss. Vi får oss en fin tur og kan tydelig se at vi ikke er de første som vandrer i disse traktene. Gamle spor som store steinheller som er lagt som vei over bekker og skogsveier som holder på å gro igjen osv. Dette treet fanget mitt øye når vi gikk forbi, utrolig hvordan trær kan vokse.
 Vel tilbake på gården hos Arve begynner det å bli fugleliv igjen. Han har hengt opp kasser på låveveggen og Låvesvala sitter og hviler rundt omkring. Det som fanger min oppmerksomhet er to kasser på låveveggen. Den ene er ganske spesiell og den andre har taket løsnet og henger på halv tolv. Utrolig nok er det fugler i begge to. Når jeg nærmer meg den spesielle så blir jeg var en fugl som sitter på gelenderet til låvebrua. Ser på de karakteristiske stripene på hodet at det er en Grå fluesnapper. Blir senere fortalt av Arve at denne kassa er spesielt lagd for den. Tydelig at den er litt skeptisk til min nærhet, så jeg trekker meg tilbake. Snart ser jeg den flyr inn i kassa og legger seg der. Etter en stund ser jeg det stikker et hode opp såvidt av kassa. Tydelig at den vil holde øye med meg.

 Den andre kassa med det rare taket på har også fått leieboere. Her er det Svart og hvit fluesnapper som har tilhold. De flyr ut og inn av kassa med insekter i nebbet, men når jeg nærmer meg blir de litt mer forsiktig. Som jeg så ofte har erfart før så også nå: Jeg setter meg stille ned på en mur og da blir jeg akseptert. Ho mor er den mest skeptiske og kommer i full fart og inn i reiret. Ser lite til henne, men plutselig en gang hun kommer sitter hannen i åpningen og dermed må hun vente på tur og jeg ser mitt snitt til å ta noen stiller-bilder av henne. Det er forøvrig første gang jeg ser hunnen.
Hannen er ganske galant, han slipper henne til først mange ganger selvom han sitter i åpningen. Han flytter seg til siden og dermed kan mor fly inn og så leverer han maten til henne og flyr sin vei. Det er morro å sitte og betrakte disse flotte fuglene, morro å se hvordan de samarbeider. Mens jeg fotograferer flyr det Låvesvaler ut og inn av floren. Ja en må nesten være forsiktig for ikke å bli truffet av dem. De kommer mange ganger så nær.
Hører motordur og snart etter kommer Arve kjørende. Han har vært og hentet kona. Etter å ha takket Arve for turen, forlater jeg Bjerge for denne gangen. Det blir nok ikke siste gangen jeg tar turen til Bjerge. Der var et trivelig sted å være.

onsdag 4. juli 2012

Nå flyr Hønsehauk-ungene, alle tre.

Igjen er jeg på vei inn i Hønsehauk-land. Det har blitt noen turer etterhvert, ja stort sett en tur i uka. Spent hver gang jeg skal opp dit, men idag er jeg ekstra spent. Ble det for mye med en uke denne gangen eller er det akkurat passe? Når jeg nærmer meg hører jeg ungene som hyler og skriker. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at de tiltrekker seg min oppmerksomhet. Heller ikke denne gangen er det noen velkomst serenade, men jeg ser en fugl som seiler nedover lia når jeg er nesten framme.
Er ikke sikker på om det er en voksen fugl eller en av ungene, men når jeg er på plass i kamuflasjen min, forstår jeg at det var en av ungene. Vel installert i kamuflasjen, tar jeg en titt i søkeren. Ved første øyekast, tror jeg at det er tomt i redet. Når jeg ser nøye etter, ser jeg en unge som ligger flat på reiret. Den har sett meg komme og forstår instinktivt at jeg kan være en potensiell fare og prøver å gjemme seg. Det går ikke lang tid så begynner den å røre på seg. Merker at den har fått de voksnes vaktsomme blikk og varhet.
Lurer på hvor de andre ungene er henne? Jeg behøver ikke undres lenge, for snart hører jeg de begynner å hyle og skrike fra hvert sitt sittetre. Plutselig og uten forvarsel kommer mor inn på reirskåla. Det kan se ut som om hun har med seg mat. Som hun pleier så blir hun ikke lenge, men synes likevel hun tar seg bedre tid enn vanlig. Så snart mor har reist, slår ungen kloa i maten og spiser. Kan etter hvert høre at en av de andre ungene nærmer seg reiret og ganske riktig snart lander den i bakkanten av reiret. 
Det er ikke bare å sette igang med å spise, nei den må pent vente til den første ungen er mett. Når den er mett, trekker den seg mot kanten av reiret og den sultne ungen hogger i. Den første ungen tar seg helt ut på reirkanten og skraper av matrester på ei grein som ligger der. Etterpå går den ned på kanten av reiret og plutselig kaster den seg ut. Fikk ikke dette med da det er noen trestammer i veien for sikten. Ungen som er igjen i reiret spiser og spiser. Etterpå slår den seg til ro og legger seg på motsatt side av reiret enn der jeg sitter.
Etter en liten siesta, blir det liv i ungen. Den begynner å flakse med vingene og farer over reiret, men stopper på kanten. Så blir det atter flaksing og så setter den oppover en lang grein som reiret hviler på. Den gir seg ikke før den er nesten på toppen av greina. Her blir den sittende å stelle seg. Av blikket dens, kan jeg plutselig se at den første ungen sitter på ei grein i et tre, ikke så veldig langt fra meg og steller seg den også. Det er viktig å holde fjærdrakten i orden.
Der ungene nå sitter, har jeg store problemer med å få fotografert dem. Jeg tar en rask avgjørelse, lister meg ut avkamuflasjen og setter meg ned på bakken. Ungene ser på meg, men blir sittende. Får tatt noen bilder av dem, før den nærmeste ungen legger på vingene og seiler nedover lia. Den andre blir sittende en stund til og jeg kryper tilbake i skjulet. Det er tydelig at den ungen som sitter igjen ikke er så stødig på vingene ennå. Den hopper over på ei grein og så videre til en annen grein, før den også legger på vingene.
Så blir det stille ei stund og ordtaket sier "stille før stormen". Plutselig ser jeg en av de voksne komme mot reiret og lander. Tydelig at den har med seg mat som den legger fra seg og er på vingene igjen. Så begynner en hylekonsert. I begynnelsen tror jeg det er en av de voksne som varsler at jeg er i nærheten, for hver gang en av ungene kommer flygende for å lande blir lyden sterkere. Slik fortsetter det ei stund. Ser ungene komme flygende flere ganger og skal lande i reiret, men hylingen blir bare sterkere jo nærmere de kommer. Til slutt forstår jeg hvorfor. Plutselig så lander den av ungene som holder konserten. Den er ikke så stødig under landingen heller og så snart den har landet sprer den vingene utover reiret for å dekke maten. Sannsynligvis den av ungene som ikke har vært inne og spist. Det rare er at snart etterpå så lander mora i reiret og det ser ut som om ho og ungen slåss. Så legger ho på vingene igjen og ungen begynner å spise. Skulle ho gi ungen en reprimande? eller hva var det? Har ingen svar på dette, men det var merkelig.
 Etter at ungen har spist, steller den seg. Snart kaster den seg ut på vingene og jeg ser den ikke mer. Det var mange opplevelser på en dag. Morro at de hadde begynt å fly, flott at de ikke hadde forlatt reiret selvom de fløy og flott at ikke de voksne var så vare som tidligere. Det var nå stille i reiret og jeg benyttet anledningen til å pakke sammen. I det jeg forlot kamuflasjen og skulle gå, ser jeg en unge som sitter på ei grein ikke langt fra meg. Mange greiner og trær i veien, men finner en åpning og tar noen bilder. Den er ikke redd og blir sittende.
Kanskje de har godtatt meg og forstår at jeg ikke vil dem noe ondt. Gøy har det vært å følge denne familien fra ungene var små lysegrå nøster, til de i dag har fått ungfuglens fjærdrakt og kan fly. I begynnelsen var de noen små nysjerrigperer til de i dag har fått de voksnes vaktsomme blikk. Regner med at det blir siste gangen jeg ser dem samlet, men jeg vil ønske dem velkommen til åteplassen til høsten/vinteren. Det hadde vært fint å se dem igjen der. Det er en takknemlig og ydmyk fotograf som begir seg på hjemveien etterhvert. Tenk å få oppleve denne ville - vakre og rå fuglen i dets rette element!