Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 22. desember 2013

Kongeørn - Hønsehauk og Spurvehauk.


 Det er stor forskjell på disse tre rovfuglene. Det til tross opplevde jeg at alle tre var innom Åteplassen og satt nede, på samme dag. Den første som kom var Spurvehauken. Den kommer så stille og du er ikke klar over at den har kommet før den sitter der på en av stokkene. Det kan være den stokken som er lengst vekk eller den som står nærmest. Denne dagen kom den og satt seg på en av de nærmeste. Den satt og pusset fjærne og tok overblikket, men så fikk den fart på seg, en større hauk var i anmasrsj.
Etter at Kongen kom til Åteplassen har Storhauken eller Hønsehauken vært mer forsiktig. Flere ganger har den vært innom, men bare for en kort perriode.
Denne morgenen var den veldig nervøs, men tydelig at den var sulten og sulten seiret. Den kom ned på Rådyret, men fant snart ut at Reven var mer fristende og hoppet derfor over på "Revestokken".
 Tror aldri jeg har sett en Hønsehauk som spiser så fort og som er så nervøs. Det var tydelig at den måtte raska på om den noe mat skulle få. Den er så fin der den sitter i morgenlyset en voksen Hønsehauk. Så skjer det noe bak ryggen min og jeg ser bare en Hønsehauk som piler av sted og så blir det helt stille.
 Hva skjer bak ryggen min(bak bua)? Er det Ørna som ankommer?Hvis jeg har rett er klokka 10-10.30. Ja du kan nesten stille klokka etter den. Den sitter nok i ei furu bak meg og observerer.
Ganske riktig, så blir det varselrop i alle kanter og der kommer den seilende rett på Rådyret. I det den lander tikker bildene inn på brikka og for et vingespenn (190-225 cm). Det tar ikke lang tid før den er i gang med å spise. Det er litt artig å betrakte rovfuglene når de spiser. denne store fuglen, oppfører seg akkuratt som Spurvehauken når den spiser og akkuratt som Hønsehauken. Litt artig når jeg første gang så en Ørn spise, det var noe kjent ved det og fant fort ut at det var dette jeg i flere år nå hadde sett hos Hønsehauken. Det er bare størrelsen som er forskjellen.
Etter å ha spist en stund fant den plutselig ut at nå var det nok og dermed la den på vingene og seilte ned i furua i enden av Åteplassen. Her har den funnet en grei plass å gjemme seg og her satt den resten av dagen.



 Dette blir det siste innlegget mitt før Jul.
Derfor vil jeg ønske alle mine følgere, lesere og venner i inn og utland:

GOD JUL og ET GODT NYTTÅR.

Måtte alle få det greit og ikke glem gutten som ble født i stallen en vinternatt for over 2000 år siden.

Julehilsen fra Knut





mandag 9. desember 2013

Telemarkingen på besøk igjen.

 Spenningen var stor etter første besøk av Kongeørnen. Både Willy og jeg fikk oppleve den, men så ble den borte og vi så den ikke på noen dager. En dag ringte Willy, han og broren hadde vært på jakt ca to km fra Åteplassen. Da de kom tilbake til bilen etter endt jakt var det to Kongeørner som kretset like over dem. En voksen og en ungfugl.
Noen dager senere ringte Glenn og fortalte at han hadde vært på Åteplassen en tur.
Da han kom opp der, var han veldig forsiktig, tok på seg finnlandshetta og holt seg skjult bak bua.(det blåste bra) Forsiktig kikket han fram og hva tror du jeg så der, sa han til meg. En Kongeørn sa jeg. Ikke en men to sa han. Neste morgen var jeg på plass og var veldig spent. Hva skjedde i dag? Kom begge to eller kom det ikke noen. Det kunne slå ut begge veier det viste jeg av erfaring.
 Når lyset kom til Åteplassen var det småfuglene som kom først. Så satt plutselig Skjærene der og de koser seg med noen lunger som ligger på bakken under åta. De var ikke helt enige i dag Skjærene, mye knuffing ble det. Så plutselig gikk det et gjennomtrengende varselsrop over hele Åteplassen. En stor fugl kom inn på plassen, bakfra og inn på siden av bua. Kongen landet på Åta. Ingen snikveier der i gården, rett på sak. Heller ingen bortkastet tid og straks var den igang med å spise.
I en time satt den og koste seg i sola. En ca 5 minusgrader og lite vind. Kikket seg litt omkring av og til, men ganske så rolig. Spiste litt på Reven, litt på Grevlingen og tok seg en tur ned på bakken og smakte på lungene. Så opp igjen og spiste på Reven.
Plutselig blir den urolig og ser seg omkring. Ja jeg har hørt det jeg også, en hund bjeffer nede i dalen og dette krever oppmerksomhet. Den spiser videre, men etter hvert kan vi høre den kommer nærmere. Tydelig en hund med los og dette liker ikke Ørna. Etter en stund blir den mer urolig og jeg skjønner tiden er ute for dette besøket og ganske så raskt seiler den ned fra Åta og blir borte.
 Mitt store spørsmål er, kommer den tilbake. Jeg venter i spenning, men det drar ut. Så etter en time eller halvannen kommer den flygende fra retningen den forsvant og setter seg i toppen av furua i enden av Åteplassen. Har tydelig problemer med å holde balansen der oppe og jeg er klar med kameraet om den kaster seg ut. Ser at den snur seg og kikker seg rundt. Så legger den på vingene samme vei som den kom. Jeg følger den med kameraet til den forsvinner og godt og vel det. Fikk noen bilder, men avstanden er ganske så stor.
Som dere ser er de ikke førsteklasses, men håper det er morro og se allikevel.
På vei ned fra Åteplassen ringer jeg Glenn. Fikk du sett dem, sa han. Det var en der sa jeg. Det var jo dumt, sa han. Jeg er jo kjempeglad at jeg fikk se den ene , sa jeg. Jeg kunne jo ha vært helt alene der oppe uten Ørn. Etter Ørnens oppførsel, skjønte jeg at det begynte å bli lite mat der oppe. Noe måtte gjøres, uten mat ingen Ørn.
 Var og hentet en Rev som jeg var blitt lovet, men den var liten.
Jeg var heldig i går kveld. Hadde vært noen dager på Lista og var på vei hjem. Forran meg kjører en bil og plutselig ser jeg at bilen treffer noe. I det jeg passerer ser jeg et Rådyr som ligger og spreller i grøfta. Rygger tilbake og ganske riktig der spreller det ennå. Setter på katasrofelyset og går ut. Det regner litt og er ganske så mørkt. Etterhvert blir dyret stille og forstår at det er dødt. Ringer 112 og sier ifra om påkjørselen. Sier jeg kan vente på stedet til Viltnemda kommer. Kort tid etterpå ringer Statens Veivesen og han spør om ikke jeg kan merke stedet med ett eller annet. Sier jeg kan henge en handlepose på veistikka. Det kan ta flere timer før hans folk kommer. En tanke faller ned i hodet. Er det mulig å få dyret til en foringsplass for rovfugl????????????      Ja, vil du ha det spør han? Ja gjerne sier jeg. Bare ta det sier han. Jeg takker og bukker i telefonen og snart er dyret i en stor plastpose.
Senere på kvelden går to menn gjennom skogen med hver sin hodelykt. De er på vei til Åteplassen for å bringe mat til Ørna.
Ganske riktig det var ikke mye mat igjen. Snart er Reven og Rådyret på plass og to fornøyde karer vandrer tilbake til bilen. De er begge spent på hva som nå kommer til å skje.
Jeg har planer om å opp på Åteplassen i morgen tidlig og gjett om jeg er spent. Kommer det to eller en eller ingen Ørner?????


Mange lurer nå på, er det den samme Ørna som sist????
Ja, det er den samme!
Ei ho, snart seks år, oppvokst i Telemark-Fyresdal.


Hallo, hallo - hvor er dere Fyresdøler?
Følger dere med på bloggen min?, så la meg få høre fra dere.


I spenning   Knut!