Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 25. mars 2012

Sesongen var ikke slutt på Åteplassen.

Jeg er på vei opp til åteplassen igjen. Klokka er 06.00 og det er fremdeles mørkt. Fikk melding fra Glenn at viltkameraet viste at det var mye aktivitet fra Hønsehaukene når vi ikke var der. Det var gode og dårlige nyheter. Flott at det var aktivitet, men hvorfor satt ikke haukene seg på sitteplassene når vi var der?? Måtte bare prøve igjen. Derfor er jeg på vei opp nå. Har med 3 brød for å få mer kontakt med nøtteskrikene. De er glad i brød og jeg viste at det var helt tomt. Når jeg nærmet meg åteplassen slo jeg av hodelykten, kastet forsiktig brødet ut på plassen.

Vel på plass i åtebua, merket jeg at det hadde blitt merkbart lyst. Ikke lenge etter hørte jeg hauken et stykke unna og ikke lenge etter hørte jeg nøtteskrikene bråke. Skulle jeg bare få et glimt av den i dag også, eller skulle jeg få nærkontakt. Klokka var blitt 8.15 da den helt ubemerket kom seilende og satt seg på greina i furua ca 15m borte. Jeg satt helt rolig og rørte ikke en finger. Den skulle få ro så den følte seg sikker. Først satt den med ryggen mot meg, men etterhvert snudde den seg slik at vi ble ansikt til ansikt. Jeg var så redd at den skulle stikke, men den slappet av og etter hvert begynte den og stelle seg. Hadde tydeligvis ikke hatt morgenbadet ennå. Etter hvert så jeg i øyekroken at nøtteskrikene hadde våknet. Var veldig konsentrert om hauken, da jeg var redd den skulle legge på vingene. Klokka 8.30 kom mitt første skudd, forsiktig for å føle meg fram. Det gikk bra, men var fremdeles forsiktig.
Den satt på greina, stelte seg, kikket på de andre fuglene som hadde kommet til og fulgte med på himmelen om det var noen potensiell fare. Tenkte, det var da veldig å rolig den var i dag. Skal den sitte på denne greina i hele dag? Etter hvert begynte nakken å verke, trodde jeg skulle få kink. Av og til måtte jeg gjøre litt gymnastikk med hodet for å ikke fryse fast i en stilling. Øynene derimot hvilte hele tiden på hauken. For plutselig så skjer det. Den pleier å gi noen signaler før den kaster seg ut i lufta. Som å bøye bakenden oppover og sende en stråle ut i det fri, bli litt urolig og riste fjæra. Plutselig kommer tegnet og snart etter kaster den seg ut. Jeg panorerer, men så blir den borte for meg. Den hadde satt seg på en sittepinne rett over åta og jeg trodde den tok av for denne gang. Så hoppet den ned på åta og forsynte seg godt.
Etter en tid fant den ut at nå er det nok, kastet seg på vingene og seilte ut over granskogen under oss. Ikke lenge etter hørte jeg et bråk lenger nede i dalen. Nå var det igang igjen. Måtte sende en melding til Glen at i dag hadde den vært nede. Fikk svar tilbake, "hvor lenge satt den"? Ja hvor lenge satt den? Tiden går veldig fort når en har storbesøk. Den satt i to og en halv time. Mesteparten av denne tiden satt den på greina.
Morro var det at den kom og morro er det at den oppholder seg i området.
Når hauken hadde gått oppsto det liksom et tomrom. Musklene slapper av og de andre fuglene slapper også av. Det var ikke riktig tid for hjemreise, så nå var det småfuglene som sto på programmet.
Det er en stor flokk som er nede og en av de fineste for meg er blåmeisen.
I hele vinter har vi nesten ikke sett bokfinken på plassen, men nå har den kommet
Grønnfinken er det flere av. Det er ikke mange som har så fin sang som denne.
Bjørkefinkhannen er i ferd med å få den karakterristiske svartfargen på hodet.
Grønnsissiken er en vakker liten fugl. Denne har også en vakker sang.
En av mine favoritter når det gjelder fuglesang er svarttrosten og løvsangeren. Flere morgener på åteplassen i det siste har svarttrosten holdt en fantastisk konsert i skumringen.
Det siste bildet denne gangen er hentet fra havna i Borshavn. Tjelden høres godt når jeg kommer for nær og det er en av vårlydene her nede sammen med Viba, Stæren og Storspova. Alle er på plass, men det er nok litt tidlig ennå.

fredag 16. mars 2012

Tilbake til Åteplassen.

 Sesongen på Åteplassen synes å nærme seg slutten. Etter å ha vært fokusert på Kongeørn en tid, kom dagen jeg måtte opp til åteplassen vår. Vi viste at det var hauker der og det tre stk. Spørsmålet var om de ville komme i dag. De hadde vært noe ustabile så det var ingen selvfølge at de kom. Klokka seks om morgenen med hodelykt, brød og solsikkefrø bar det i vei til toppen. Stigningen er ganske bra, så denne morraturen får en fort våken om en ikke er det allerede. Som sagt tidligere, så blir det litt venting før fuglene ankommer. De første som kommer er som regel meisene(svartmeis-granmeis-kjøttmeis-blåmeis), dernest er det dompappen som kommer. Så kommer bjørkefinken, grønnfinken, grønnsissik, kjernebiter og nøtteskrike. Av og til kommer hauken før alle de andre, men som regel kommer den litt utpå formiddagen, når det begynner å bli lyst. Hadde hørt rykter om at haukene jaget nøtteskrikene og en så dem mye mindre enn mann hørte dem. Så også denne dagen. Hørte de bar seg i skogen og mye støy når de satte etter nøtteskrikene. Av og til fikk jeg et glimt av dem idet de for forbi gluggen jeg så ut av.
Slik ble det store deler av formiddagen, ingen hauk som satt seg ned for å spise. Bare jaging! Klokka hadde passert tolv-middag, da en ungfugl kom seilende og satt seg på en stokk bare 5-6 meter fra meg. Var ikke forberedt på denne plassen og måtte bevege linsa noe. Det var nok til at den ble usikker og hoppet 2-3 meter lenger bort. Der ble den sittende i noen minutter og nippet så vidt til ei høne i nærheten. Snart etter var den på vingene igjen. Har ikke sett makan til rastløse fugler, "ikke ro i rompa".
Snart etter setter den seg i ei gran et stykke vekk og speider. Det blir liv i nøtteskrikene og de prøver å jage den, men den blir sittende. Plutselig kaster den seg ut i et stup og forsvinner. Det var stort sett nærkontakten jeg hadde med hønsehauken denne dagen.

 Når jeg kommer om morgenen sier jeg til meg selv at i dag skal jeg bare konsentrere meg om rovfuglen. Det holder dersom det er mye rovfugl, men om de uteblir faller jeg for fristelsen når det kommer en flott kjernebiter eller en nøtteskrike som er spesiell eller en flott grønnsissik. Småfuglene kommer som regel i flokk og i denne flokken er det mange flotte fugler. Det er da jeg blir fristet til å fyre løs.
 Det ser ut til å nærme seg sesongslutt for åteplassen nå. Det er nok fugler der, men de er mer ustabile og mer vare. Noe tyder på at hekkesesongen er i ferd med å nærme seg. Får bare takke for de mange gode stundene vi har hatt ihop og håper at de kommer tilbake neste sesong med full tyngde.
Hva denne nøtteskrika prøver å fortelle meg aner jeg ikke, men den lagde mange rare lyder og var flink til å herme etter ungfuglen. Trodde faktisk det var ungfuglen som kom, men det var denne krabaten.



 Til slutt tar jeg med en ikke fullvoksen knoppsvane som nok ligner "den stygge andungen", men som snart slår ut i full blomst.
Her er en "bydue" som jeg fanget i mandal under mating av fugler på brygga der.
Har hørt at våren er i full anmarsj og trekket er i gang på Lista. Noe å glede seg til, sist jeg var der ute hadde flokker med Vibe og Storspove kommet.
Våren er her i sør!

søndag 4. mars 2012

Kongeørnen i Agders skoger.

 Kongeørnen, en av våre største rovfugler med et vingespenn på ca 2 meter er for meg en fasinerende fugl. Når jeg fikk anledning til å møte denne flotte fuglen igjen, takket jeg ikke nei. Jeg måtte ut av komunen og inn i en av nabokomunene denne gangen, men dog nærmere enn Dalen. Jeg var spent når jeg la i vei oppover dalen kl: 05.30 om morgenen. Det var et stykke å kjøre, men tankene gikk til åteplassen jeg skulle besøke og hvordan dagen kanskje ville bli. Jeg var skuffet fra mitt besøk der 2 dager før. Mange timers venting og ingen ørn. Håpet det ville bli anerledes denne gangen. Vel framme ved den lille åtebua. Det var mørkt og det var viktig å komme på plass før lyset kom sigende.
Åtebua var ikke stor, den rommet akkuratt meg med mitt utstyr. Ikke noe mer. Egentlig var det en jaktbu for å skyte rev. Kongeørnen, var en bonus. Etter å ha kommet på plass med utstyret, var det bare å vente å se om Kongen kom i dag. Bua var ikke satt opp med tanke på fotografering så fotoforholdene var en utfordring. Jeg hadde motlys noe bildene denne gangen forteller. Ingen god kvalitet, men synes dere skulle få se dem endog. Det var endel kvister i veien så jeg hadde ikke klar bane hele synsfeltet.
Det var blitt meg fortalt at det var sett to ørner nede på åta, så spenningen var stor. I grålysningen kom den seilende bakfra og ned på åta. Plutselig satt den der liksom. Hadde ikke hørt den, men den satte igang med å spise med en gang. Årvåken var den så jeg måtte være veldig forsiktig med bevegelsene mine. Fikk noen få bilder før den fant ut at den ville på vingene igjen og så var den borte fra fotosynsfeltet. Spennende var det å få møte Kongen i Agder. At den har vært her, har jeg vist lenge, men å få den ned det er noe annet.
 Igjen ble det det et par timers venting og jeg hadde just tenkt tanken at nå tror jeg at jeg drar hjem til ho mor. Så kommer den seilende fra samme vinkelen og sikkert samme sittegreina. Landet på åta og lettet igjen med en gang. Det tok omtrent 10 sek fra den kom seilende til den var ute av feltet jeg kunne fotografere i. Spennende, men også irriterende at den ikke kunne sitte lenger. Ville så gjerne hatt noen gode bilder før den stakk avgårde, men slik gikk det ikke.  Det som var viktig for meg var at den var der og muligens ville komme tilbake.
 Helt på tampen tar jeg med to bilder fra Dalen. Synes motivene er flotte, men ikke helt klare. Et helt annet lys der oppe, men dog samme fugl.