Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

fredag 23. november 2012

Åteplassen - Lyngdal - Skotfoss

 Denne gangen blir det en salig blanding av bilder. Vi starter i Lyngdal hvor jeg har bodd i over 30 år. En vakker sørlands-dal med 7000-8000 innbyggere. En by med store muligheter, mye pågrunn av beliggenheten og positive mennesker. Beliggenheten er ca 3,5 mil / 30 minutter fra Lista.
I Lyngdal ligger Åteplassen hvor jeg er meget aktiv gjennom høst-vinter-vår. I disse dager har jeg opplevd å ha tre Hønsehauker og to Spurvehauker på samme dagen. Alle var ikke nede samtidig, men de fleste av dem var nede en eller annen gang iløpet av tiden jeg var der. Fantastisk, dette er bare noe vi har drømt om. Den gjeveste fuglen som har vært nede til nå, er Hønsehauken
 Her driver Ungfuglen/Hønsehauken med vingetrening. Så den fløy sammen med en av de voksne på jakt etter Kråke.
 På dette bildet tar Spurvehauken en velfortjent hvil på stokken. Det er en full arbeidsdag og vell så det den har på Åteplassen. Stadig i tottene på Nøtteskrike, Skjære og Kråke. Av og til tar den sikte på Ekornet også, så det lever farlig.
Samme sittepinnen, men denne ganger er det Storhauken som tar seg en hvil. Den er mer skeptisk den enn den lille. Den ene av de voksne Hønsehauken er veldig var, skal nesten ikke bevege linsa før den kaster seg på vingene igjen.
 Av og til må Ekornet opp i treet eller opp i en av sittepinnene for å sjekke om farvannet er klart. Når det kriges for mye trekker det seg tilbake til et lunt sted.
 En fantastisk klatrer og hvilken fart når den er i fare. Kan ikke være greit å klatre med hodet først ned.
 Den største og beste action på Åteplassen, står Spurvehauken for. For en fantastisk flyger og hvilken fart. Her har den sett en Nøtteskrike som den må prøve å terge.
 Lyngdal har to store badestrender. Her er bilde fra en av dem, Kvaviksanden. En vakker plass som det også er mange som bruker til turer.
Lyngdal er fjell, dal, fjord og hav. Alt i en sekk. Her fra Korshavn ut mot havet.
 På forsommeren har Daniel, sønnen min og jeg en tur til en av fjelltoppene som omgir Lyngdal. Her er det flott utsikt og da vanker det som regel en del bilder også.
Mine barnesko har jeg trådd på Skotfoss i Telemark. Bygda som lenge var uten veiforbindelse, kunn med båt kunne du komme dit. Underlig når en tenker på at det lå en stor industribedrift der, Skotfoss bruk var del av Unionen i Skien. Det mest kjente motivet fra Skotfoss er kirka med den vakre beliggenheten og Løveidkanalen. På dette vannet som dere ser her, hadde vi skøytebane om vinteren og her ble det en tid arrangert Skotfossmesterskapet.
Dette er et velkjent syn for de som har vokst opp på Skotfoss. Klubbene som er tømmerstokker buntet sammen for å transporteres til papirfabrikken, enten på Skotfoss eller til Union i Skien. Her var en yndet fiskeplass for oss unger. Under klubben oppholdt det seg endel fisk og her lå vi med fiskesnøre og mark. Vi kunne se at fisken beit på og det var spennende. Mange ganger lå vi med panneluggen nede i vannet. Kan huske en gang jeg lå der og fisket etter "Tryte" eller Abbor som det så fint heter. Plutselig så jeg et stort monster komme mot kroken og jeg rygget tilbake og opp på klubben. Det var for sent, den hadde bitt på kroken. Vel oppe på klubben så viste det seg at det var en Ål. Fisken som spreller selv i stekepanna. Denne opplevelsen glemmer jeg aldrig. Mange minner fra stedet som ligger ca 6 km fra Skien sentrum.
Ja det ble litt av hvert denne gangen, men håper dere liker noe annet enn bare fugler. Kan jo bli for mye av det av og til. Neste gang er vi nok tilbake i fugleverden igjen.

lørdag 17. november 2012

Hønsehauken har landet

 Jeg sitter her på Åteplassen igjen og venter. Det er mørkt, men stjerneklart og værmeldingen er super. Har opplevd mye action her i år, mest fra Spurvehauken, men også fra Hønsehauken. Spurvehauken lander rett som det er mellom angrepene. Mange ganger sitter den oppe i furua til høyre for meg. Vi er ikke så begeistret for dette, da den sitter i motlys mot himmelen. Vi har lekt med tanken å sage hele treet ned, men hva vil da skje? Vil den sette seg bak bua eller vil den benytte en av sittepinnene våre???
For noen uker siden tidlig om morgenen så jeg så vidt snurten av Hønsehauken da den landet på den nye store sittestokken vår. Fikk ikke kameraet i posisjon før den lettet igjen. Siden har jeg ikke hatt den nede.
Det begynner og lysne, men Svarttrostene som har kommet først av alle, hører jeg ikke lenger noe til. De er redde og holder seg i bakgrunnen.
De er redd for Hønsehauken!!
Nå hører jeg en velkjent lyd nede fra dalen. Er ofte i tvil om det er ungfuglen eller om det er Nøtteskrika som etterligner. I dag er det ungfuglen som ikke er helt fornøyd og gir uttrykk for det. Lite fugler å se, ikke engang Nøtteskrikene er modige. Etterhvert ser jeg de komme, men de setter seg i trærne. Noe er på gang! Noen få Nøtteskriker våger seg ned for å spise brød og frø. Tydelig at de ikke er trygge og så skjer det. Et forferdelig leven, de flyr til alle kanter og der kommer storhauken i fart, men den er for sen. Ser den tar en svingom og setter seg litt gjemt i furua rett imot meg. En flott posisjon,
men avstanden er for stor. Jeg venter i spenning, hva vil nå skje?
Hønsehauken tar seg som regel god tid, studerer forholdene og legger en plan. Etter lenge venting ser jeg den kaster seg på vingene og har rettning rett mot meg. Har følgefokus på og prøver å følge den. Ser snart at den vil lande på den nye store stokken vår. Skyter hele tiden og når den lander viser det seg at jeg har vært ganske heldig med et av bildene. Den blir sittende og stelle fjærne en stund(ca 10 min), så ser den noen Nøtteskriker og snart er den på vingene. Bom denne gangen også. Tar seg en svingom og lander igjen på en sittepinne, men nå mye nærmere. Får noen flotte bilder av den før den haster videre. Tydelig at den ikke har ro i kroppen. Ser den flere ganger etterpå, men bare i lufta og helst på siden av bua.
 En fantastisk opplevelse!!
Det ser for meg ut som om det er en ny fugl dette. En hanfugl og så fin som han er. Veldig markert i ansiktet og hvilken fjørdrakt. Dette var morro! En voksen Hønsehauk på bare 6-8 meter.
Ja, mange av dere sier at jeg er heldig og det er riktig. Jeg er veldig heldig som kan være med på denne åteplassen og det er jeg takknemlig for. Håper derfor at dere synes det er greit at jeg formidler noen av opplevelsene her oppe til dere?
En takknemlig og inspirert fotograf forlater Åteplassen denne dagen.

Den lever farlig denne fuglen på Åteplassen. Ikke mye ro før angrep kommer. Er det ikke Spurvehauken, så er det Hønsehauken. Uten denne fuglen hadde nok plassen vært mer kjedelig.
 Den lever farlig denne tassen også. Har sett flere ganger den har løpt for livet. Allikevel kommer den tilbake daglig for å spise.

 Her er den oppe på en sittepinne for å sjekke etter et angrep.
 Denne gangen kommer landskapsbildene fra Danmark, nærmere bestemt Skagen og Løkken.
Her fra løkken og vi ser Vesterhavet spiser seg inn i Danmark. Ytterst kan dere se noen hus som ligger helt på kanten, bare noen meter igjen.
 På Grenen i Skagen, kom jeg over dette unge parret som satt og så utover sjøen. Med tillatelse fikk jeg ta dette bildet. Fikk adressen deres og skulle sende det, men et eller annet gikk feil. Adressen var ikke riktig(mail), så jeg har aldrig fått levert det. Vakkert er det i alle fall.
Til slutt en solnedgang fra Løkken strand idet solen går ned i Vesterhavet.

onsdag 14. november 2012

Tilbake på Åteplassen

 Det har blitt endel turer til Åteplassen denne høsten. Kan ikke skrive om alle for da hadde dere blitt lei, men her kommer et lite sammendrag.
To karer er på vei til Åteplassen. Den ene har kommet opp i de eldres rekker, den andre har så vidt begynt på sin ungdom. Den ene har erfaring etter å ha besøkt Åteplassen mange ganger, den andre er med for første gang. De har flere ting felles: Begge er de veldig fotointeresserte, begge er Canon fun og begge har en forventning og gleder seg til møtet med Åteplassen. Den ene heter Knut og den andre heter Jonas. Vel på plass i Åtebua så er det bare å vente. Det er mørkt og tar en tid før de første fuglene ankommer. Jeg hører en lyd i nattemørket som jeg synes jeg drar kjensel på. Hører den flere ganger, men kan ikke skjønne hva det er. Så går det opp for meg at denne lyden har jeg hørt nattestid før. På forsommeren da jeg satt og fotograferte Kattugla. Ganske riktig ikke så lenge etter så sitter den plutselig på greina i furua til høyre for meg. Her har Spurvehauken og Hønsehauken sittet før den og speidet utover.
Kan jeg skyte spør Jonas? Kan du få fokusert så bare skyt, men vær forsiktig sier jeg. Her har vi med en jeger som ser bedre i nattemørke enn i dagslys. Jonas skyter noen skudd og jeg klarer å få inn et jeg også før den plutselig er borte. Senere hører vi den på nedsiden av Åteplassen flere ganger.
 Å sitte på Åteplassen, kan være inspirerende og kjedelig. Noen ganger blir det nesten bare småfugler, mens andre ganger rekker en ikke å spise for det går i ett. Denne høsten har jeg opplevd endel av det siste. Det har vært helt fantastisk å oppleve Spurvehauken på nært hold. Noen ganger er den så nærme at jeg nesten kan ta på den. Den angriper Nøtteskrikene og Skjærene igjen og igjen. Har vært heldig som har fått så mange flotte bilder av denne lille, raske jegeren. Det man ser er så mye mer enn det som man får bilder av. Ingen autofokus i verden kan følge Spurvhauken når den setter i gang. Må bare håpe på landings- og sittepinnene dens, at vi har hell.
Hønsehauken har vist seg mye tidligere i år enn tidligere. Den har kommet ca en måned tidligere, men har ikke vært så interessert i å sette seg. Om den spiser, så gjør den det når ikke vi er der.  Når Hønsehauken kommer, trekker Spurvehauken seg tilbake. Ser stor forskjell på fuglene om det er Spurvehauken eller Hønsehauken som angriper. Når den store hauken kommer, da er det ikke en fugl å se på bakken. De flyr til alle kanter.


Det nye i år er at Ekornet har kommet på besøk. Ja en dag var det faktisk tre stykker på en gang. Dette synes jeg er veldig morsomt, da jeg nesten ikke har sett Ekorn på mange år. Den må passe seg for den er veldig utsatt for angrep. Det som har overrasket meg er at den ikke er redd hverken for Nøtteskriker eller Skjærer.



 Til slutt to bilder fra Lofoten.
For noen år siden fikk jeg gleden av å få noen dager i Lofoten-Vesterålen.
Det første bildet er fra en plass som jeg forelsket meg i. Tror det heter Hamnøya. Tilbrakte  to netter her og hvilke fotomuligheter. En fantastisk plass med de høye Lofotfjella i bakgrunnen.
Dette er fra en plass som for en del år siden ble kåret til Norges vakreste plass.
Reine i Lofoten.
Håper at jeg en gang skal få muligheten til å besøke Lofoten igjen. Ønsker meg da bedre vær og flere dager.

mandag 5. november 2012

På vei ned fra Åteplassen.

En dag jeg hadde vært på Åteplassen og var på vei til bilen, hadde jeg en fin liten opplevelse.
Begynte å nærme meg bilen, da jeg ble var en lyd som jeg kjente igjen. Så meg rundt og fikk øye på en spett som satt i et tre. Dette må være Flaggspetten tenkte jeg, opp med den gamle mobilen og satt på lyden av Flaggspetten. Synes nok det var litt rart at det ikke ble noen reaksjon, men så forsto jeg det. Det var ikke lyden av Flaggspetten jeg hadde hørt. Det var riktignok en artsfrende, men det var Hvitryggspetten.
Den mest vanlige spetten er nok Flaggspetten, men Hvitryggspetten er mye mer sjelden å se. Hadde fått høre at den var i området, men var ikke i mine tanker da. Når jeg satt på lyden til Hvitryggspetten, ble det reaksjon. Det tok ikke lang tid før den kom flygende. I begynnelsen var den forsiktig og tok noen turer langt utenom. Etterhvert kom den nærmere og til slutt satt den i ei bjørk ganske nær meg. Han var tydelig nysjerrig på hva dettan var, men noen fugl så han ikke. En fantastisk flott fugl som lå på brikka og som fotografen kunne ta med hjem sammen med flotte bilder av Spurvehauken.
Igjen en takknemlig fotograf som satte kursen hjem til ho mor.













 Ikke et dagligdags syn, men du så vakkert.
Det er så mange slags bilder en kan ta. Dette ble ikke så verst det heller.

lørdag 3. november 2012

Angrepet av noen der ute.










Kjære venner og bloggere!
I går registrerte jeg at jeg hadde fått 7 kommentarer av en jeg ikke kjente. Kommentaren var på engelsk og hadde ikke noe med bloggen min å gjøre. Det så ut som om det var en eller annen slags reklame. Så snart jeg oppdaget dette gikk jeg inn og slettet disse kommentarene.
I dag til min store overraskelse fant jeg ikke bloggen min. Den var borte!
Tenkte, hva skal jeg gjøre nå?????????
Gjennom Google sine sikkerhetsprosedyrer klarte jeg å finne bloggen igjen og jeg håper at den nå er på plass igjen. Dersom noen skulle ha problemer, så si ifra.
Skjønner ikke hva som har skjedd, men det er nærliggende å tro at det har noe med de 7 kommentarene å gjøre. Skjønner ikke hvorfor det skjedde med min blogg da den er laget av og med bilder for å spre litt hverdagsglede. Håper at den får være i fred heretter.

Hjertelig hilsen
Knut