Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 30. oktober 2011

Endelig etter flere års jakt, fant jeg den

Jeg har vært på jakt etter den lenge, har bare sett den på TV og på bilde. Håpet på å stifte nærkontakt med den, denne vinteren. Sidensvansen er for meg en av de spesielle fuglene i Norge. Den ser liksom ikke så norsk ut. Hadde en avtale med Glenn at dersom han så noe til den, skulle han ringe med en gang.  Her om dagen ringte den nye Samsung touch mobilen min og det var Glenn på tråden. Nå sitter jeg her og ser på ca 20 stk Sidensvans som spiser røde bær midt i Alleen. Tenkte at nå måtte rygg være rygg og prøve å komme meg av sted. Hvor nærme er de spurte jeg, ca 2m var svaret. Jeg sitter i bilen og ser på dem. Dette skulle gå bra, da jeg kunne sitte i bilen og fotografere. Mindre enn en time etter var jeg på plass.

Ganske riktig, det var de røde bærene på den kommunale hekken som var fristende. De kom og gikk hele ettermiddagen og dagen etter var jeg også på plass. Ut fra disse turene har jeg satt sammen et lite knippe bilder av denne flotte fuglen. Etter hvert kunne jeg skille ut ho og han av dem også. Etter opptelling av fugler, har jeg etter hvert fått bilder av 165 forskjellige arter. Disse har jeg fotografert i løpet av ca 3 år. Så en stor takk til Glenn som har hjulpet meg med flere arter og flere av artene hadde jeg nok ikke fått så raskt uten hans hjelp.

onsdag 26. oktober 2011

Mens jeg venter på Hønsehauken.

For en som har tilbrakt mye tid ute i naturen og fotografert fugler, men som for tiden må tilbringe mye tid på divanen i påvente av opperasjon, blir dagene fort lange. Ville gjerne vært på Haukeplassen sammen med Willy, eller på Lista for å fotografere ugler. Har ingen ferske bilder å vise dere og derfor mimrer jeg litt fra sist vinter.


Det var slik jeg gjerne så den når den kom om morgenen. Den satt på furugrena og loddet stemningen. Jeg hørte ikke den kom engang, så stille var den. Så kom den seilende de få meterne ned på stokken.
 Her på stokken likte den seg. Den hoppet, fløy, spiste og lekte i opptil flere timer. Det var mange timer med givende fotografering. Husker første gangen den kom til Haukeplassen. Så den så vidt når den passerte i bakkant av åteplassen. Kjente hjertet begynte å slå veldig. Hva skjer nå? Drar den sin vei igjen? Sitter den i et tre bak åtebua? Vi var begge ganske spent både Willy og jeg. Willy hadde sagt at når den kommer, så setter den seg på stokken(6-8m unna). Jeg hadde ingen tro på dette, da den synes for nær, ved første gangs ankomst. Plutselig hørte vi tunge vingeslag og hvem andre satt seg på stokken enn "Gamla".Det varte ikke lenge. Den satte seg på fjellet litt lenger borte.



Plutselig en dag hørte vi et forferdelig lurveleven. Fram kom det en stor fugl til og satte seg i det samme treet som gamla pleide å sitte i. Det var en ungfugl hønsehauk. Det ble litt knuffing mellom disse to. En dag mens gamla satt på stokken og spiste, kom ungfuglen og puffet gamla ned av stokken. Dette likte ikke gamla og dermed var bråket igang.
Her er de inne i en liten kamp om maten og den som må vike er ungfuglen.
Her kommer gamla inn for landing på stokken. Det var alltid en godbit der og derfor mange flotte nærbilder. Det var aldri noen tvil om hvem som var sjefen på åteplassen, det var "Gamla".
Det er godt å mimre litt mens man venter.

Hønsehauken har ikke vist seg her ennå. Det har derimot Spurvehauken. Den er der daglig til fotografens glede og til småfuglenes redsel. Det er gøy når vi får noen uker med Sphauken på høsten. Vi er klar over at når Hønsehauken viser seg på åteplassen, da kommer ikke Sphauken dit mer. Derfor er det bare å kose seg med den, mens vi venter.

Trio - en god venn.

 Hei alle sammen, her er jeg med noen bilder av min gode venn Trio. Han er 5 mnd og en livlig krabat. Sko er en flott ting enten det er tøffelen til ho mor eller arbeidsskoen til han far med innlagt ståltå(den er tung den). Han liker seg når han kan komme ut i naturen, men det er like gjevt når han kan ligge på sofaen sammen med mor eller far.

 Å gå tur på stranda, det er gøy det. Da får han springe litt fritt også.
 Det er gøy når far kaster pinner og han springer for å hente dem.
 Noen ganger blir de i tyngste laget, men det går denne gangen også.
Noen ganger springer han så fort at sanda spruter omkring.

tirsdag 18. oktober 2011

Endelig, vi er i gang på Haukeplassen(åteplassen)

 Endelig er Haukeplassen ferdig til bruk. Etter mange timer med jobbing, skiveprolaps og 5 dager på sykehus, er jeg på vei opp til åteplassen vår. Klokka er ikke passert 06.00 ennå, det er mørkt og lommelyktlys fører meg opp de tunge bakkene. Snart har jeg rigget meg til her oppe, nå er det bare å vente. Det er alltid spennende å sitte her oppe om morgenen. Hvem kommer i dag tro? Kommer Svarttrosten først som han pleier, eller har det endret seg? Det er lenge mørkt denne morgenen for noen mørke skyer ligger over fjellet og dalen nedenfor. Det er ikke lyst ennå når jeg hører den velkjente lyden til Svarttrosten. Det har ikke endret seg siden forrige sesong!
Etterhvert kommer småfuglene fra alle kanter. Svartmeis, blåmeis, kjøttmeis, granmeis, bokfink og bjørkefink.
Så hører jeg langt borte fra at kråka er på vei. Ikke lenge etter kommer skjæra seilende som i en berg og dalbane.
Merker at fuglene er litt skvetne og det tar ikke lang tid før alle fuglene flyr i alle verdens retninger og så blir det stille. Kikker forsiktig ut av gluggen, men kan først ikke se noe spesielt. Så plutselig oppunder krona på furua, ser jeg Spurvehauken sitte og se seg omkring. Den blir sittende her litt mens den steller fjærne. Jeg fyrer løs noen skudd, men det er fremdeles litt mørkt. Sitter å reflekterer og tenker om dette kan være en av familien jeg fulgte i sommer og som vi ringmerket? Ingen ring å se. Kan det være ho mor som sitter her? Eller kan det være den ungen som var så liten, som vi lot bli tilbake i redet og dermed ikke fikk ringmerket? Er ikke så sikker på hvem som er hvem her, men det er en mulighet. Spennende!
 Utover formiddagen er det liv rundt meg og spurvehauken kommer snart seilende fra den ene kanten og snart fra den andre kanten. Den jager småfugler for å få mat, men den jager kråke / skjære også for å terge dem. Hver gang den kommer overraskende på skjære/kråke, så høres et rabalder mens de flyr i le under en trekrone.
 Der ser jeg den slår ned på fjellet og hopper opp og ned mens den vifter med vingene. Hva var det nå den tok? Spennende, må studere bildene. Hva er det den har i klørne, er det en småfugl? Forstår ingen ting, for meg ser det ut som en kongle. Ganske riktig, en kongle. Setter seg opp i furua igjen og leker litt med konglen. Plutselig kaster den seg utfor dalen igjen med konglen i klørne, merkelig?
 Her kommer den nesten midt imot og er ganske konsentrert.
Her har den angrepet konglen.
 På plass i furua mens den leker med konglen.
Selvom den er opptatt med konglen, er haukeblikket på plass og her har noe fanget interessen.
 For en vakker fugl denne lille jegeren er. Det sies at enkelte steder i vårt land, er bilder av spurvehauken rangert høyere enn ørn og andre rovfugler. Ikke hvet jeg, men her på haukeplassen er det flere av dem og vi håper at de blir her en stund til.
Har satt opp en sittestokk ikke langt fra gluggen min i hytta(ca 2-3m unna). Her pleier småfuglene å sitte før de går ned for å spise solsikkefrø. Det kan være 3-4-5 stk av gangen der. Plutselig når jeg ser ut ser jeg småfuglene forsvinne og hauken komme seielende. Den setter seg på denne stokken en liten stund. Ikke lenge, men lenge nok til at jeg får noen portrettbilder av den og her ser dere et av dem.
Dette har Willy og jeg gledet oss til lenge, nå får vi oppleve det og vi deler det med dere der ute i vårt langstrakte land.

mandag 3. oktober 2011

På Ugletur til Lista.

 Etter flere dager med arbeid på åteplassen vår "Haukeredet" skulle jeg ha meg en tur til Lista for om mulig å møte Perleugle eller Jordugle. Hadde sett meg ut en plass som jeg trodde var muligheter for å komme i nærkontakt med disse flotte rovfuglene. På vei til denne plassen ser jeg flere Tårnfalker og en Spurvehauk som jakter på jordene. Falk i mine ører, da glemmer jeg alt. Jeg ble sittende kamuflert i bilen og ikke lenge etterpå kommer en han og setter seg på en gjerdestolpe ikke langt fra meg. Problemet var at vinkelen var så vanskelig å få tatt bilde i. Fikk lirket forsiktig apparatet ut gjennom vinduet og knipset noen skudd.
Når fuglen lettet for å jakte igjen, fikk jeg manøvrert bilen i en bedre posisjon. Ikke lenge etter, ser jeg den komme tilbake. Det viser seg at det var ikke den samme fuglen, denne gangen var det ei ho.
Tok noen bilder av fuglen på lang avstand når den sitter i et Lista tre. Slik ser et Lista tre ut. Ingen rette trær på Lista, vinden setter sitt preg på naturen. Det som hører med til historien er at det hadde vært tåke i flere dager og sikten var skiftende. Sola satte sitt preg på landskapet og det var fantastisk.
Tilbake til Uglene. Omsider fikk jeg revet meg løs fra Falkene og satte kursen for et skogholt. Hadde kjøpt meg en muselokk. Sammen med uglelyder fra mobiltelefonen, skulle jeg bruke denne for å lokke de til meg. Fant meg en grei plass under et tre og ikke lenge etter, lød det musepip i skogholtet. Det varte og rakk og plutselig så dukket Spurvehauken opp. I kveld var jeg ikke interessert i den, så jeg lokket videre. Men den gang ei, ingen ugler å se. Fant fram mob.telefonen og lokket på Jordugla. Ikke noe bedre resultat der. Gikk over til Perleugle, men intet skjedde annet enn at noen småfugler var nysjerrige og kom bortom. Det var blitt mørkt, autofokusen på linsa virket ikke lenger og jeg hadde tenkt å komme meg hjemover. Derfor var jeg helt uforberedt på det som hendte. Plutselig fra klar himmel, ser jeg siluetten av ei ugle som stiller på skrå over meg. Fantastisk opplevelse! Den henger i lufta i noen sekunder før den setter seg i et tre ikke langt fra meg. Fikk ikke noe bilde, men for en opplevelse. Dette skal jeg prøve igjen.



Neste morgen var jeg ute på jordet igjen og som dere ser så er tåka der fremdeles. For en stemning når sola står opp.  Til slutt en oppfordring til fotointeresserte og fuglefolk: "Gå du ut og gjør likedan". Unner dere en slik opplevelse og hører gjerne fra deg om du får oppleve noe lignende.