Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

onsdag 24. desember 2014

Julehilsen til mine blogg-venner 2014

 Det har vært mye regn her sør i høst. Føler det har regnet i et de siste månedene. Trøsten er at nedbøren er ferdig måket.
En av dagene jeg skulle opp til Åteplassen var det klart og måneskinn. Månen fulgte meg hele veien og lyste opp der jeg gikk.
Vel oppe på plassen fikk jeg den flotte måne-nedgangen, skulle nesten tro det var sola som skinte.
På Åteplassen har vi hatt tidenes Spurvehauk-sesong. Mener vi har hatt fire forskjellige Spurvehauker som har herjet plassen.
Mye småfugler, Nøtteskriker, Skjærer, en og annen Flaggspett og et Ekorn.
To Hønsehauker holder seg rundt, lander av og til, men er forferdelig urolige.
Har ennå ikke fått et bilde av dem.
Det begynner å ligne på forrige sesong.
En sesong som var dårlig i forhold til Hønsehauken.
Når man opplever dette, begynner en å analysere. Hva er årsaken? Mat er det nok av, nye sittepinner, men dem er de vant til nå.
Vanskelig å finne svaret, men tror det har noe med at de finner nok mat i naturen.
Ikke er det kaldt her nede og ikke er det snø. Begge disse faktorene spiller en vesentlig rolle.
Haukene er ikke sultne nok!!




 Har tatt med et oversiktsbilde over Åteplassen og sitteplassene.
Spurvehauken har vært på alle sammen. Det som har slått best an når det gjelder Spurvehauken, er det store tørre treet midt på plassen.
Det jeg kan registrere er at Hønsehauken også liker dette treet.

Det er Julaften 2014 her jeg sitter og skriver. En dag på godt og på ondt. For noen er denne dagen bare glede med pakker, god mat, familie som samles og ellers mye glede. For andre er dette en av de verste dagene i året. Ensomhet, savn av kjære som har gått bort eller en man elsker og som man har mistet.
Felles for oss alle er at på denne dagen for over to tusen år siden ble en frelser født i Betlehem. Han kom til Jorden for å hjelpe menneskene i glede, i sorg og i savn.
La oss ikke glemme han i all vår higen etter materialisme og i vårt Julestress, men som englene sa:
"Eder er i dag en frelser født"!

Så vil jeg ønske dere alle en Velsignet Julehøytid og et fredfullt Nyttår.
Takk til alle som har fulgt meg på bloggen gjennom året 2014!

Hilsen Knut

søndag 30. november 2014

Jeg er takknemlig over å få være en del av en Åteplass.

For en som i hele høst har opplevd at Spurvehauken har vært til stede på Åteplassen nesten hver dag han har vært der oppe, kan ikke annet enn å være takknemlig. Det har ikke bare vært en, men det har vært fire forskjellige. Om de har vært alle på en gang er veldig vanskelig å si, men tre har vi sett samtidig. En flott 2 års gammel han, ei flott stor ho og to ungfugler.
Ingen fugler har kunnet følt seg trygge på plassen i høst. De mest modige holder ut, men flere trekker seg unna i perioder.
Spurvehauken elsker å terge skjærene, nøtteskrikene, kråkene og her om dagen så jeg enda at Hønsehauken kom flygende over plassen med minst en Spurvehauk etter seg. Det var nesten så Sphauken måtte bremse for ikke å seile inn i Hønsehauken. Moro å oppleve, men har sett dette før.
 En del nye sittepinner er på plass i år og alle blir brukt. Avstander fra 1,5 - 15 meter fra linsa. Det skal noe til å følge disse villbassene der de fyker omkring og du aner ikke hvor neste stoppested blir.
Moro blir det også når haukene begynner å krangle seg imellom. De sitter på en pinne og følger skogsfuglene der de kommer for å hente frø og så plutselig kommer et angrep fra sin egen art.
Tror dette må være en av de beste  sesongene på Spurvehauken for min del. Tror aldri jeg har fått så mange flotte bilder som i år.
 Derfor:      TAKKNEMLIG!
 Ikke hver dag du ser to Spurvehauker i samme tre, men i år har jeg opplevd det flere ganger.
Som i fjor, har vi også i år en liten han som er rask som lynet.
Selv ikke kråka føler seg trygg.
 Her har hauken vært under angrep av en slektning.

 Her danser Spurvehauken på toppen av treet. En merkelig oppførsel som jeg har sett før også.
Midt på plassen har vi satt opp et gammelt tre med endel avgreninger. Denne har uten tvil vært en suksess og her danser hauken på toppen av treet. Her har den oversikten over hele plassen
Endel Sphauk bilder venter ennå i arkivet, men det kan se ut som om sesongen går mot slutten. Storhauken har vist seg mer i det siste, men ennå ikke sett på åta. Erfaringen er at når storhauken kommer så trekker lillehauken seg vekk fra plassen. Det står igjen å se om dette stemmer i år.

fredag 31. oktober 2014

Så er det spurvehauk tid igjen.

 Det er lørdag morgen og ennå mørkt, jeg er på vei til Åteplassen for å fotografere. Det er mye oppoverbakke og på ryggen har jeg 10-12 kg fotoutstyr og en sekk med 6 brød og 7,5 kg solsikkefrø. Det tar på en gammel mann med denne børa, men forhåpentligvis får jeg lønnen når jeg kommer opp. Det er Spurvehauk sesong!
Vi har hatt noen fine dager her oppe flere høster nå og hauken er i gang nå også.
Vel på plass i hytta og det er ennå mørkt. Hører Kattugla kaller nede i granskogen, men ellers er alt stille. Har fått melding om at det skal være Elgjakt i området i dag, men det går som regel bra. Så er det bare å vente.
Har sovet lite i det siste og da blir det ofte til at en dubber av innimellom i ventetiden.
Det er meldt fint vær i dag så forholdene ligger godt til rette bare hauken/haukene kommer.
Det lysner, småfuglene ankommer og en flokk med Nøtteskrike sitter og spiser brød, men ingen hauk.
Sola kommer over horisonten og skaper et flott lys. Nå kunne jeg hatt hauken her, men den er og blir borte. Tar noen flotte bilder av Nøtteskrika og Svarttrosten. Det blir endel knuffing mellom Nøtteskrikene, artig å se på. Det blir litt kjedelig ettersom timene går. Finner ut at nå er det tid for litt mat.
Det er godt med litt tea og brødskive.

Plutselig kommer det et angrep på Nøtteskrikene som sitter på bakken. Det betyr bare en ting, Spurvehauken er tilbake. Samtidig som Hauken ankommer, kommer det dalende ned en flokk med rundt 10 Skjærer. Nå blir det action her og det er ikke bare en hauk. Etterhvert kommer det et par kråker også. Ingen kan lenger føle seg trygge nå. Ikke engang jeg, føler av og til som om det er like før hauken kommer inn gjennom åpningen. Heldigvis så bøyer den av like før.
 Har aldri tvilt på Spurvehaukens flygeferdigheter. Den er bare helt rå! Enkelte av hannene er så raske at øyet klarer nesten ikke å oppfatte når de starter fra pinnen de sitter på. Langt mindre da for en fotograf å følge dem med kameraet.
Ja, nå blir det action i flere timer og det blir sent ettermiddag før fotografen kan tenke på å hjem til ho mor.
 I år har vi byttet ut det meste av sittepinnene. Midt på plassen har vi fått opp en stokk med endel pinner på og den har vært en stor suksess for Spurvehauken. Vi er veldig spent på om Hønsehauken liker den like godt. Har ennå ikke begynt å fore for Hønsehauk, men nå er det like før.
Det ble mange haukebilder denne gangen. Ikke alle er like bra, men tenkte dere likte å se bilder uansett. Har like mange bilder som ligger klar for en dag Willy og jeg var oppe sammen.
Det får bli neste gang og da pleier en å si fortsettelse følger........






onsdag 24. september 2014

I Vejlerne traff vi Pungmeisen.

 Det var en nedtur å komme til Vejlerne denne gangen. Sist jeg besøkte Fugletårna i Juni, var det fult av liv her. Tusener av fugler i området og fra hvert enkelt tårn var det liv i overflod.
Bjarne og jeg hadde planlagt denne turen og oppholdet skulle vare fra søndag til fredag. Vi gledet oss veldig og utfra det jeg så i sommer hadde vi store forhåpninger. Skuffelsen ble da stor, da vi ankom det første tårnet. Lite fugler å se og de vi så kunne vi ha møtt på Lista.
Neste tårn var enda verre, så ikke en eneste fugl.
Nå fikk jeg kalde føtter, hadde jeg bommet totalt??
Vi snakket med noen danske fuglefolk og de gav oss noen tips.
Det var to tårn vi hadde spart til sist med hensikt. Her var det liv og nå steg motet.
Sist jeg var her hadde jeg møtt Skjeggmeisen som jeg har gitt dere bilder av tidligere. Hadde hørt at Pungmeisen også var i nærheten, men det var ikke mange som hadde sett den av fuglefolka vi snakket med. Blåstrupa skulle også være der + Rørdrummen + Vannriksa + endel ender og dykkere.
Vi gikk systematisk til verks. Hadde med meg kalle utstyret og det ble flittig brukt.
Bjarne hadde aldri møtt Skjeggmeisen, så snart lokket vi på den.
Det tok ikke så lang tid før vi så noen små nøster som kom frem fra sivskogen. Helt nederst ved vannkanten hoppet de fra siv til siv. De var ganske så nysgjerrige og kom forholdsvis nærme.
Fugletårnet vi tilbrakte mest tid i, var det jeg nevnte for dere sist. Det som lå nede i sivet lavt ved vannet. Et fantastisk sted. Bjarne ble også begeistret for denne plassen.

Det var endel fotografer, fuglefolk og vanlige turgåere som besøkte dette stedet daglig. Etter som dagene gikk var vi en del fotografer som samles her. To tyske ektepar, to danske fotografer + Bjarne og meg.
Det ble litt rift om de beste plassene(lukene), men fordelen vår var at vi kunne styre litt hvor fuglene kom med lokkingen.
En ettermiddag Bjarne og jeg var ganske alene satte jeg på lokkesangen til Pungmeisen. Det tok lang tid, men plutselig så jeg en "ny" fugl som satt i toppen av sivskogen. Det måtte være Pungmeisen og ganske riktig der var den.
Det var to lykkelige fotografer som reiste "hjemover" den kvelden. Vi hadde atter fått en vakker fugl på minnebrikka.
Av og til mens vi satt i hytta ved vannet, hørte vi noen fugler som vi var usikre på. Det viste seg å være Rørdrummen og Vannriksa. To fugler jeg aldri hadde sett. Vannriksa så jeg noen ganger ganske kort idet den fløy over vannet helt uventet. Den ene gangen fikk jeg sendt et skudd etter den og har tatt med dette bildet så dere skal få et innblikk i hvordan den ser ut. Bildet er ikke bra, men dere kan nok se det er Vannriksa.

Det var viktig å være tidlig ute om morgenen for å få de beste plassene, så rundt kl 07.00 var vi på plass. Det ble lange dager og vi koste oss.
Dagene for av sted og det nærmet seg avreise.
Siste dagen ble vi enige om å ta to timer i hytta/tårnet for avreise mot Hirtshals. Vi var tidlig ute som vanlig, men det tyske ekteparet var på plass før oss. Allikevel fikk vi plassene vi ønsket.

Plutselig sier Bjarne, "hva er det som sitter oppe i sivet der borte"? Det viste seg å være Rørdrummen. Vi hadde sett den dagen før idet den fløy over bukta utenfor hytta.
Alles oppmerksomhet ble rettet mot dette stedet og snart hørtes serier med skudd fra mange Canon kameraer. Det var tidlig på morgenen og sola gav flott lys. Det så ut som om den satt og solte seg. Vi prøvde å få den til å fly, men den bare satt. Senere så vi av bildene at den hadde med seg en eller to unger.
Som dere ser av bildene skjulte den seg godt i sivet og vi fikk ikke hele fuglen. Allikevel en flott opplevelse.
Det var litt trist å reise fra Vejlerne. Vi hadde hatt noen flotte dager her nede, men ingenting varer evig. Ikke en skigard heller.
Det var to trette karer som kom ombord på Superspeed denne dagen. Godt at vi fant noen liggestoler og kunne slappe av på veien tilbake til Norge.
 Tar med noen landskapsbilder også fra Danmark.








Pungmeisen og Skjeggmeisen.

Sola var helt rød når den gikk ned i havet.


 Dvergdykkeren er veldig vanskelig å komme innpå, men da vi lokket på den kom den nærmere. Etterhvert ble den vant til oss og kom ganske så nær.

Rørdrummen der den sitter og nyter varmen om morgenen.
 Et overblikk over det området vi oppholdt oss i.
Kan helt på slutten nevne at turkameraten min har ei hjemmeside som er ganske flott. SHOTSofNORWAY. Ta en titt der og du vil bli overrasket.