Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

tirsdag 21. august 2012

Hos Fiskeørnen for siste gang i år.

 Turen ut til Fiskeørnene sammen med Nils og Mikael, gav mersmak. Tenkte og tenkte, hvordan skal jeg komme meg ut uten å bruke båt. Var inne på internett og studerte kart og så fant jeg løsningen etter å ha snakket med lokale kjentfolk. Jeg skulle gå ut fra Austad, eller nærmere bestemt Lervika. Da jeg kom til Lervika, fikk jeg kontakt med Roy. Jeg var ikke sikker på hvor stien gikk utover, men om jeg ventet i fem minutter så skulle han vise meg veien, mens han gikk tur med hunden.
 Dette var ingen lett vei, men bedre enn forrige gang jeg skulle gå. Når vi nærmet oss, skilte Roy og jeg lag. Han skulle hjem igjen, mens jeg skulle videre til Håberget. Nedstigningen til reiret er ganske bratt og jeg måtte være stille i håp om å komme fram uten å bli oppdaget. Nesten framme hørte jeg den velkjente lyden fra mora. Advarselen til ungene, jeg var oppdaget. Lå under et tre og når jeg hørte varselsskriket fra mora, la jeg meg rett ned i lyngen. Der lå jeg helt stille i ca femten minutter.
 Etterhvert ble hun stille og forsvant. Forsiktig krøp jeg bort til ei fjellhylle og kikket forsiktig over kanten. Synet jeg da fikk se var bilde nummer en. Forsiktig la jeg meg tilbake, fikk fram fotoapparatet og fikk lagt meg i fotostilling. Så begynte jeg å skyte, men var veldig redd for at de skulle kaste seg ut fra det tørre treet. Oppdaget at det var noen strå i veien for å få gode bilder, så jeg måtte komme meg lenger fram med linsa. Dette kunne være risikabelt, da jeg ble mer synlig.
 5 D Mark III, har en unik funksjon. Den har en innstilling som gjør at bildene blir tatt ganske stille. Antallet pr sek går da ned til tre, men det gjør ikke noe i denne situasjonen for fuglene sitter der. Etter en tid finner den ene på å ta seg en flytur. Jeg tenker at nå har jeg skremt dem og den andre kommer sikkert til å dra den også. Det viser seg at den andre synes det er greit å sitte på greina. Der sitter den i flere timer og etter hvert så blir den sulten og roper på ho mor. I mellomtiden har den andre ungen landet på treet igjen. Fikk noen landingsbilder, blant annet nr to. Av og til ser jeg noen båter som kommer ganske nær. Nå drar den, tenker jeg. Nei da, ungen blir sittende. Så ser jeg den beveger seg på treet som ligger på skrå nedover og tenker, nå drar den. Nei da den blir sittende. Etterhvert forstår jeg at ho mor ikke har glemt meg. Hun har sett meg og av og til kommer hun en tur bortom og varsler. Ungene derimot er litt frustrert for de har tydeligvis ikke sett meg. De ser seg rundt og skjønner nok etterhvert at det er noe oppe på hylla, men hva?
Etter en tid intar den siste ungen en stilling som om den vil kaste seg ut, men intet skjer. Det blåser endel og hver gang vinden tar skikkelig tak, må ungen holde seg fast for ikke å bli vippet av pinnen. Så plutselig kaster den seg ut over sjøen. Det blir ikke lange flyturen for jeg forstår at den lander i reiret som ligger rett nedenfor på skrå for det tørre treet de satt på.

Etter en tid kryper jeg til neste hylle og ser ned. Der sitter begge ungene i reiret og skriker på mora. Nå har mora oppdaget at jeg har kommet nærmere reiret og er på vingene for å varsle ungene. Tar noen bilder og finner ut at tiden for hjemreisen er nær. Å komme ned til reiret er en ting, men å komme opp er vel så ille. Når jeg kommer meg opp på toppen er jeg ganske pumpa og klokka har blitt seint på kvelden. Roy hadde sagt at om du synes det blir tøft på returen, så ring meg og det tar ca ti minutter så er jeg der for å hente deg. Nesten på toppen ringer jeg Roy og spør om han kunne tenke seg å hente meg? Ikke nei i hans munn og før jeg er nede på andre sida ved sjøen, hører jeg en båt og ganske riktig der ser jeg Roy i farta. Skynder meg nedover lia og plutselig går det for fort og faller. Det blir noen ruller nedover før jeg stanser. Heldigvis så gikk det godt og snart er jeg ombord i båten til Roy. Mens båten suser på bølgetoppene, sitter en takknemlig kar og tenker på den strabasiøse turen han har sluppet å gå. Bildene fra turen blir bra og to dager etter er jeg tilbake hos Roy og kona med ferske forstørrede bilder av Fiskeørnen.

lørdag 11. august 2012

Tilbake i Fiskeørnens rike.

 Jeg har gått med en gnagende følelse i hele sommer. Kan liksom ikke bli kvitt den. Ute i fjorden holder det til en rovfugl som jeg besøkte flere ganger i fjord. I år hadde jeg ikke vært der av flere årsaker, men så bød anledningen seg. Ringte min gode venn Nils og spurte om han ikke snart skulle ut for å dorge makrell. Det skulle han og tiden ble satt til dagen etter. Jeg kjente spenningen i hele meg. Hvordan hadde de det der ute? Hvor mange unger var det der i år? Hadde fått rapporter som sa at det var unger der og at alt så vel ut.
 Lørdagen kom og på ettermiddagen ca kl 16.00 ringte Nils og spurte om det passet klokken 17.00? Alltid beredt sa jeg og klokka 17.00 tøffet vi utover mot Ørneredet. Det var Nils, minstesønnen Mikael og jeg. En aldeles nydelig dag på sjøen. Hadde med meg jakka, men var ikke behov for den. Det blåste litt, men vinden var bare deilig. Vi hadde ikke tøffet langt før Nils  monterte stengene med makrellkrokene og dorginga var i gang. Det var ikke det store fiskeværet, men noen små pir ble det. Mens Nils og Mikael ordnet fiskeutstyret og fisken, var jeg styrmann ombord.
Kursen ble satt for Håberget der Ørnene hadde sitt hjem og når vi nærmet oss overtok Nils roret og jeg fikk fram utstyret og gikk opp på dekk. Var spent om de var der ennå for det var seint på sesongen. Ikke så mange båter ute og det var en fordel for da ble ikke fuglene så uroet. Mange skulle bort å se på disse fuglene som ikke var et dagligdags  syn.
Når vi rundet Håberget mer og mer fikk jeg se et vakkert syn komme fram. Der satt det en Fiskeørn på et gammelt uttørket tre på skrå overfor reiret. Hadde sett de sitte på dette treet en gang i fjord, men ikke noe bilde da. Bilde nr. 1 forteller litt av det synet jeg fikk se. Jeg tok bilder hele tiden i tilfelle den plutselig stakk, men det var bølger og vanskelig å holde fuglen i fokus selv når den satt der. Plutselig var den på vingene og vips var den borte. Vi tøffet forsiktig forbi reiret, snudde og tøffet tilbake vekk fra reiret. Neste gang vi nærmet oss satt den der igjen, men denne gangen satt den litt lenger. Samtidig var det mer vind og bølger og vanskeligere å holde kameraet i ro. Håpet at jeg fikk noen gode bilder. Vi tøffet fram og tilbake flere ganger, men nå var den ikke å se. Ble enig med Nils at vi skulle ta en tur til og så sette kursen hjemmover. I det vi hadde passert reiret siste gang, ser jeg at det kommer en fugl med kurs for reiret. Den viker av da den ser oss, men Nils setter kursen vekk fra reiret og ut på fjorden. Dog ikke lenger enn at vi kan holde øye med reiret. Snart etter ser vi at en fugl lander på reiret og vi nærmer oss den med forsiktighet. Ser bare hodet som stikker opp over reirkanten. Like før vi har kommet på greit skuddhold hører vi mora varsler  og ungen som sitter i reiret blir frustrert og usikker. Ser den reiser seg og snart er den på vingene igjen. Fikk noen skudd, men ikke av de beste. Nå ser vi den fly høyere og etter hvert blir den borte for oss. Vi hadde nå tøffet rundt i et par timer og det var tid for hjemturen. På veien hjem var det tid for opptelling av makrell. Piren i kassa hadde nådd det fine tallet 7. Ikke det helt store, men dog en liten middag av årets steikemakrell.
Selv var jeg godt fornøyd med kveldens fangst og opplevelse. Hadde igjen fått møte den tredje største ørnen i Norge og det var morro å se den igjen!

tirsdag 7. august 2012

Sivhauken.

 I mange år har jeg vært på jakt etter Sivhauken og har sett den mange ganger men ikke på fotohold. Som regel har jeg vært et skritt etter den hele tiden. En vakker fugl som vært år kommer til Lista for å hekke. En flott opplevelse å se den komme over jordene på jakt. Kommer seilende i den karrakterristiske V-formen og plutselig gjør den et utfall mot et bytte. Det du ser her på bildene er en han, hoa er mørk brun. Om du ser nøye etter så har den et bytte i klørne på tre av bildene. Den er på vei tilbake til familien med mat.
De tre første bildene fikk jeg for ca to uker siden på en av mine fototurer på Lista. Jeg hadde vært på jakt noen timer med fotoapparatet. Vært ute og sett om det var noen vadere som var på trekk. Hadde vel konstatert at det er litt for tidlig for å oppleve de store mengdene med fugl. Iløpet av en måned vil det nok ta seg opp. Nå var jeg egentlig på vei hjem men hadde blikket på jordene om mulig å få se Sivhauken. Plutselig mens jeg kjører får jeg se på min venstre side en kjent fugl komme seilende i samme rettning som jeg kjører. En stund seiler den
parallelt med veien, men så plutselig krysser den veien rett over bilen. Ser den forsvinne ut på jordene og tenker der forsvant den igjen. Så kommer jeg til å tenke at det er jo en vei ut på jordene lenger framme og dit satt jeg kursen. Ganske riktig når jeg kommer inn på veien ser jeg den har rettningen mot meg. Kjører lenger inn på veien og stanser. Ned med vinduet på motsatt side av der jeg sitter og får noen skudd mot den i det den passerte meg på sin ferd tilbake til Sivsjøen. Var veldig spent på om bildene ble bra, men ble
skuffet når jeg kom hjem. De var ikke topp, men synes likevel dere skal få se dem. Opplevelsen derimot var topp, en flott rovfugl i Listalandskapet og som til og med hekker her.
Det siste bildet er fra en annen tur der jeg traff på Sivhauken. Jeg burde selvfølgelig hatt et bilde av hoa også og det har jeg, men det er ikke så godt at jeg synes det bør være her. En annen gang når jeg får et godt bilde av henne, kommer det nok et innlegg. Snart setter denne vakre fuglen kurs ut av landet vårt. Den stiller inn GPS`en på Afrika og flyr i vei. Håper selvsagt at den kommer tilbake neste år og beriker fuglelivet her på Lista. Imens venter jeg på at Myrhauken og Steppehauken skal komme og berike det samme landskapet.

søndag 5. august 2012

Tårnseiler og Stillits.

 Tårnseileren er en vanskelig krabat å ta bilde av. Har mange ganger prøvd å få bilde av dem, men uten å lykkes. Så for kort tid siden da jeg skulle hjelpe min svigersønn med et utbygg han holder på med, kom anledningen. Oppe under taksteinene hadde Tårnseileren sitt rede. Ungene var ute av reiret og vi måtte rive hele reiret for å komme videre. Mange ganger kom den og skulle inn i reiret, men ble litt forvirret. Kanskje det var unger som ville inn og her kom min anledning.
Reiste hjem og hentet fotoapparatet og mens jeg satt på en stol på altanen fikk jeg disse bildene. En fantastisk flyger. Nesten umulig å følge når den flyr. Den skifter rettning så mange ganger og så raskt at autofokusen blir helt forvirret. Dette er ihvertfall de beste bildene jeg noen ganger har tatt av denne mystiske fuglen. Det sies om den at den nesten aldri lander, er alltid i lufta og at den til og med sover mens den flyr. Er ikke så sikker på at jeg skal tro på dette, men, men.....
 En eldre mann fra Lista fortalte meg at han hadde tårnseileren som leieboer. Det hadde han hatt i 25 år. Den kom på samme datoen hvert år og samme klokkeslett. Du verden for en fantastisk trofasthet.

 Stillitsen er en vakker fugl og ikke så lik de andre fuglene i den norske faunaen. Minner mest om en undulat og det tok lang tid før jeg fikk festet den til brikka. Her om dagen mens jeg studerte noen Sandsvaler på Lista, kom det en Stillits og satt seg på noen strå rett over inngangen til svaleredene. Det var ikke lenge den satt, men jeg fikk noen skudd på den før den hastet videre. Det var lenge siden jeg hadde sett denne fuglen og kjente jeg ble glad da jeg så den.
Det nærmer seg tiden da småfuglene samles i store lokker og setter kursen sørover til varmere strøk. Det nærmer seg også tiden da rovfuglene trekker ned i lavlandet og siden også trekker sørover. Endel av dem blir værende en tid på Lista og det er et av årets høydepunkter da rovfuglene patruljerer jordene på jakt etter mat.
Håper på en fin høst med mange Myrhauker, Steppehauker, Sivhauker, Musvåker, Vepsevåker, Fjellvåker, Spurvehauker, Vandrefalker, Tårnfalker og Dvergfalker. Kommer det flere enn disse, så er de varmt velkommen.