Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

søndag 29. september 2013

Hr. Sivhauk

 Å "jakte" fugler på Lista er alltid spennende. Målet om morgenen kan fort forsvinne når det dukker opp en annen interessand fugl.
Hvert år kommer det Sivhauker til Lista for å hekke. Hekkeplassen er den store Sivsjøen innenfor flyplassen og dit er det ikke noen forunt å komme. Hele sommeren hadde jeg jaktet på Sivhauk hannen uten at det hadde gitt så gode resultater. Visst hadde jeg sett den mange ganger, men ikke vært på skikkelig skuddhold.
 En morgen hadde jeg bestemt meg for å sette meg ute på jordene og vente. Håpet var at den skulle dukke opp og kanskje få noen andre rovfugler i bonus. Kornet var ennå ikke tatt og dermed fikk jeg litt ekstra kamuflasje. Fant meg et lite tre som jeg satt meg under, på med kamuflasje og så var det bare og vente. Været var nydelig, hadde sola i ryggen og alt så bra ut. Jeg måtte vente, leng, lenge og begynte å bli rastløs, da det skjedde noe.
To rovfugler kommer sirklende over et jorde litt ifra meg, alt for langt hold selvfølgelig.
 Så blir de borte for meg, bak en skog. Spenningen stiger og håpet er der. Hadde mange ganger sett Sivhauk og Myrauk fly over dette jordet og håpet var at de skulle komme hit på tilbakeveien til Sivsjøen. Alle sanser var aktive, men det tok tid.
Sjansen for at de hadde tatt en annen vei tilbake var stor mer enn 50%, men jeg håpet hele tiden at de valgte dette jordet.
Så i øyekroken, ser jeg en bevegelse og der kommer hannen seilende over "mitt" jorde. Får den i søkeren og i fokus og følger den mens den nærmer seg.
 Vil ha den nærmere så jeg kan få noen nærbilder. Må derimot ikke vente for lenge, da den kan oppdage meg og skjære av.
Nå fyrer jeg løs og bildene tikker inn på brikka. Ganske riktig straks etterpå ser den meg og skjærer av. Idet den skjærer av får jeg et bilde og det blir kanskje det beste. Endelig har jeg fått hannen på brikka. Ser meg om og ser at hoa kommer ut fra samme sted som hannen, men den flyr rett fram og ut på jordene. Får noen skudd etter den, men med dårlig resultat. En glad fotograf sitter under treet og kan puste lettet ut etter spenningen.
Blir sittende en stund til og plutselig er det en Spurvehauk som kommer seilende, ikke å forakte.
Kort tid etterpå kommer en Tårnfalk sirklende med ei Kråke på slep.
Tydeligvis ikke så populært at Falken har kommet for nær.
Er iferd med å reise meg, da jeg hører trompetlyden til Tranene. Ser de komme, men de lander lenger bak meg. Tranene får vente til en annen gang.

søndag 22. september 2013

Tilbake i Hubroland.

 Det er torsdag i slutten av Juni og Willy og jeg er på vei til Rogaland og Hubroland. Vi har begge gledet oss til denne turen. Det er meldt fint vær og alt ligger til rette for en fin natt i Hubroens rike. Når vi kjører slik blir det som oftest at vi snakker om erfaringer vi har hatt med fuglefotografering. Åteplassen er ett av temaene og vi har forventninger til sesongen 2013/2014.
Det er noen timers kjøring til Hubroland og jo nærmere vi kommer, desto mer stiger spenningen. Vi håper på en flott natt, men vi er inneforstått med at den også kan bli tøff.
Vi ankommer parkeringen ca kl: 19.00. Før vi går opp har vi oss et måltid så vi slipper å dra med oss for mye pikk pakk. Willy legger seg nedpå for om mulig å få seg litt søvn, men hvem kan sove når spenningen river i kroppen.
Vel ankommet Åtebua ser alt bra ut. Vi får på plass Åta som er små kyllinger som vi har fått i Lyngdal. De er ennå frosne, men det går fint å få ståltråden gjennom dem. De er så små at vi må ha 4 stk på hver åte. Sier til Willy at dette ser ikke bra ut da de virker ganske løse og det er lite bein å feste dem til. Dette er Åta vi har med og vi må gjøre det beste ut av det.
Åta er på plass og nå må vi komme i orden i bua. Noe av det første vi får på plass er blitzen som står på utsiden i en klar plastpose. Denne er viktig, da det etterhvert blir ganske så mørkt.
Alt på plass, er det bare å vente. Etter kl. 22.00 skal alt være stille. Vi har fått rapport om at Hubroen ikke har vært så stabil i det siste og er veldig usikre på hva vi får oppleve.
Hubroen pleier å ankomme ca kl: 23.00, spennende.
Kl: 23.12 ankommer Uglenes konge, fuglen som spiser til og med Fiskeørna. Nå i natt sitter den på Åta til Willy og Knut og spiser, fantastisk.
Det blir ekstra stille når fuglen ankommer. Det tar ikke lang tid før blitzen flasher ut i natta og de første bildene er festet på brikka.
Ser snart at her er noe galt, bildene er for mørke. Får en vond følelse som brer seg til hele kroppen. Har vi nå fått ødelagt denne turen?
Vi tar bilder men alle er for mørke, blitsen er for lavt stilt. Ser at fuglen spiser på Åta og river et stykke av Åta løs og legger på vingene. Det ble som vi fryktet Åta var for løs i kjøttet og det ble for lett å ta med seg biter av den.
Når fuglen stikker, ser jeg Willy skyve vinduet til siden og stikker handa ut til blitzen. Hva skal du visker jeg? Stille på blitzen sier han.
Er du vill sier jeg ser den det så er natta ødelagt. Han får stilt på blitzen og jeg er allerede igang med å skyve vinduet til siden for å stille blitzkompensasjonen til 0. Skjønner fort at om vi ikke gjør dette så er ihvertfall natta ødelagt. Når dette er gjort og gardinene er på plass, blir alt stille igjen.
På 5D MK III er det slik at dersom blitzen er stilt på 0 kompensasjon, kan jeg stille kompensasjonen på kameraet. Her måtte en bare føle seg fram og snart satt vi forventningsfulle igjen. Spørsmålet var, kommer fuglen tilbake eller har den sett uroen som oppsto?
En halv time etterpå sitter den på Åta igjen. Gjett om det er to fotografer som er lettett.
Denne gangen sitter den og spiser litt, men så river den et stykke av og legger på vingene. Etterhvert blir det ganske mørkt og snart virker ikke autofokusen. Det er bare en siluett som sitter der mot natt himmelen.
Hubroen kom med jevne mellomrom gjennom hele natten, men det var ikke så lett å ta bilder i mørke. Utpå natten hørte vi den tute og nede i dalen kom det et svar, men en annen lyd.
Etterhvert skjønte vi at det var et parr som kommuniserte. Plutselig hørte vi den tute rett bak bua og svaret kom ganske nærme fra. Ikke lenge etterpå satt hubro nr to på Åta.
Vi så altså to stk den natta, men dessverre ikke samtidig. Spørsmålet er hadde de unger de matet?
Utpå morgenkvisten, kom lyset tilbake. Autofokusen begynte å virke igjen og alt ble meget bedre. Ca kl: 03.47 hoppet Hubroen opp i et tørt tre i nærheten av Åta. Dette hadde jeg ventet på og her fikk jeg noen bra bilder. Hadde en anelse om at dette var siste gangen vi så den denne natta og det stemte. Hubronatta var over!
Etter en tid begynte vi og pakke sammen for å begi oss på hjemveien.
Det var noen trøtte fotografer som kjørte hjemover mot Lyngdal denne morgenen. Undertegnede var føreren og dermed kunne Willy slappe av og det kom noen rare lyder fra han etterhvert som han dro inn i drømmeland.
Var vi fornøyde med nattens opplevelser?
Både ja og nei. Fornøyd med opplevelsen å ha sett Uglenes Konge og det vi opplevde, men det som kom på minnebrikka kunne vært bedre. Slik er derimot livet, ikke alltid det klaffer helt.
Håper dere har kost dere over fortellingen. Hilsen Knut



torsdag 5. september 2013

Sommerfugler er vakre.

Sommerfugler er vakre. Disse lette skapningene som flyr i alle retninger og mange av dem er vanskelige å komme innpå.
Har alltid synes at disse skapningene er fasinerende, men i år ble det mer enn vanlig. Kjøpte meg et Sigma 150mm macro objektiv for å komme dem noe nærmere.

Dette er Dagpåfugløye og ganske kjent, men ikke alltid lett å komme innpå.
 Dette er Neslesommerfugl og er vel også ganske vanlig. En fargerik sommerfugl. Jeg fant den første gangen nær en Brennesle.
 Rappringvinge tror jeg det er.
Det er ikke så lett å finne ut hva de heter, for mange er så like. Skulle det være noen jeg bommer på, så nevn det gjerne i kommentarene.
 Dagpåfugløye igjen. Synes denne var så fin.
 Tistelsommerfugl er også ganske vanlig og hører med til de fargerike.
 Kan dette være Ildgullvinge? Veldig vakker er den.
 Tistelsommerfugl. Dette bildet tok jeg for noen år siden. Naboen hadde et sommerfugl-tre og her hadde det samlet seg noen arter.
 Admiral. En veldig fargerik og vakker sommerfugl.
Den gjør seg bra mot blå himmel.
 Når interessen for sommerfugler og nattsvermere ble større, fant jeg ut at hver morgen så satt det noen ved utgangsdøra på huset vårt. Hver morgen var spennende: Hva var det der i dag tro? En dag satt denne der og gleden ble stor. Hadde aldri sett denne før. Det rare var at den hadde satt seg på en gul vegg ved siden av en sommerfugl som kona hadde der som pynt.
Tror den heter Kjempebladmåler.
 Den samme sett fra en annen vinkel.
 Dette er Svalestjert. En nydelig sommerfugl.
 Dette er kanskje den vakreste sommerfuglen for meg. Blåvingesommerfugl. Det er så mange arter av Blåvinge, kanskje dette er en Engblåvinge?

 Dette tror jeg er en Sotmåler.
 En Blåvinge igjen. Kanskje en vanlig Blåvinge.
Så denne sommerfuglen for første gang i fjor sommer og etterpå har jeg vært veldig vorlibt i den.
 Dette er også kanskje en vanlig Blåvinge?
 Kan være en Eikestjertvinge sommerfugl.
Dette skal også være en Eikestjertvinge sommerfugl.
 Dette skal være to Randmålere som er i parring.
 Rappsommerfugl tror jeg det er.
Har funnet ut at hvite sommerfugler er veldig vanskelig å komme innpå. De ser deg før du tenker å gå bort til dem. Har ikke sett så vare sommerfugler.
Sist denne gangen en flott sommerfugl. Ser ut som et blad på et tre. Dette er en han og det er en Sitronsommerfugl

Sesongen for sommerfugler her nord er ikke så lang og det er derfor viktig å utnytte den dyrbare tiden.
En sommerfugls liv er ikke langt og på solfylte dager kryr det av dem bare du finner de rette stedene.

Kan opplyse at dersom du ser etter literatur om planter, trær, fugler, dyr og natur, finner du mye på Natur og fritid på Lista. De har mye bra. Har også nettbutikk.
Sommerfuglperioden går mot slutten og det er litt trist. En sommer er over og bare minnene er igjen.
For oss fotografer går livet videre og vi venter nå på Åteplass sesongen. Den har så vidt begynt, har begynt å fore og har hatt noen turer allerede. Spurvhauken er på plass og de første bildene er festet til brikka.
Hønsehauken er det nok for tidlig å se, men har allerede hørt den og den er ikke langt unna. Håper på en god sesong!!!