Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

torsdag 16. februar 2012

På Ørnejakt i Dalens skoger.

 Det store målet mitt for 2012 var å få bilder av Kongeørnen. Spenningen var derfor stor når jeg satte kursen for Dalen på mandag 13 februar. Hadde hørt om de mange Ørner som var der oppe og de fine bildene som kom fra fotografering hos Maj-Lena og Jostein. Ankom Dalen ca kl: 20.30 og ble ønsket velkommen av Jostein og Maj-Lena. Før jeg fikk meg litt søvn ble det litt fugleprat og litt annet prat over en pitza. Tidlig neste morgen våknet jeg av at hundene bråkte og det viste seg at reven hadde kommet til gards. Dette passet Jostein godt, for han brukte reven som åte på Ørneskjulet. Reven trakk det lengste strået og kom seg unna og vi mistet nattesøvnen.
 Kl. 05.00 var det stå opp tid. Vi skulle tidlig av sted for det var viktig å komme på plass i Ørneskjulet mens det ennå var mørkt. Først skulle vi ha frokost og ikke minst niste for dagen. Dagen i Ørneskjulet ble lang for tilbaketuren var ikke før solen hadde gått ned og vel så det. Ferden til Ørneskjulet gikk med snøskuter og det var første gang på snøskuter for meg. Turen gikk ut i vinternatta bare belyst av skuterlyset. Trærne var dekket av snø og snøen utenfor løypa var jomfruelig. Av og til kunne jeg se noen dyrespor og tanken var der, hvor holder Gaupa til i disse Telemarksskogene.
Vel framme i Ørneskjulet, ble jeg overrasket over hvor stor og god bua var. Det var god plass til to personer med to kameraer + en seng som det gikk an å slenge seg på. I dag skulle jeg være alene så jeg hadde god plass. Etter at Jostein hadde tent gassovnen og gitt meg instruksjoner dro han tilbake til gården. Da var jeg plutselig alene i skogen for å vente på "Telemarksørnen". Hadde en del å gjøre med monteringen av stativfester og kameraer, men når det var ferdig var det bare å vente. Spenningen var stor, men intet annet å gjøre enn å slenge seg på senga og hvile. Det var mørkt en god stund og kunne derfor ikke vente besøk på en stund.
De første som ankom åteplassen var skjærene og ikke lenge etter hørte jeg kråke og ravn nærme seg. Det var tydelig at de var på vakt og de ventet sikkert som meg på kongen. Ørnen ja, den ankom 08.41.12. Den kom så fort at jeg ikke fikk tatt bilde av den før den satt på åta. Det var spennende når jeg første gangen hadde den i søkeren og så hvor vakker den var. Den flotte fjørdrakta og de fine fargene. Den var tydelig sulten, men samtidig var og fulgte med på det som skjedde rundt. Av og til kastet den et blikk opp på himmelen for å se om noen av rivalene hadde nådd fram. Åta ja, det var et variert matfat. Etter som jeg kunne se, var det en rev, et rådyr og en hare. Tydelig at den likte best rådyret for den langet innpå av dette.
 Kongen ble sittende i ca en time før den kastet seg på vingene og ble borte. Satt den seg i nærheten eller dro den for godt. Håpet var der, men det ble med håpet, fuglen var fløyet. Håpet var at nestemann snart kom ned for å spise, for jeg hadde jo hørt om de mange ørnene her oppe. Timene gikk og jeg ble sittende å speide og speide. Nistematen ble hentet fram og mens jeg spiste hadde jeg panoramautsikt over fantastisk Telemarklandskap. Jeg glemte å si at når sola kastet sitt lys over landskapet, ble et par av fjelltoppene helt rød av sollyset. Det var et fantastisk skue. Timene gikk igjen, ingen ørn å se. Av og til var et skjæreparr innom og en kråke og et parr ravner satt i nærheten og klukket. Hadde sett at den ørnen som kom, kom seilende fra nord så blikket mitt var rettet mye i den retningen. Av og til la jeg meg nedpå for å slappe av, men ved den minste lyd var jeg oppe for å sjekke. Når man sitter og venter som dette og intet skjer blir man litt lei, men håpet er der hele tiden. Plutselig var ørna der igjen, hadde ikke hørt den komme. Den satt og spiste, men var tydelig nærvøs. Jeg måtte bare fyre løs.
Denne gangen satt den i ca ti minutter og når den la på vingene igjen så jeg at det hadde landet en ørn i et tre lenger borte. Håpte at denne ville komme ned, men måtte nøye meg med bilder av den på lang avstand. Ikke lenge etter la også denne på vingene og seilte mot nord der hvor jeg tidligere på dagen hadde sett de komme fra.
 Neste morgen var det tidlig opp "i otta". Klokka var 05.00 og det var tid for frokost. Denne dagen skulle jeg tilbringe sammen med Jørn. Han hadde en dag og håpet på mye ørn og mye action. Vi dro entusiastisk inn i de dype telemarks skoger på jakt etter ørn. Trivelig med en kamerat ved min side denne dagen. Det viste seg å være en trivelig kar og Canon mann var han også. Som dagen før ble det ventetid før lyset opprant og den brukte vi til å slappe av. Så fort lyset var brukbart var vi på plass i våre luker og det var linet opp fire Canon apparater med telelinser på. Nå var det bare å vente på den første ørnen. Minuttene gikk og som dagen før så kom skjæreparret først fulgt av ravnen. Da var det jo bare en som manglet, Ørnen. Vi så mot nord hvor jeg hadde sett den kom fra dagen før. Timene gikk og det kom seilende en stor flokk med ravn. De seilte i vinden og småknuffet, det så nesten som om de var våryre i sola. Nå kommer nok ørnen snart sa vi til hverandre.
Etter en tid ble nistepakka hentet fram og det var godt med litt mat. Da klokka passerte 12.00 hadde vi ennå ikke sett noen ørn. Jeg trøstet kameraten min med at på ettermiddagen når ørnene var på vei nordover igjen, da skulle det skje. For å få tiden til å gå, delte vi litt erfaringer med hverandre og noen bilder vi hadde tatt. Så etter noen timer igjen ble nistepakke nr to hentet fram. Vi sa til hverandre, hvor er alle ørnene som var her oppe blitt av. Vi hadde ikke sett en eneste ørn seile på himmelen engang.
Jørn sa at han slang seg nedpå litt for det var langt å kjøre hjem på kvelden og dersom det ikke ble noen ørnebilder som han hadde drømt om, så ble hjemveien ganske tung. Jeg hadde blikket festet på det vakre landskapet utenfor Ørneskjulet og speidet etter ørn. I høyre øyekrok så jeg plutselig noe som kom farende. "Nå kommern", visket jeg til Jørn. Jørn var på beina i en fart og snart tikket bildene inn på minnebrikka. Først satt den seg på en sittepinne og deretter ned på åta. Det var ingen tvil, den var sulten. Hadde tydeligvis ikke vært heldig med jakta og nå trengte den mat. Den spiste og spiste og hadde ikke tid til å se opp. Mens jeg så inn i søkeren, la jeg merke til en fugl som fløy i bakgrunnen. Sannelig der var det en til og plutselig kom den med et angrep på den første. Den landet derimot ikke og dro med seg den første opp i lufta igjen. Dett var dett og så dro de sin vei. Vi trodde den ene kom tilbake for den seilte litt rundt, men den gang ei. De dro mot nord.
Ja som dere sikkert skjønner var vi temmelig frustrerte der vi satt og mørket begynte å senke seg over landskapet. Hvor var alle Ørnene som skulle være her på Dalen? Mange ganger hadde jeg fått meldinger om at det var mellom fem og ti ørner her oppe. Vi summerte opp dagen og fant ut at vi var ikke fornøyd. Var skuffet over at vi ikke hadde fått mere Ørn på minnebrikka. Jostein sa at slik er gemet, men det er litt vanskelig å forsone seg med dette. Realiteten er at det ble ikke så mange bildene som var "gode" på meg og Jørn hadde heler ikke så mye. Det jeg derimot kan si er at det var en fantastisk opplevelse å møte Kongeørnen. Deler noen av bildene med dere her. Alle er ikke gode, men velger å legge dem ut endog. I morgen har jeg tenkt meg opp på åteplassen vår og se til haukene. Det skal etter som jeg har fått melding om være to stykker der nå, gleder meg!