Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

fredag 19. august 2011

I Hubroens rike.

 Jeg er på vei til et sted på Vestlandet, ute ved kysten for å fotografere Hubro. Været har vært dårlig en stund nå, men både Yr og Storm åpner for lettere vær i kveld og i natt. Ja, for skal jeg se Hubro, må jeg holde meg våken i natt. Etter noen timers kjøring treffer jeg min kontaktmann, som leder meg til en kamuflasjehytte som jeg skal tilbringe natten i. Kjenner at spenningen stiger når vi er på vei til hytta. Kontaktmannen min gjør i stand åta for meg, gir meg instrukser og så drar han sin vei. Jeg blir alene der i natt. Hytta ligger lavt i terenget og åta ligger ikke så langt vekk. Med andre ord, forholdene ser fine ut. Har fått instrukser om at etter kl: 22.00 er det ikke tillatt å vise seg ute.
 Det er gode forhold i hytta. En lang benk som jeg kan slenge meg nedpå for å slappe av. Benytter også anledningen til å få meg litt mat. Kjenner at spenningen er der og når klokka er passert 22.00, er jeg klar. Det er ikke godt å vite når Uglenes konge gjør sin entre. Willy, min fotokamerat har vært her ca 2 uker før meg og da kom den ca kl 23.00. Det sies at den beste tiden for Hubro-fotografering er 14 dager før og 14 dager etter St.hans. Datoen i dag er 19 juli, så det er i seneste laget. Jeg følger godt med her jeg sitter og ser noen ganger gjennom kameraet og noen ganger gjennom en liten åpning i gardinen. Som Kattugla så er den nesten lydløs når den flyr og derfor merker jeg den ikke før den plutselig sitter i en tørr grein som har blitt satt opp ikke langt fra åta. Kjenner hjertet slår raskere og snart kommer de første skuddene fra EOS 5D Mark II. Samtidig lyser blitzen opp natta og treffer Hubroen. Den sitter litt på greina for å sjekke forholda. Har vært her mange ganger før og blitzen gjør den ingen ting av.
 Plutselig hopper den bort på fjellet hvor åta ligger, ser seg litt omkring og begynner å spise. Kjenner at jeg er spent som en fiolinstreng og er livredd for at den skal stikke. Blitzen lyser opp himmelen endel ganger den neste halvtimen og jeg ser at bildene blir bra. Etterhvert slapper jeg mer av. På Mark II har jeg 75 - 200 mm f.2,8 og den fungerer kjempebra. Det har jo blitt ganske mørkt, men autofokusen følger hele tiden. Hubroen kom ca kl 23.00 og ca 23.45 drar den sin vei. Kjenner at jeg er ganske trøtt og slenger meg derfor nedpå i forvisning om at jeg har fått bildene jeg kom for å få. Tror jeg fikk meg en lur på et par timer. Når jeg ser ut igjen er det helt mørkt og jeg kan se siluetten av en som sitter og spiser. Nå følger ikke autofokusen lenger og jeg må fokusere manuelt. Det går ikke så bra da det er vanskelig å få stilt klart. Når klokka nærmer seg 04.00 er den tilbake igjen og det har blitt litt lysere. Dog ikke så lyst at det er godt å fokusere. Jeg skyter noen skudd og ser at jeg får noen få gode bilder, men de beste bildene fikk jeg første gangen den kom.
 Legger meg nedpå for å slappe av litt før jeg tar fatt på hjemveien. Har en del mil å kjøre før jeg er hjemme i Lyngdal.
Det blir en tøff tur hjem. Etterhvert kommer trøttheten sigende og når klokka viser en normal tid for at folk er våkne, må jeg ta noen telefoner for å holde meg våken. Et par kamerater venter på rapport fra nattens fotoseanse og jeg kan melde at det var vellykket.
For meg var dette en flott opplevelse. Hadde ikke sett Hubroen før, men for en flott fugl. Synes jeg har vært heldig denne sommeren og opplevd flere flotte rovfugler: Spurvhaukfamilien  -  Kattuglefamilien  -  Fiskeørnfamilien  og nå Hubroen.
Nå skal vi snart igang med å bygge ny kamuflasjehytte på åteplassen. En som er isolert og bedre. Håper på besøk av mange arter der i høst/vinter/vår. Mest av alt håper vi på at Kongeørnen skal komme. Den var nesten nede i fjord, håper vi lykkes i år.


søndag 14. august 2011

Her er Trio.

Av kommentarene jeg har fått ser jeg at dere har registrert at vi har fått oss hund. Takk for hyggelige kommentarer.
Som dere ser, er det en flott liten Cavalier King Charles Spaniel. Den er 12 uker gammel i dag. En liten skøyer og kosegutt. Her tar han seg en hvil i bakken etter å ha lekt mye. Når kvelden kommer er han helt utslått og ligger med beina i været. Har aldri sett en valp med slik appetitt. Om morgenen når vi står opp og han har vært ute på do, kan han ikke få maten fort nok. Går det ikke fort nok, tar han et par bjeff. Når jeg rister med matboksen, danser han mot matfatet. Det var bare noen få ord om Trio slik at dere kjenner han om dere innimellom får se noen bilder av han.

lørdag 13. august 2011

Rødbrystspurven, første gang registrert i Norge - Lista.

Fredag 12 august, en nydelig dag på Lista. Etter å ha slått plenen sier jeg til kona: "Tar meg en tur med fotoapparatet". Når jeg nærmer meg fyret ser jeg noen karer som går ute på jordene på innsiden av plantefeltet. Kan det være Rødbrystspurven de har sett?? Fikk en melding fra Glenn kvelden føre om at det var sett en av arten her ute. Treffer to karer med fotoapparater og ganske riktig de har sett den og fått bilde av den. Jeg drar dit hvor jeg så folk ute på jordet og etter litt leting finner en kar fra Rogaland fuglen i teleskopet sitt. Vi begynner å gå mot fuglen forsiktig. Mens vi går framover stopper vi og tar noen bilder etterhvert. Finner snart ut at fuglen ikke liker seg så godt i kveldssola, den søker mot skyggepartiene. Etterhvert kommer nye fugletittere og fotografer til. Tydelig at ryktet sprer seg fort. Vi rykker forsiktig nærmere, mens vi fotograferer. Plutselig synes den at vi har kommet fo nærme og den tar seg en liten flytur noen meter fram. Vil gjerne ha et bra bilde av den så vi følger etter. Vi klarer å komme nogenlunde på skuddhold, men er ikke sikker på kvaliteten. Når jeg kommer hjem og får sjekket bildene, viser det seg at jeg har fått et bilde som er brukbart. Ifølge orniologene så er den svært uvanlig her i Europa. Kunn sett 5 ganger tidligere og første gang sett i Norge. Fuglen holder vanligvis til sør for det kaspiske hav ca 2000m over havet og overvintrer i India. Fant ut at jeg ville dele dette med dere slik at dere også kunne få se denne sjeldne fuglen. Selvom bildekvaliteten ikke er på topp, tror jeg dere får en liten pekepinn på fuglen.

tirsdag 9. august 2011

Ny tur til Fiskeørnens rike.

Mye hadde sjedd siden jeg var på besøk hos Fiskeørnfamilien i fjorden. Hadde hatt meg en liten ferie sammen med kona og på hjemveien var vi innom oppdretteren på Nodeland og hentet Trio som var 11 uker gammel. Trio er en Cavalier King Charles Spaniel av fargen "Trikkolor". En bedårende liten valp som smelter alle hjerter. Det er alltid litt ekstra strevsomt med en ny hund i familien. Den skal tilpasse seg det nye hjemmet sitt og nå kan jeg vel si etter snart 2 uker at det begynner å komme på plass. 
 Kjente at tiden var inne til Fiskeørnbesøk. Ringte min gode venn Nils og spurte om han kunne tenke seg å hjelpe meg å komme ut til redet. I Nils sin munn var det ikke nei. Vi kjørte i en 14 fots GH med 9,9 hk utover fjorden. Når vi kommer fram til redet, kunne jeg se fra sjøen et hode stikke opp på toppen av furutreet. For å komme meg over redet, må jeg gå et stykke. Et tøft stykke Norge og når jeg kommer på plass er jeg helt gåen. Hadde håpet på å komme fram uten at de hadde lagt merke til meg, men den gang ei. Rett før jeg var på plass hørte jeg varslinga fra de voksne.
 Fikk lagt meg på plass med EOS 5D Mark II og 70-200mm+ 2ganger konverter klar til skudd.
Nå var det bare å vente. La over meg et kamuflasjenett så jeg skulle bli litt mindre synlig. Hørte ho mor varslet, men etter en tid ble det ganske stille. Etter en tid begynte en av ungene å klynke. Tenkte at kanskje noen av dem ville stikke innom redet, for det er jo der de spiser og der de sover. Plutselig så jeg en komme fra siden. Rakk ikke engang å få bilde av den før den satt på reirskåla. Da ble det liv i ho mor. Kunne høre varselrop og merket at ungen ble usikker. Ganske snart la den på vingene.

Etter dette ble det ganske stille. Fant ut at det var på tide med en matbit. Etter hvilen, var jeg klar til aktion igjen, men det ble ganske stille en stund. Plutselig så jeg ungen komme inn på reirskåla og mor kom på vingene med varselrop. Usikkerhet også denne gangen og det varte ikke lenge før den la på vingene igjen. Nå ble det virkelig stille - lenge. Til slutt fant jeg ut at jeg skulle forflytte meg til en plass nærmere redet. Utrolig nok klarte jeg å komme dit uten at mor ble oppmerksom på det. 
 Samtidig som jeg kom på plass, kommer en av ungene flygende og setter seg på reirskåla. Den har tydeligvis ikke merket meg, men det har ho mor. Den nye plassen er mye nærmere redet og denne gangen er varslingen mye mer intens. Ungen legger straks på vingene, men ikke før jeg har fått noen skudd. Legger meg stille ned i lyngen og venter. Det varer ikke lenge før jeg hører lyder fra en av ungene som kommer flygende. Ja, den kommer rett til reirskåla bare ca 10 meter fra meg. Får tatt noen bilder av den før den forsvinner igjen.
 Ganske spennende å oppleve disse flotte store fuglene på så nært hold. Etter en stund reiser jeg meg og da kommer en av de voksne flygende mot meg akkuratt som om den vil si at nå er det nok. Jeg tar noen bilder av den mens den flyr over meg. Ser på klokka at det er på tide å vende tilbake til sjøkanten der jeg har avtalt med Nils at han skal hente meg. En strevsom tur tilbake og når jeg når sjøkanten, kan jeg høre på duren at Nils nærmer seg. Turen tilbake blir koselig, litt kjasing med Nils før jeg vender nesa hjem til ho mor.
På kvelden får jeg meg et sjokk!!!
Når jeg skal overføre bildene fra kortleseren til PCèn, skjer det noe galt. Alle bildene på kortet blir slettet! Prøver på forskjellige måter å hente dem fram igjen, men ingen ting hjelper. Dagen derpå er søndag og humøret er ikke på topp. Det er bare å vente. Har et lite håp igjen. Mandag er jeg på plass før kl: 10.00 og når Kjell åpner databutikken, legger jeg frem problemet mitt. Han setter seg ved datamaskinen og kobler kortet til, mens han åpner et program. Etter en tid hører jeg han sier: "Er det noe av dette du mener"? Når jeg kommer bort, ser jeg at han har funnet dem og gjett om jeg blir glad.
Legg merke til på det første bildet at den har en fisk i klørne. Ikke hvilke som helst fisk, men en Makrell!!!

I morgen er det meningen at Willy og jeg skal ut en siste tur til Fiskeørnfamilien. Det blir en annen fortelling fra meg og sikkert fra Willy også