Jeg er på vei til et sted på Vestlandet, ute ved kysten for å fotografere Hubro. Været har vært dårlig en stund nå, men både Yr og Storm åpner for lettere vær i kveld og i natt. Ja, for skal jeg se Hubro, må jeg holde meg våken i natt. Etter noen timers kjøring treffer jeg min kontaktmann, som leder meg til en kamuflasjehytte som jeg skal tilbringe natten i. Kjenner at spenningen stiger når vi er på vei til hytta. Kontaktmannen min gjør i stand åta for meg, gir meg instrukser og så drar han sin vei. Jeg blir alene der i natt. Hytta ligger lavt i terenget og åta ligger ikke så langt vekk. Med andre ord, forholdene ser fine ut. Har fått instrukser om at etter kl: 22.00 er det ikke tillatt å vise seg ute.
Det er gode forhold i hytta. En lang benk som jeg kan slenge meg nedpå for å slappe av. Benytter også anledningen til å få meg litt mat. Kjenner at spenningen er der og når klokka er passert 22.00, er jeg klar. Det er ikke godt å vite når Uglenes konge gjør sin entre. Willy, min fotokamerat har vært her ca 2 uker før meg og da kom den ca kl 23.00. Det sies at den beste tiden for Hubro-fotografering er 14 dager før og 14 dager etter St.hans. Datoen i dag er 19 juli, så det er i seneste laget. Jeg følger godt med her jeg sitter og ser noen ganger gjennom kameraet og noen ganger gjennom en liten åpning i gardinen. Som Kattugla så er den nesten lydløs når den flyr og derfor merker jeg den ikke før den plutselig sitter i en tørr grein som har blitt satt opp ikke langt fra åta. Kjenner hjertet slår raskere og snart kommer de første skuddene fra EOS 5D Mark II. Samtidig lyser blitzen opp natta og treffer Hubroen. Den sitter litt på greina for å sjekke forholda. Har vært her mange ganger før og blitzen gjør den ingen ting av.
Plutselig hopper den bort på fjellet hvor åta ligger, ser seg litt omkring og begynner å spise. Kjenner at jeg er spent som en fiolinstreng og er livredd for at den skal stikke. Blitzen lyser opp himmelen endel ganger den neste halvtimen og jeg ser at bildene blir bra. Etterhvert slapper jeg mer av. På Mark II har jeg 75 - 200 mm f.2,8 og den fungerer kjempebra. Det har jo blitt ganske mørkt, men autofokusen følger hele tiden. Hubroen kom ca kl 23.00 og ca 23.45 drar den sin vei. Kjenner at jeg er ganske trøtt og slenger meg derfor nedpå i forvisning om at jeg har fått bildene jeg kom for å få. Tror jeg fikk meg en lur på et par timer. Når jeg ser ut igjen er det helt mørkt og jeg kan se siluetten av en som sitter og spiser. Nå følger ikke autofokusen lenger og jeg må fokusere manuelt. Det går ikke så bra da det er vanskelig å få stilt klart. Når klokka nærmer seg 04.00 er den tilbake igjen og det har blitt litt lysere. Dog ikke så lyst at det er godt å fokusere. Jeg skyter noen skudd og ser at jeg får noen få gode bilder, men de beste bildene fikk jeg første gangen den kom.
Legger meg nedpå for å slappe av litt før jeg tar fatt på hjemveien. Har en del mil å kjøre før jeg er hjemme i Lyngdal.
Det blir en tøff tur hjem. Etterhvert kommer trøttheten sigende og når klokka viser en normal tid for at folk er våkne, må jeg ta noen telefoner for å holde meg våken. Et par kamerater venter på rapport fra nattens fotoseanse og jeg kan melde at det var vellykket.
For meg var dette en flott opplevelse. Hadde ikke sett Hubroen før, men for en flott fugl. Synes jeg har vært heldig denne sommeren og opplevd flere flotte rovfugler: Spurvhaukfamilien - Kattuglefamilien - Fiskeørnfamilien og nå Hubroen.
Nå skal vi snart igang med å bygge ny kamuflasjehytte på åteplassen. En som er isolert og bedre. Håper på besøk av mange arter der i høst/vinter/vår. Mest av alt håper vi på at Kongeørnen skal komme. Den var nesten nede i fjord, håper vi lykkes i år.