Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

onsdag 24. september 2014

I Vejlerne traff vi Pungmeisen.

 Det var en nedtur å komme til Vejlerne denne gangen. Sist jeg besøkte Fugletårna i Juni, var det fult av liv her. Tusener av fugler i området og fra hvert enkelt tårn var det liv i overflod.
Bjarne og jeg hadde planlagt denne turen og oppholdet skulle vare fra søndag til fredag. Vi gledet oss veldig og utfra det jeg så i sommer hadde vi store forhåpninger. Skuffelsen ble da stor, da vi ankom det første tårnet. Lite fugler å se og de vi så kunne vi ha møtt på Lista.
Neste tårn var enda verre, så ikke en eneste fugl.
Nå fikk jeg kalde føtter, hadde jeg bommet totalt??
Vi snakket med noen danske fuglefolk og de gav oss noen tips.
Det var to tårn vi hadde spart til sist med hensikt. Her var det liv og nå steg motet.
Sist jeg var her hadde jeg møtt Skjeggmeisen som jeg har gitt dere bilder av tidligere. Hadde hørt at Pungmeisen også var i nærheten, men det var ikke mange som hadde sett den av fuglefolka vi snakket med. Blåstrupa skulle også være der + Rørdrummen + Vannriksa + endel ender og dykkere.
Vi gikk systematisk til verks. Hadde med meg kalle utstyret og det ble flittig brukt.
Bjarne hadde aldri møtt Skjeggmeisen, så snart lokket vi på den.
Det tok ikke så lang tid før vi så noen små nøster som kom frem fra sivskogen. Helt nederst ved vannkanten hoppet de fra siv til siv. De var ganske så nysgjerrige og kom forholdsvis nærme.
Fugletårnet vi tilbrakte mest tid i, var det jeg nevnte for dere sist. Det som lå nede i sivet lavt ved vannet. Et fantastisk sted. Bjarne ble også begeistret for denne plassen.

Det var endel fotografer, fuglefolk og vanlige turgåere som besøkte dette stedet daglig. Etter som dagene gikk var vi en del fotografer som samles her. To tyske ektepar, to danske fotografer + Bjarne og meg.
Det ble litt rift om de beste plassene(lukene), men fordelen vår var at vi kunne styre litt hvor fuglene kom med lokkingen.
En ettermiddag Bjarne og jeg var ganske alene satte jeg på lokkesangen til Pungmeisen. Det tok lang tid, men plutselig så jeg en "ny" fugl som satt i toppen av sivskogen. Det måtte være Pungmeisen og ganske riktig der var den.
Det var to lykkelige fotografer som reiste "hjemover" den kvelden. Vi hadde atter fått en vakker fugl på minnebrikka.
Av og til mens vi satt i hytta ved vannet, hørte vi noen fugler som vi var usikre på. Det viste seg å være Rørdrummen og Vannriksa. To fugler jeg aldri hadde sett. Vannriksa så jeg noen ganger ganske kort idet den fløy over vannet helt uventet. Den ene gangen fikk jeg sendt et skudd etter den og har tatt med dette bildet så dere skal få et innblikk i hvordan den ser ut. Bildet er ikke bra, men dere kan nok se det er Vannriksa.

Det var viktig å være tidlig ute om morgenen for å få de beste plassene, så rundt kl 07.00 var vi på plass. Det ble lange dager og vi koste oss.
Dagene for av sted og det nærmet seg avreise.
Siste dagen ble vi enige om å ta to timer i hytta/tårnet for avreise mot Hirtshals. Vi var tidlig ute som vanlig, men det tyske ekteparet var på plass før oss. Allikevel fikk vi plassene vi ønsket.

Plutselig sier Bjarne, "hva er det som sitter oppe i sivet der borte"? Det viste seg å være Rørdrummen. Vi hadde sett den dagen før idet den fløy over bukta utenfor hytta.
Alles oppmerksomhet ble rettet mot dette stedet og snart hørtes serier med skudd fra mange Canon kameraer. Det var tidlig på morgenen og sola gav flott lys. Det så ut som om den satt og solte seg. Vi prøvde å få den til å fly, men den bare satt. Senere så vi av bildene at den hadde med seg en eller to unger.
Som dere ser av bildene skjulte den seg godt i sivet og vi fikk ikke hele fuglen. Allikevel en flott opplevelse.
Det var litt trist å reise fra Vejlerne. Vi hadde hatt noen flotte dager her nede, men ingenting varer evig. Ikke en skigard heller.
Det var to trette karer som kom ombord på Superspeed denne dagen. Godt at vi fant noen liggestoler og kunne slappe av på veien tilbake til Norge.
 Tar med noen landskapsbilder også fra Danmark.








Pungmeisen og Skjeggmeisen.

Sola var helt rød når den gikk ned i havet.


 Dvergdykkeren er veldig vanskelig å komme innpå, men da vi lokket på den kom den nærmere. Etterhvert ble den vant til oss og kom ganske så nær.

Rørdrummen der den sitter og nyter varmen om morgenen.
 Et overblikk over det området vi oppholdt oss i.
Kan helt på slutten nevne at turkameraten min har ei hjemmeside som er ganske flott. SHOTSofNORWAY. Ta en titt der og du vil bli overrasket.

søndag 21. september 2014

Atter tilbake i Hubro land.

 Kona og jeg holdt på med å male gjerdet hjemme i Lyngdal, da telefonen ringte. "Hei, det er Dag som ringer. Hva holder du på med?" "Holder på med å male gjerdet som sårt trenger et malingstrøk." "Du er vel veldig opptatt da?" "Tar det ganske rolig i denne varmen, så det blir litt hver dag." "Har du lyst til å fotografere Hubro`èn?" "Er her nå og dersom du har lyst, kan du komme i kveld?"
Klokka var godt å vel middagstid og iløpet av et par timer var jeg på vei til Rogaland. Så ut til å bli fint vær, så dette lovet godt.
Har vært her før så jeg skulle kunne veien, men tror dere ikke jeg klarte å kjøre feil. Oppdaget det ganske raskt og snart var jeg hos Dag. Han har to Golden Retriever hunder og denne gangen passet han på en tredje hund. Full guffe da jeg ankom.
Snart var det tid for å gå i skjulet og vi hadde endel å bære.
Veien går mellom busker og kratt, men så ser vi plassen.
 Viktig å komme på plass i god tid. Først av alt Åta må bindes godt og vi legger ut flere slik at Hubroen kan forflytte seg.
Deretter må blitzen settes på plass. Den står ute og automatisk setter jeg på en plastpose i tilfelle regn. Dag var ikke sikker på om han skulle gjøre det, men det ble en pose over blitzen for han også. Så var det å rigge seg til i skjulet, alt tar tid, men snart var vi klare. Tidsmessig var vi i begynnelsen av Juli så det var ganske lyst om kvelden. Håpet på at fuglen kom i 23 tiden på kvelden, men en vet aldri. Det er ganske spennende å sitte å vente på denne fantastiske fuglen. Dag sa at den pleide å sitte og tute litt før den ankom plassen. Ganske riktig rundt kl 23.00 hørte vi tuting fra åsen bak oss. Ca kl: 23.15 så satt den der på berget og kikket seg rundt som om den ikke hadde vært der før. Den så så elegant ut der den satt, men lite viste både den og vi at snart skulle det bli andre boller. Ikke lenge etter så satt regnværet inn. Det hadde lurt seg inn et lavtrykk og det var ikke med i beregningen. Slik er livet, vi må ta det som det kommer.
Det var nok en som var glad han hadde satt plastpose på blitzen nå, for snart sluttet det å regne lite. Vi var tørre og gode, men Hubroen ble etterhvert ikke så fin. Dag trøstet meg med at jeg ikke hadde Hubro bilder i regnvær.
Etterhvert ble lyset vanskelig. Autofokusen fungerte ikke og hubroen ble bare en svart skygge som beveget seg der ute.
Det var tid for litt avslapping. Etterhvert hørte jeg Dag dro noen tømmerstokker og det forundrer ikke meg om det ble noen på meg også.
Klokka nærmet seg 04.00 og lyset var iferd med å komme tilbake. Dag sa at den hadde ikke vært så ivrig om morgenen i det siste, så forhåpningene var ikke så store.
Igjen tok vi feil. Aktiviteten tok seg opp og fuglen var på besøk flere ganger frem til kl 06.15, men da var det slutt.
Sola var oppe og lyset var fint og etterhvert stengte himmelkrana.
Fuglen var fremdeles litt pjuskete etter nattens regn, men det var moro å ha opplevd dette også.
 Litt over 07.00 begynte vi å pakke sammen.
Vi måtte tilbake for det var tre stykker hund som skulle ha morgenturen. Gleden var stor da vi ankom bilen til Dag.
Kjente meg ganske pigg etter nattens økt, men viste at det ville komme reaksjoner på mine mange mil tilbake til Lyngdal. En natt nesten uten søvn setter spor.
Det gikk bra helt til jeg nærmet meg Lyngdal, da måtte jeg opp med vinduet og synge litt.
Takknemlig for turen jeg fikk, takknemlig til Dag som husket meg og takknemlig for bildene på brikka.








Kattugle bilder fra i sommer.




Vi ble litt skuffet i våres når det viste seg at nesten alle Uglekassene var tomme.
Stor var gleden da Arve tilfeldig kjørte forbi en av kassene og så ugla  fløy over veien rett før bilen. Det viste seg at det var 4 unger der.
Hadde kommet hjem noen dager tidligere fra Hubro foto og så ringer Glenn om at de skulle ringmerke noen Kattugle unger, vil du være med? Snart var jeg på vei og når jeg kjører forbi kassa, ser jeg ugla fly over veien rett før bilen.
Det ble ringmerking av 4 små nøster, men ikke mindre enn at noen dager etter satt de i trærne rundt kassa.
Var en tur oppe for å se til dem og der godt kamuflert satt den ene.

Det som var så spesielt var at tiden var i begynnelsen av juli og ungene skulle ha vært ute for lengst.
Kassa ble inspisert i tiden da uglene hekker, men det var ingen der.

Det er muse år og lemmenår, spørsmålet er om ugla har hekket to ganger og byttet kasse under veis?