Hei og velkommen til min blogg. Dette er en enkel side hvor jeg kan vise noen av bildene mine. Enten det er fra "Åteplassen" eller det er fra naturen rundt oss. Håper du liker det du ser og kan kose deg med bildene. Da er noe av målet med siden oppfylt. Hilsen Knut

onsdag 8. mai 2013

Tyrkerdua en "venn" gjennom 30 år.

Jeg hadde vært ute på fototur uten at det hadde gitt stor uttelling. I det jeg kjører ned veien til huset, ser jeg to Tyrkerduer som sitter i et pyntetre som kona kjøpte for noen år siden. Treet er veldig populært for fuglene både sommer og vinter. De ser ikke så redde ut. Forsiktig lar jeg bilen trille nedover så jeg får sikt gjennom vinduet. Har allerede fått fram kameraet og snart skyter jeg mot de flotte duene. Det varer ikke lenge før den ene hopper ned på bakken, mens den andre straks etter tar til vingene.
Da vi flyttet til Hamran for over 30 år siden, var det et etablert byggefelt. Det var noen få tomter igjen som en byggmester hadde latt ligge og her etablerte vi vårt eget hjem. Det var endel dugnad på fellesområdene så som lekeplasser og fotballbaner ol. Fotballplassen var en slags myr som ble drenert og det ble plantet en gran og furu-rekke mot de nærmeste hus. Det gikk ikke lange tiden før vi hørte sangen til Tyrkerdua i boligfeltet. Hvor de holdt til i begynnelsen er jeg ikke helt sikker på, men etterhvert slo et parr seg ned i gran/furu-rekken som vi plantet. Med andre ord vi ble nærmeste naboer.
 Tidlig morgen kunne vi høre Tyrkerdua som satt og sang. Utpå sommeren så vi at det var flere duer som fløy omkring. Om vinteren kom de på besøk i hagen sammen med de andre fuglene for å få noe å spise. Alle synes vi det var koselig med disse duene. Det var ikke så lett å overse dem heller for du hørte dem på lang avstand. Av og til satt jeg meg ned i nærheten av der de hadde reiret og tok noen bilder av dem. I den senere tiden har jeg brukt lyden deres til å lokke dem med og det er utrolig hvor nærme de kan komme. Etterhvert ble det flere parr i området og det ble endel knuffing mellom parrene om reirplassene. Uansett på fotballbanen var det alltid et parr som hekket. I boka står det at de har innvandret til Europa fra sør-øst i den senere tid.
Nå har det gått 30 år og "they are still going strong". Håper de fortsatt vil glede oss med sitt nærvær.  Det er noe spesielt med Tyrkerdua, den er liksom mere menneskekjær. Ringdua holder også til i skogen like ved, men vi får ikke den kontakten med den. Når en av Tyrkerduene kommer flygende, kan du være sikker på at den andre er i nærheten. Kommer den ene og setter seg i konas tre i hagen, kan du være sikker på at snart kommer den andre også.

Her bruser dua med vingene. Hvorfor den gjør det kan jeg ikke si, men kanskje den forteller meg at jeg ser deg nok der du sitter i bilen. Kort tid etterpå tok den til vingene og dro!

torsdag 2. mai 2013

Silkehegra - Et flott besøk ved Lista fyr.

 Tirsdag i forrige uke mens jeg var ute og så etter Stjertmeisen, ringer telefonen. Det er Willy som er en tur på Lista og har kommet over en Silkehegre. På Artsobservasjoner er den meldt dagen før, men det hadde gått meg forbi. Snart er jeg på vei til Lista for om mulig få et bilde av denne flotte fuglen. En fugl som besøker Lista nesten årlig uten at den hører til her. Vanligvis så er den en fast gjest rundt middelhavsområdet og du kan finne den så langt nord som Frankrike. Overvintrer i Afrika.
Vel ankommet Lista og kjører forsiktig ut mot Fyret. Den skal oppholde seg på Høyre side av Fyrveien og ganske riktig. Når jeg nærmer meg ser jeg en hvit fugl som spankulerer i sumpområdet ved Fyrveien. Kjører forsiktig og stopper bilen, men har fri sikt til fuglen. Skjønner snart at dette ikke blir lett. En forsiktig fugl som holder avstand. I flere timer sitter jeg i bilen i håp om at den skal nærme seg. Den kommer ganske riktig noe nærmere, men ikke nok til at det skal bli et bra bilde. Prøver å gå forsiktig mot den mens den er bak en haug, men nei den ser meg og tar til vingene.
Fredag samme uka drar kona og jeg til Lista. Greit å skifte miljø av og til og Lista er en perle. Hadde nesten glemt Silkehegra, men da jeg kom ut fikk jeg høre at den var der ennå bare på motsatt side av veien. Da jeg kommer ut til Fyret treffer jeg på en kar på sykkel og med et kamera hengende rundt halsen. Det viser seg at han heter Bjarne og er fra Gol i Hallingdal. Vi kommer i snakk og finner snart tonen. Canon mann er han også. Vi blir hengende sammen hele helga og jeg blir en slags guide for han, samtidig som vi fotograferer sammen.
Silkehegra ligger i bakhodet og jeg sier til Bjarne på Lørdag at jeg vil prøve å få et godt bilde av denne fuglen. Ser hvor den sitter og går forsiktig imot den. Som jeg har forventet letter den når jeg nærmer meg. Jeg har med en stol og setter meg i noe høyt vissent siv. Der sitter jeg og holder øye med fuglen i kikkerten. Av og til kommer det en og annen fugl forbi som jeg slenger noen skudd etter og etterhvert ser jeg at fuglen nærmer seg. Den tar et stykke av gangen, men plutselig så sitter den omtrent der den satt da jeg listet meg innpå den.
Avstanden er fremdeles lang og for å få et godt bilde må jeg kroppe endel. Noe som gjør at kvaliteten synker. Nærmere enn dette kommer den ikke denne gangen heller. Den flytter stadig på seg enten ved å gå eller ved korte flyturer, men kommer ikke nærmere. Selvom håpet hele tiden er der så har jeg nok tatt mitt beste bilde av den. Etter ca to timer finner jeg ut at nok er nok. Jeg får greie meg med det jeg har fått på minnebrikka. Som dere ser så er ikke kvaliteten på topp. Ønsker allikevell at dere skal få se denne vakre fuglen.
 En helt hvit fugl, med svarte ben og gule "sko". En fugl som egentlig skulle vært i Syd-Europa, i et varmere land. Har landet på Sørlandet hvor temperaturen ennå holder seg under 10 + grader. Lørdag kveld fikk jeg melding om at nå er fuglen fløyet. Plutselig var den borte, ingen så den fly, men ingen har sett den etterpå.
"Oh lucky day", takknemlig for at jeg var en av dem som fikk nærmere bekjentskap med den.
Forvalter herved videre til dere et lite innblikk i fuglens liv og utseende.
Knut