En fantastisk opplevelse.

 Først må jeg bare si at nå har jeg dårlig samvittighet.
Overfor dere trofaste følgere av bloggen min, unnskyld så mye for at det har gått så lenge siden sist.

LØVSANGEREN:
Denne vakre lille sangeren veier ca 10 gram, men for en stemme. Når våren kommer hører du den i hele vårt langstrakte land, fra Lindesnes til Nordkapp.
Den regnes for den mest tallrike arten i landet, ca 10 millioner par bare i Norge. For meg er dette en spesiell fugl. Den har en klokkeklar sang og jeg hører den overalt.
I dag var jeg ute også etter en annen fugl som jeg ikke fant. Hørte Løvsangeren i nærheten og lenger bak sang Gjøken sitt koko. Satte meg under et tre og kort tid etter lokket jeg på Løvsangeren. Det var ikke lenge før jeg så den i nærheten. Hadde på meg kamuflasje og en nettinghette på hodet, bare øynene var synlige. Den satt på en grein rett over hodet mitt og tenkte at du verden så nær den kom. Hadde ikke før tenkt tanken så satt den på hodet mitt og sang. Deretter hoppet den ned på linsa og jeg satt så stille som jeg bare kunne. Hadde jo hørt og sett bilde av fotografer som opplevde at fuglen satt på linsa og tenkte nå er det min tur for denne opplevelsen. Så for den av gårde og snart var den tilbake og denne gangen landet den på nesa mi, for deretter å hoppe ned på votten jeg hadde på meg. Slik fortsatte den å fly mellom treet og hodet eller votten eller linsa. I begynnelsen satt jeg musestille for ikke å skremme den, men etterhvert brydde den seg ikke om jeg beveget meg. Tok en pinne fra bakken og holdt den opp i lufta og før jeg hadde fått den på plass, landet den på pinnen. Å få tatt bilde av denne krabaten var ikke lett. Først så hadde den lopper i blodet, så var den så nærme at den overskred nærgrensen totalt. Fant ut at mobiltelefonen var neste forsøk og det gikk bra. Fikk tatt noen bilder og video med den ene hånda på mobilen og fuglen satt på den andre hånda. For en fantastisk opplevelse! Denne flotte sangeren som er i klasse med Pavarotti og de store, tenk at lille jeg har opplevd å få nærkontakt med denne 10 gram lette og 11-12 cm store fuglen. Bare et ord kan beskrive denne opplevelsen - FANTASTISK!

Våren har kommet her sør.

Våren har kommet her sør, skriver jeg. Det er så underlig, synes våren har kommet så tidlig i år. Det er mange tegn som sier at våren er her.
Gravanda er her, Ærfuglen har begynt å kurtisere, Svanene holder sin elskovsdans, Svartryggerla har kommet, Storspova har kommet, Viba har kommet  og sist men ikke minst Svala har kommet. Det er en herlig tid med våren, min favorittårstid.

Sist jeg var på Lista hadde jeg to-tre dager hvor jeg bare satt i Verevågen og oppserverte fuglelivet.
Det er moro å bare sitte å se på fuglelivet. En stor flokk med Svaner har sitt overnattingssted her og på morgenen dukker de opp fra krinker og kroker i denne støa. Noen av dem blir der for å spise, mens andre tar til vingene for å dra til andre viker. Når de letter går det ikke upåaktet hen. En stor flokk med Viber flyr rett over meg og jeg kan se de er våryre.
 

 Jeg sitter helt stille inntil moloen og av og til kommer det noen svømmende ganske nær meg. Har hatt besøk av Hr og fru Kvinand. De dykker etter mat, men så fort de oppdager meg trekker de seg tilbake.
Ikke så lenge etter kommer tre Dvergdykkere mot meg. De er veldig vare og når de oppdager meg så dykker de og kommer opp ett godt stykke borte.

 Plutselig kommer det flygende noen få Gravender  forbi meg og de lander midt i en flokk av samme arten. Ser at Ærfuglen driver å dykker ikke så langt fra meg og kan høre den karakteristiske lyden deres. Synes den er så fin, den og lyden av Havella.
Det er et nes tvers over der jeg sitter, ser at det er endel fugler som holder til der. Av og til letter alle sammen og tar seg en runde. Kråker, måker og noen Gråhegrer. Snart lander de igjen, men hva som fikk dem til å lette er ikke så godt å si.
En flokk med Storskarv kommer flygende og lander ikke så langt ifra meg.

Plutselig letter hele bukta og de flyr i virvar. Har allerede sett den i kikkerten, en Havørn nærmer seg bukta og derfor full panikk. Desverre kommer den ikke min vei, men får et skudd etter den på langt hold. Den flyr mot neset tvers over meg uten å lande. Tør vel ikke for alle Kråkene, så den fortsetter ut mot Steinodden. Håper at Ørna skal komme tilbake, men den gang ei. Egentlig har jeg hatt i bakhodet hele tiden håpet om at det skal komme en Havørn nær meg. Noe av piffen går ut av meg og snart etter drar jeg fra bukta.

 Det første bildet er fra Bausjøsanden på Lista. Var på vei hjem til Lyngdal da solen holdt på å gå ned.
Det andre bildet er også fra Lista. Tre Rådyr beiter på et jorde, men kom ikke innpå dem.
Tredje bilde er også fra Lista, Ærfuglen forflytter seg.
Fjerde bilde er fra tidlig morgen, sola holder på å komme fram og Svanen holder sitt morgenstell.
Femte bilde er fra Lyngdal, mye vann i elva og den passerer en gammel kvern på sin vei. Snøen ligger enda, men den minker raskt.
Sjette bilde er for meg litt spesielt. Det er det første bildet jeg fikk av Hønsehauken på Åteplassen for 3-4 år siden.
Sjuende bilde er også fra Åteplassen. En Svarttrost sitter og lodder stemningen på plassen før den hopper ned og spiser.
Åtende bilde er av Grønnsissiken på Åteplassen.
Niende bilde er fra Jølle på Lista. Store dønninger etter urolig vær på sjøen.

Tiende og ellevte bilde er fra samme plassen.
Tolvte bilde er fra Åteplassen. En ung Hønsehauk har tatt seg en hvil, men følger godt med på det som skjer.
Trettende og fjortende bilde er fra en flott Bjørkeskog i Skien. Ble tipset av Mona, min niese om denne skogen.
Femtende og sekstende bilde er av Svaner i elskovsdans på Lista.

Det siste bildet denne gangen er fra Lyngdal.
Elva bruser og fører vannet tilbake til havet.
Eksponert på litt lang tid slik at det silkemyke kommer fram i bildet.

Jeg har i den siste tiden blitt medlem på facebook.
Er medlem av noen grupper der som heter Nordiske Naturfotografer og Fuglefotografer. Om dere er på facebook så legger jeg ut en del bilder der.
Velkommen til å stikke innom!

Sola titter fram her sør.

Etter at Kongeørnen gjestet Åteplassen, har intet stemt Rovfuglmessig der oppe. At Hønsehauken har vært der kan vi se på åta. Maten forsvinner og de få gangene jeg har vært der oppe, ser jeg Hønsehauken. Problemet er at den er så var. Nest siste gangen jeg var der, kom først ungfuglen og satte seg i furua til høyre. Straks etter kom det et angrep fra voksenfuglen. Prøvde å forsiktig bevege kameraet dit de satt, men da ble det liv i voksenfuglen. Avgårde bar det og ungfuglen fulgte med.

Siste gangen så jeg den satt i ei furu i enden av åteplassen og loddet stemningen, Det var det jeg så av hauken den dagen. Kan høre de begge når de gaper, men noe holder dem tilbake.
De som har fulgt med på værmeldinga denne vinteren, har sett at intet har vært normalt. Fra Nyttår og utover har det enten vært snø- eller regn. Først de siste dagene har vi sett sola her sør.
Har ikke så mye å dele med dere fra Åteplassen, men denne gangen blir det litt av hvert bilder.


Plutselig bryter sola gjennom skylaget og jeg tenker ut på tur mens sola skinner. Det ligger ennå dis over Kvavikfjorden og dette skaper en trolsk stemning. Med kamera og stativ drar jeg ned til stranda. Du verden for et flott lys og sjøen ligger blega dam(som de sier på Lista). Ser at bildene blir flotte. Det blir en del bilder denne ettermiddagen på stranda.

 På Lista strendene har det også lysnett, men her blåser det kraftig. Det første som møter meg er ei teine som har forvillet seg opp i Marehalmen. Den ligger så fint der og vokter inngangen til stranda, men den hører ikke hjemme der.

Sjøen slår langt inn på stranda, mye lenger enn den pleier. På vei tilbake smyger den seg så lett rundt noen steiner som sjøen har kastet opp.

 Tilbake i Lyngdal. Se hvor flott det speiler seg i sjøen, fjell og skyer som et lite eventyr.

 Ei rot som har fulgt med ned Lyngna og som igjen har blitt kastet opp mot stranda. Godt synlig en februardag med sol.

 Samme fjorden, men fra trærne som står på stranda

 En Havørn kommer seilende ut mot havet. Fulgt av en Musvåk, som igjen blir fulgt av en flokk Kråker, Ravn og Kaier.

 En Musvåk kommer seilende på jakt etter bytte.

 Et område-kulturlandskap på Lista som just har blitt fredet.

 I enden av dette landskapet har de klart å få opp en del vindmøller.

Slik ser et Lista-tre ut. Preget av vær og vind



 En Storlom har tatt turen til Lista havna. Det ser ut som om den trives her for den har vært her en stund.

 Mens jeg vandrer på Kviljo sanden, hører jeg en velkjent lyd. Løfter mitt blikk mot himmelen og der i det fjerne ser jeg en stor flokk med gjess komme mot meg. Ved nærmere øyesyn ser jeg det er Kanadagjess.
Det slår meg, kan det bringe bud om at våren er i anmarsj?  Samme dagen kan jeg fra bilen se en flokk med sangsvaner som har landet på et jorde.
Det må være våren som er i anmarsj og velkommen skal den være!!

Tilbakeblikk på året 2013 - Rovfuglbilder.

 Pågrunn av sykdom, har jeg ikke fått fulgt opp Åteplassen på lenge. I løpet av en måned, har jeg bare fått vært der oppe en gang. Sist jeg var der hadde det kommet litt snø, men nå har det kommet myyyyye. Snøen har kommet ganske så konsentrert og nå er det så mye at det er vanskelig å komme opp. Glenn har en kriseplan så iløpet av neste uke håper vi at det er farbart opp til Åteplassen.
Fredag reiste jeg hjemmefra før kl 07.00 og skulle opp til plassen. Så at det var mye snø, men håpet at det skulle gå.

Jeg hadde ikke gått lenger enn ca 10 meter fra veien, da jeg måtte gi opp. Jeg vasset i snø til over knea og jeg viste at lenger oppe var det mer snø. Om jeg var skuffet, ja hadde gledet meg til å se Hønsehauken igjen. Har fått rapporter om at det er to stykker der oppe. En voksen og en ungfugl. Ser på åta at den forsvinner og det er et godt tegn.
Vel, det er ikke annet å gjøre enn å smøre seg med tolmodighet og håpe at i neste uke blir alt så meget bedre.

I mellomtiden håper jeg dere kan kose dere med et lite tilbakeblikk på året 2013. Det er så mange bilder å velge mellom og det er ikke lett. Nå ble det disse bildene, noen fra Åteplassen og noen fra andre steder. Har valgt rovfuglbilder denne gangen.

 Kona og jeg sitter ved kjøkkenbordet og koser oss med fuglene på fuglebrettet. Mye snøvær, men fuglene trenger mat og er aktive. Tidlig forrige uke kom det seilende en flokk med stær. Det måtte være 15-20 stk. og de okkuperte hele hagen. Siden har de vært her, men flokken har blitt litt mindre.
Rødstrupa klarer og manøvrere mellom alle de "store" fuglene, for det er jo den som "eier" hagen. Selv Svarttrosten blir litt betenkt når flokken kommer seilende, men tar seg inn etterhvert.

 Tilbakeblikket inneholder en salig blanding av rovfugler. Håper dere kan skille dem fra hverandre.
Året 2013 har vært et godt år for meg når det gjelder rovfugl. Har fått mange fine bilder og kronen på året var nok når kongeørna kom seilende inn på Åteplassen. En fantastisk opplevelse, denne store fuglen med et vingespenn på godt over 2 meter.

 Det er en fugl som er målet mitt i 2014 og det er Musvåken.
Har bilder av den ja, men ikke bilder som jeg er fornøyd med.
Sist jeg var på vei til Lista og kom kjørende på Fv 43, kom det seilende over tretoppene et flott eksemplar. Da fikk jeg problemer i trafikken. Øynene mine ville helst følge fuglen, men de skulle helst være på veien. Prøvde å stoppe, men det var biler bak. Manøvrerte litt til siden med kameraet i handa og fikk noen skudd etter den, men ikke bra. Opplevelsen satt lenge i meg og ser for meg ennå der den kom seilende så flott.

Håper at 2014 blir et år med nærkontakt med mange rovfugler og andre slags fugler.