I Fiskeørnens rike.

 Vi hadde lenge snakket om å ta en tur ut til Fiskeørn redet i fjorden. Glenn var den som hadde kjenskap til reirplasseringen. Han hadde vært inne på nettet og funnet ut at den beste måten å komme dit på, var sjøveien. Så var dagen satt, utfra Yr/Storm skulle det bli fint vær på fredag. Glenn har kano og den skulle vi bruke til å komme oss over bukta til redet.

Fredagen kom med fint vær, både Yr og Storm hadde rett for en gangs skyld. Vi padlet i vei på formiddagen og når vi nærmet oss redet fløy begge foreldrene opp og etter litt seiling, satt de seg i noen tørre trær et stykke fra redet. Redet ja, det var vel som de fleste andre ørne-reder, vanskelig å komme til. Det lå i en Furu, helt på toppen med panorama utsikt til fiskefeltene i fjorden. Det lå ikke så langt oppe og fra sjøen, men det var ikke lett å komme til. Vi så snart at for å komme over redet, måtte vi klatre.

 Eneste veien opp, var i en kløft mellom to fjellhøyder. Her hadde det vokst endel trær og lignende. Vi måtte krype - klatre - krabbe + at det var ganske bratt. Opp kom vi etter mye strev og plutselig så var redet rett under oss. Panorama utsikt til reirskåla, men jeg hadde problemer med å se at det var noe oppi. Det er jo ikke noe her, sa jeg til Glenn. Jo da, det skal være tre unger der, sa han. Ganske riktig når jeg så etter, lå det tre unger helt flatt i redet. Godt kamuflert tenkte jeg. Hele tiden mens vi klatret opp til fjellhylla vi nå var på, fløy mor og varslet over hodene på oss.

Vi trakk oss litt tilbake for å roe oss litt og etter en stund så vi mor fly opp og satt seg i et tørt tre ganske langt vekk. Glenn tok kikkerten og sannelig, der satt både far og mor i samme treet. Noen flotte fugler som jeg personlig ikke hadde vært så nærme før. Hadde bare sett dem på langt hold i kikkert og linse. Etter å ha fått fram fotoutstyret, var jeg klar til Fiskeørn foto. Jeg la meg ned i lyngen med linsa rettet mot reirskåla. Straks var ho mor på vingene for å se hva jeg holdt på med. Ho svevde rundt over oss en stund, men når ho så at vi lå stille forsvant ho opp i et eller annet tre. Tiden gikk og etter en stund, ble ungene utolmodige og begynte å bevege seg litt på reirskåla. Ingen lyder fra ho mor og dermed fritt fram for å strekke på vinger og ben.

Dette var øyeblikket jeg hadde ventet på. Det var nå jeg kunne få de gode bildene. Den ene vingen strekt ut over de andre to ungene, hodet opp for å se utover reirkanten, få oversikten over hvor "fienden" var henne og hvor mor var henne. Snart satt flere av dem og flakset med vingene, stelte fjærdrakten osv. Når vi begynte å bevege oss igjen, var mor på vingene og ungene lå flate som om det ikke var noen der. Glenn tok seg en tur med kikkerten for å sjekke om det kunne være andre rovfugler i nærheten. Han måtte høyere opp. I mellomtiden hadde jeg beveget meg lenger ned og nærmere redet. Fikk nå tatt endel nærbilder av ungene + noen bilder av en urolig mor som fløy over meg og varslet. Når jeg skulle opp fra hylla jeg hadde klatret ned på, var det umulig for meg å komme opp igjen. Med andre ord: Jeg satt fast!!  Etter en tid kom Glenn tilbake og vi fant ut at jeg kunne komme meg over til an annen hylle dersom jeg gikk på noen grasstuster som hadde satt seg fast langs skråfjellet. Glenn satt seg på den andre fjellhylla, strakte ut den ene hånden mens jeg forsiktig gikk på grasstustene. Straks jeg hadde fått kontakt meg handa til Glenn, gikk det fort over på den sikre siden. Jeg var berget!!  Det var nå på tide å dra hjem. Turen tilbake var noe enklere, men dog strevsom. Så fort vi kom over på den andre siden av bukta, var mor på plass i redet og matet de sultne ungene. Det hadde vært en flott tur med kjempefint vær og jeg tenkte at jeg skulle nok ha en tur dit igjen.

Har vært to turer til hos Fiskeørnen etter dette, men da alene. Det er interessant å se hvordan ungene ter seg på reiskåla, når mor gir signal om fare, når båtene kommer kjørende for å fiske i nærheten, når båtene kommer rett under redet og når ungene føler seg trygge og begynner med vanlige gjøremål. Fikk dessverre ikke oppleve at de voksne kom flygende inn på reirskåla, men fikk tatt noen bilder når mor fløy over oss. Hørte også når mor slo ned i sjøen etter fisk, men ikke noe bilder da det var trær i veien. Småbåtene som var under oss fisket etter makrell og etter hylene å bedømme, fikk de endel. Det er nok en grunn til at Fiskeørnen har slått seg til akkuratt her og det er at fisken ikke er så langt unna. Det viser seg at under redet langs land, går det en strøm i vannet og i strømmen trives flere fiskeslag. Naturen er underlig og mangfoldig. Så hadde jeg opplevd nok en flott rovfugl i norsk natur.      

Nylig har jeg vært i Hubroens rike og disse bildene får du senere i sommer om du følger med på min blogg!!