Ringmerking av kattuglene

 Her er "ringmerkingsgjengen". Morten, Glenn, Arve, Johanne, Amalie, Jonas, Patric og undertegnede. Været var bare topp, sola skinte og alle var i godt humør. Det var nok barna som var mest spent, men vi kjente spenningen vi voksne også. Den første kassa var det en unge i, det hadde Arve funnet ut  og vi synes alle at det burde minst vært to. Fordelen var at den ene fikk det stort sett som den ville, den var enebarn.

 Det var Arve som fikk æren av å prøve å fange ho mor. Han hadde en stor hov som han forsiktig la over kassehullet mens han banket på kassa. Jeg sto klar til å forevige øyeblikket om ho lå i kassa og sannelig der kom ho ut og rett i nettet. Ho ble så forfjamsa at ho gjorde i buksa som ho ikke hadde og dermed gikk det rett gjennom nettingen i hoven og ned på bakken. "Dett var dett"!

Her er barnegjengen som følger spent med.

Nå er det spesialisten sin tur. Han tar godt vare på ho mor og her viser han henne fram for alle oss andre. Han veier henne og måler vingen. Så forteller han litt om hvordan kattugla skifter fjær. Han påstår endog at kattugla kan se 100x bedre enn oss mennesker. Det er jo ikke så rart at den ser så godt i mørket da, synes vi.

 Her viser Morten den fine vinga og de fine fjærne ugla har. Det ser nesten ut som om ho mor synes det er godt og har lyst til å sove. Det er jo ikke så rart for vi vekket henne fra søvnen.

Første kontakt med ugla. Det er litt nifst, men de tøffeste våger seg fram.

 Her er Johanne hun koser med den lille ugleungen. Hun er vant til dyr og hjemme har hun kattene Molly og Linus. Av og til er hun på besøk hos Trio og koser med han. Det virker som om ugleungen trives godt hos henne.

 Her er Jonas. Han ser ut til å kose seg skikkelig med den lille ungen. I fjord fikk han se ungene som hadde klatret opp i et stort eiketre ved veien og vi hadde problemer med å forstå at de små nøstene hadde klart å klatre så høyt opp i dette store treet.

 Her er Amalie hun er storesøster til Jonas. Det ser nesten ut som om den lille ugla har lagt seg bakover og at hun klør den på magen. Det virker som de koser seg. Det var et problem når hun skulle levere den fra seg, de skarpe klørne hadde satt seg fast i buksa hennes. Med litt hjelp så kom hun fri og levere ugleungen til Morten.

Først tok Morten den lille og la på plass, satte lokket på kassa og så puttet han forsiktig ho mor inn i kassa gjennom hullet. Vi var spent på om hun ville godta dette. Jeg sto klar til å ta bilde i tillfelle hun hoppet ut, men intet sjedde og hun ble der.

 Nå er vi ved kasse nr to. Det var Glenn som skulle se om ho mor var inne, men det ble bom. Når vi skulle sjekke kassa, ble vi veldig overrasket. I kassa var det fire unger. 100 prosent uttelling. Fire egg - fire unger. Ettersom Morten tok ungene ut av posen han hadde lagt dem i, la han dem på bakken. Når alle var ringmerket og veid, så vi at det var stor forskjell på størrelsen på ungene. Det var "minstemann" som ble mest populær. Alle skulle holde dette lille nøstet og kose med den.

 Også Patric ville holde den lille. Han var ikke lite kry etterpå. Den gjeveste fuglen for Patric er Skarven, men Kattugla er ikke så verst den heller.

 Her er en av de små som har satt seg.

Tre av de små kattugleungene hviler på marka, men den fjerde var i et eller annet fang og koste.

 Her går det på fugleprat. Må benytte seg av anledningen når vi har en slik "spesialist" som Morten.

 Her er ungene vel plassert i kassa igjen og vi har gjennomført ringmerkingen for i år. Morten ser fornøyd ut og det samme var jeg.

 På vei hjem fant barna et gammelt leirbål og de lurte på om vi hadde fyrstikker. Det hadde vi ikke, men det ble et fint bilde av firkløveret.

Til slutt viser jeg et nærbilde av ho mor. Ugla er for mange en mystisk fugl. Den er endel ulik de andre fuglene, du hører ikke når den flyr, den er ute om natta når andre sover osv. Den er den mest kjente av alle ugler og nok den enkleste å få kontakt med. Nå blir det spennende, om vi lever og har helsa, å se neste år om det er den samme ugla som kommer tilbake til kassa. Så takker jeg alle som var med på turen og denne fine opplevelsen. Hilsen Knut