Endelig fant jeg Rødstjerten.

 Endelig fant jeg Rødstjerten. I boka står det at den hekker stort sett i hele Norge, men jeg har prøvd å kalle på den mange ganger uten hell. Så i våres kom jeg til å nevne for en bekjent av meg at jeg skulle så gjerne hatt bilde av Rødstjerten. Det er ikke noe problem, den hekker på ei hytte vi har i Eiken sa han. Søndag var jeg og fikk anvist vei til hytta og mandag formiddag var jeg på vei. Var veldig spent på om jeg fikk bildene, var den sky eller var den lett å komme inn på? Vel framme ved hytta så jeg kassa den hekker i og snart så jeg fuglen. Kledde meg i kamuflasjeklær og satt meg stille ned og ventet. Snart ser jeg hannen i treet som kassa henger i, men han holder seg i bakgrunnen. Hunnen derimot kommer rett til kassa, setter seg på en grein over kassa og flyr så inn. Jeg skjønner snart at i dag vil jeg bli skuffet. Hannen som er den fineste av dem er veldig sky og holder seg på avstand. Jeg klarer ved to anledninger å skyte den, men er ikke sikker på at bildene blir så bra. Hunnen derimot lar seg fotografere mange ganger. Jeg må til og med bruke blitz, da den sitter i motlys og den reagerer ikke på blitzen.

 Dette er det beste bildet av hannen som jeg fikk. En vakker fugl, bare så synd det ikke ble flere. Svært ofte er det hunnen som er den mest sky, men ikke her. Rødstjerten har to kull. Dette er det andre kullet og ungene er just kommet ut av eggene.

 Her er en unge fra det første kullet. Jeg tok meg en tur rundt i skogen og lokket. Det var da jeg fikk besøk av ungene og de var veldig nysjerrige.

 Her er greina som stikker ut rett over kassa. Svært ofte er det her fuglene setter seg før de flyr inn. Det er da jeg må skyte og det ble noen skudd fra denne plassen og fra forskjellige vinkler.

 Den samme greina og her kan dere se den flotte stjerten den er oppkalt etter. Egentlig så synes jeg hunnen er flott hos Rødstjerten og er veldig begeistret for det første bilde i dette innlegget.

Her er kassa og mor har just kommet for å se til ungene sine.
Jeg var litt skuffet da jeg dro fra Rødstjerten, men når jeg kom hjem og fikk sett bildene, falt jeg mer til ro. Kanskje tar jeg en tur til opp og besøker familien igjen. En ting er sikkert, det var en flott fugl og jeg er heldig som har møtt den.