Ungfuglen har overtatt Åteplassen

 Det er like spennende hver morgen jeg kommer til Åteplassen. Hva skal skje i dag?? Kommer Hauken eller kommer begge to?? Som dere leste i siste innlegg så er det to Hauker på Åteplassen. En voksen hann og en ungfugl. Sist fortalte jeg om kampen mellom disse to og hvordan den voksne hannen vant over ungfuglen. Hannen er veldig sky og tåler ingen bevegelse fra Åtebua før den tar til vingene. Siden sist har jeg bare hatt hannen nede en gang og det var kort. Selv om den ikke er nede, er den i nærheten. Når ungfuglen sitter nede, kan jeg høre den gaper i nærheten.

 Siden siste innlegg har jeg hatt ungfuglen nede alle gangene jeg har vært på Åteplassen, så nær som en gang. Den har ikke vært så lenge nede av gangen, men den har kommet. De siste gangene har den endret seg og nå tar den tid og sitter og spiser i timesvis. Ja det er så ille at jeg må prøve å skremme den uten at den oppfatter at det er mennesker i bua, når jeg skal hjem. Det har gått bra til nå, for neste morgen er den der igjen.

Ville gjerne hatt hannen nede, da den er så vakker. Den flotteste Hønsehauken jeg har sett. Har fått endel bilder av den, men Willy har ikke fått så mange. Vi håper hver gang vi er der oppe at den skal komme.

Det er ikke så mange rovfugler vi ser så derfor håper vi på litt action når de først kommer. Vi mener det er Kongeørn i nærheten, men ser ikke noe til den på Åteplassen. Lurer på om det er bua som er litt for synlig og det har vi tenkt å gjøre noe med. I morgen skal Willy, Glenn og jeg opp for å dekke til bua. Vi er spent på om det har noen virkning eller om det er andre ting som gjør at Musvåken, Ørnen og andre rovfugler ikke viser seg.

 I mellomtiden får vi kose oss med ungfuglen. I dag morges kom den susende over Åteplassen mens det ennå var mørkt og satt seg oppe i furua. Der satt den lenge og bare loddet stemningen. Torde ikke røre apparatet, så jeg bare ventet på neste trekk. Det var ikke ordentlig lyst ennå, så jeg kunne ikke følge blikket dens. Så at Svarttrosten hadde våget seg fram og satt på en grein. Ekornet torde også å vise seg og jeg bare ventet på at nå kom snart angrepet. Så hauken krøke seg sammen oppe på greina, like før angrepet. Så skjedde det, men ikke som jeg hadde forventet. Den seilte ned på en stokk 6-8 m fra meg. På stokken som jeg hadde festet ei høne siste gangen jeg var oppe. Så seg godt omkring igjen og begynte å spise. Ingen tvil, den var sulten. Her satt den og spiste i flere timer. Noen action bilder ble det også, for innimellom prøvde den å ta med seg høna. Resultatet ble at Hauken plutselig lå på bakken og så var det opp igjen. Høna var tjoret ganske bra så ingen unnasniking her nei.

 Den ene gangen jeg var oppe på plassen, kom Hauken med et lynangrep på ekornet. Var sikker på at nå var dagene til ekornet talt. Hørte hvordan vingene slo i veggen på bua og ekornet lagde noen veldige lyder. Så hørte jeg Hauken forsvant, men hørte også murringa til ekornet og det kom fra gulvet under Åtebua. Smarting, ekornet hadde gjemt seg under bua.

Jeg snakker endel om furua, stokken, den nye stokken osv. En gang i nær fremtid, skal jeg vise dere et bilde av Åteplassen sett fra bua. Kan være greit for dere å se hvordan den ser ut.

 Landskapsbildene denne gangen er fra "Blindleia", en sjøstrekning mellom Kristiansand og Lillesand. Her er det vakkert og tenkte det kunne varme med noen sommerbilder i den kolde vinteren. Har kjørt denne strekningen to ganger med båt og det var fantastisk. Vi ble servert "Ræger fra Sørlandet" og det var godt.