Hønsehauken og flere andre fugler på Åteplassen.

 Det var i ferd med å bli vår her sør, da kong vinter plutselig skulle vise sine krefter. Det kalles kanskje Vibe-ria som de sier her på Sørlandet.
Denne dagen som de første bildene viser, så snør det. Det skaper en spesiell stemning. Om Hønsehauken liker det kan jeg ikke si, men den strevde for å få frem noe åte som lå under snøen. Det var to nye høner som var festet til stokkene, men den minnes fra dagen før at Willy hadde festet en høne nede ved den ene stokken. Det ble et fint bilde når snøføyka sto rundt den.

 Når hauken kom på morgenen satt den seg oppe i furua og der satt den lenge og bare følte på stemningen. Det ble litt morgenstell også, hadde tydeligvis ikke rukket å gjøre seg ferdig der den overnattet. Så hoppet den ned på fjellet og begynte å rote i snøen. Det var ikke så lett for det hadde kommet endel snø iløpet av natten.

 Småfuglene har nok hatt en hard vinter i år. Skulle kanskje tro vi har holdt liv i noen her oppe på toppen.
Det er greit å ta et overblikk før de hopper ned på matplassen. De sitter så kjekt sammen og venter.

Kjernebiteren er ikke den første fuglen på Åteplassen. Som regel kommer den ikke før utpå formiddagen, men da kommer det en flokk.

 Svartmeisen er en av de minste fuglene på plassen, men det vil ikke si den er den veikeste. Her er den i kamp med storebror Kjøttmeisen.

 Når Hønsehauken ankommer, opphører alt annet og det blir stille på Åteplassen. Det er ikke noen annen som tør å heve røsten og enhver finner en trygg plass. Først når hauken setter seg til å spise tør de dristigste komme fram. Etterhvert følger de andre på. Leer hauken seg uvanlig, er plassen blåst for fugler. Respekt kan man kalle det eller at man har livet kjært.

 En av de siste gangene jeg var oppe på Åteplassen var jeg så heldig at jeg fikk festet en slåsskamp mellom to Dompap-hunner til minnebrikka.
Det vil si det var vel ei av hunnene som kanskje hadde en dårlig dag.

 Det var den som først satt på pinnen som tydeligvis ikke likte at en annen kom og satt seg ved siden av. Uten forvarsel gikk den ene hunnen til angrep på den andre. Hun ble så overrasket at hun holdt på å dette av pinnen.

 Det er best å ta vingene fatt for denne har nok hatt en dårlig dag.

Sist jeg var oppe på  Åteplassen, hadde jeg med meg Dag. Vi hadde lenge snakket om å ta en tur og nå i påska hadde han fri. Det var endel snø så vi stavret oss oppetter snøstien tidlig på morgenen. Det blir jo så tidlig lyst nå og det er viktig å komme på plass før fuglene kommer. Hauken kom tidlig, men så har den nok sett en bevegelse og følte at her var det nok ikke så trygt. Til vår store skuffelse så stakk den. Spørsmålet var nå: Kommer den tilbake eller var det alt for i dag?
Det gikk noen minutter ja, men så satt den her igjen. Denne gangen satt vi helt stille og lot den roe seg. Snart var den igang med å spise og etterhvert kom det flotte morgenlyset. Som dere ser så ble bildet ganske så bra.

 Litt senere på dagen når voksenfuglen hadde dratt, kom ungfuglen inn for landing. Dessverre var det en som var litt for rask på avtrekkeren og der for den igjen. Beklager Dag. Dag synes Åteplassen var bedre enn han hadde trodd og var godt fornøyd med bildene han hadde fått.

Ekornet lever farlig om dagen. Når Dag og jeg var oppe, var det på nære nippen. Utrolig nok har det gått bra i hele vinter.

 Trostene har økt i antall på plassen den siste uka. Det er mye knuffing mellom dem, men det ser ut for å være ei stor ho som tar grep og ordner opp.

Med dette siste bildet av blåmeisen vil jeg ønske dere alle, enten det er i Norge eller et annet land:

GOD PÅSKE til dere alle.
Vær forsiktig og ta vare på hverandre.

Påskehilsen fra Knut